Psykoterapi er effektivt i å redusere mentale helseproblemer for gjennomsnittspasienten. Likevel er det slik at ikke alle pasienter opplever bedring. En betydelig andel pasienter rapporterer at dere symptomer ikke har endret seg eller har økt etter endt behandling. Tilbakemeldingssystemer foreslås som et verktøy for å fange opp disse pasientene og dermed gi bedre hjelp til de som trenger det. Tilbakemeldingssystemer er systemer for innsamling av informasjon som handler om pasienten og videreformidling av denne informasjonen til terapeuten, pasienten selv eller andre som skal bistå.
Doktorand Kristian Rognstads avhandling tar for seg effekten av tilbakemeldingssystemer og forhold som skal til for at de skal ha ønsket effekt. Gjennom systematiske litteraturoppsummeringer gir avhandlingen kunnskap om hva slags effekter man kan forvente av tilbakemeldingssystemer og en oversikt over tiltak tidligere forskning har gjort for å sikre effektiv bruk av tilbakemeldingssystemer. Gjennom analyser av data hentet inn ved en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk gir avhandlingen forslag til hvordan man kan måle sentrale aspekter ved psykisk helse hos barn og unge.
Rognstad fant at tilbakemeldingssystemene i de publiserte studiene hadde en positiv effekt når de ble brukt som et tillegg til vanlig terapeutisk praksis, i form av at pasientene fikk større symptomlette, bedre livskvalitet, og en bedre terapeutisk allianse. Videre rapporterer avhandlingen om at forskningsfeltet for tilbakemeldingssystemer i liten grad har hatt fokus på implementeringsfaktorer og at systemene ofte er underutnyttet av behandlere i de identifiserte studiene.
To svært korte spørreundersøkelser, Brief Problem Monitor (BPM) og Behavior and Feelings Survey (BFS), utviklet for å måle sentrale dimensjoner for psykiske vansker hos barn og unge ble evaluert. Disse målenes krever relativt lite av pasienter og foresatte da de tar kort tid å fylle ut, og kan følgelig være nyttige å bruke for gjentatte målinger i tilbakemeldingssystemer. Både BPM og BFS viste seg å være tilfredsstillende pålitelige mål for formålet.
Avhandlingen viser at tilbakemeldingssystemer kan ha en positiv innvirkning på kliniske resultater. Disse effektene var spesielt merkbare i en undergruppe pasienter som var predikert å normalt ha lite utbytte av terapi, noe som antyder at tilbakemelding forbedrer behandlingseffekten ved å hjelpe terapeuter med å nå pasienter som ikke responderer på vanlig behandling. Tidsbesparende og lite belastende innsamling av data om psykopatologi virker mulig basert på lovende indikasjoner på pålitelighet og gyldighet av BFS og BPM. Imidlertid viser litteraturen om MFS at terapeuter utnytter tilbakemeldinger i utilstrekkelig grad, noe som understreker behovet for en økt forståelse av implementering av tilbakemeldingssystemer. Avhandlingen gir en oversikt over prosess- og implementeringselementer som anvendes innen feltet. Oversikten viser at selv om mange fornuftige ideer er blitt fremsatt, har begrenset oppmerksomhet blitt viet prosess- og implementeringselementer i de fleste studiene.