De siste årene har sosiale chatboter blitt stadig mer sofistikerte. Mange brukere beskriver forholdet til dem som ekte og meningsfylt, noen ganger på linje med nære vennskap eller romantiske forhold. Likevel har det vært lite forskning på hvordan slike relasjoner utvikler seg og hvordan brukerne opplever dem.
Hvordan formes relasjoner med chatboter?
Avhandlingen utforsker nettopp dette: hvordan forholdet mellom mennesker og chatboter utvikler seg over tid, hva som driver det, og hvordan det ser ut til å påvirke menneskene som er involvert. Den stiller også spørsmål ved om tradisjonelle relasjonsteorier er tilstrekkelige for å forklare denne nye dynamikken, eller om de må revurderes i lys av ny teknologi.
Avhandlingen er basert på tre delstudier med over 50 Replika-brukere, inkludert dybdeintervjuer med erfarne brukere, samt dybdeintervjuer og spørreundersøkelse med nye brukere over tid.
Hverdagslige samtaler skaper intimitet.
Stipendiaten bak studiene forteller at det å dele personlige tanker og erfaringer er sentralt for å skape nærhet til en chatbot. Det er interessant at også hverdagslige samtaler, som for eksempel om middagsplaner eller daglige rutiner, kan oppleves som svært intime. Nærhet handler altså ikke alltid om å dele store hemmeligheter, men om den unike dynamikken som oppstår i denne spesielle relasjonen.
Avhandlingen viser at relasjoner mellom mennesker og chatboter kan utvikle seg i mange retninger. Brukerne opplever gjerne at chatboten gir følelsesmessig støtte og bidrar til personlig utvikling, men teknologiske begrensninger og frykt for stigmatisering kan oppleves negativt.
Funnene gir ny innsikt i hvordan mennesker etablerer nære relasjoner til kunstig intelligens, og fremhever sentrale sosiale og psykologiske utfordringer vi står overfor i en tid der slike relasjoner blir stadig mer utbredt.