Tidligere forskning har vist at individuelle forskjeller i grunnleggende musikalske trekk, som gehør og rytmeforståelse, påvirkes av både gener og miljø. Denne avhandlingen utforsker andre, potensielt sentrale musikalske trekk, spesielt musikksensibilitet – som beskriver en grunnleggende disposisjon for å oppfatte og respondere på musikkens følelsesmessige og estetiske uttrykk – samt motivasjon for musikkbruk, det vil si i hvilken grad man primært benytter musikk for eksempel til følelsesregulering eller for å kjenne på sosial tilhørighet.
Ved hjelp av et etablert spørreskjema som måler musikksensibilitet gjennom fire subskalaer, fant forskerne støtte for et overordnet musikksensibilitets-konstrukt. Videre ble det avdekket at både musikksensibilitet og motivasjon for musikkbruk påvirkes av arv og miljø, og er nært knyttet til mer generelle personlighetsstrekk, der felles genetiske faktorer viste seg å være av særlig betydning. Spesielt fremsto åpenhet, som omfatter kreativitet, nysgjerrighet, følsomhet og estetisk sans, samt empati – evnen til å forstå og dele andres følelser – som sentrale trekk. Disse funnene belyser den substansielle tolkningen av de to musikalske disposisjonene, samt indikerer at de springer ut fra dypere trekk i menneskenaturen og dermed bør forstås i en bredere kontekst av generell personlighet, snarere enn som isolerte trekk. Videre oppmuntrer arbeidet til videre forskning for å oppnå en mer inngående forståelse av disse konstruktene, spesielt med hensyn til hvordan de henger sammen og deres relasjon til andre relevante kriterier.