Maren Kopland har forsket på spiseforstyrrelser og barndomstraumer. I sitt forskningsarbeid har hun funnet at pasienter med spiseforstyrrelser og barndomstraume endrer seg ulikt fra pasienter med spiseforstyrrelser uten barndomstraume. I den randomiserte kontrollerte studien har Kopland fulgt 130 pasienter gjennom døgnbehandling av spiseforstyrrelser på Modum Bad. Pasientene har mottatt enten kognitiv terapi eller medfølelsesfokusert terapi.
I hele utvalget fant Kopland at nedgang i kroppens betydning for selvbilde, angst og depresjon predikerte bedring i spiseforstyrrelsessymptomer. Undersøkelse av gruppene av pasienter med og uten barndomstraume separat, viste at en nedgang i kroppsfokus og angst var viktigst for generell endring hos pasienter uten barndomstraumer. For pasienter med barndomstraumer var nedgang i håpløshet for fremtiden og vektmisnøye, samt økning i selvmedfølelse, viktig for generell endring i terapi.
Gjennom nye statistiske metoder bidrar studien til kunnskap om viktige prosesser i terapi og mulig viktige fokusområder for å oppnå bedring hos pasienter med spiseforstyrrelser med og uten traumebakgrunn. Det var få forskjeller mellom terapiretningene. Forskjellene i terapiprosesser ser i stor grad ut til å henge sammen med om pasientene har traumebakgrunn eller ikke. Studien bidrar til å belyse hvorfor pasienter med spiseforstyrrelser og barndomstraumer historisk sett har hatt mindre utbytte av terapi. Dette kan skyldes at spiseforstyrrelsen fungerer som en måte å håndtere kroppsliggjort skam og lav selvfølelse på. Funnene understreker derfor betydningen av å undersøke endringsprosesser hos pasienter med både spiseforstyrrelser og traumebakgrunn gjennom terapiforløpet.