Kognitive funksjoner som verbal innlæring, tempo og motorikk viser seg å være særlig påvirket av lavgradig betennelse både i kropp og i hjerne. Tidligere studier har vist at noen personer med schizofreni og bipolar lidelse presterer svakere på nettopp disse kognitive funksjonene. Selv om årsakene til kognitiv svikt ved psykiske lidelser er sammensatt, spekuleres det i at immunsystemet kan være involvert. Populasjonsstudier har vist at hyppige infeksjoner under svangerskapet eller tidlig barndom kan påvirke hjernefunksjon og øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser. UnderCOVID-19 pandemien så vi at mange ellers friske personer fikk langvarig kognitiv svikt etter infeksjon med viruset. Mange vil også kjenne seg igjen i at feber gjør at det blir vanskelig å konsentrere seg, man blir tregere og husker dårligere. Immunsystemet er ikke bare aktivt ved betennelse – det er aktivt hele tiden og sørger for å opprettholde balanse i mange viktige hjernefunksjoner. Rollen immunsystemet har for våre kognitive funksjoner, både i sykdom og i helse, er derfor et viktig tema i forskningen akkurat nå.
Studiene, som inngår i en ny doktorgradsavhandling ved Psykologisk Institutt, har vært et stort tverrfaglig samarbeid ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Studiene er unike fordi de har vært blant de første i verden som har undersøkt et bredt spekter av betennelsesmarkører og kognitive funksjoner i et stort utvalg av personer med og uten psykiske lidelser, og fulgt de over tid. Studiene har blant annet avdekket potensielle immun-relaterte mekanismer som er involvert, både i kroppen og i hjernen. Dette styrker kunnskapen om sammenhengen mellom kropp og sinn. Forskerne fant også at en gruppe personer med alvorlige psykiske lidelser, uavhengig av diagnose, hadde vedvarende kognitiv svikt og lavgradig betennelse over tid. Håpet er å kunne tilby skreddersydd behandling for denne gruppen i fremtiden.