I sin doktorgradsavhandling har psykologspesialist Jan-Vegard Nilsen undersøkt hvordan familiebasert døgnbehandling for anoreksi – hvor familiemedlemmer legges inn sammen med den unge – erfares av de som er innlagt. Forskningen er basert på dybdeintervjuer av 37 tidligere innlagte ungdommer, 14 foreldre og 10 søsken. Deltakerne har det til felles at de alle har vært innlagt ved Regional Seksjon Spiseforstyrrelser, Oslo Universitetssykehus – en spesialisert døgnenhet som siden 2008 har tilbudt familiebasert døgnbehandling, en behandlingsform der foreldrene får en langt mer aktiv rolle enn ved tradisjonelle døgninnleggelser.
Med sitt «innsidefokus» bidrar studien med kunnskap om hvordan familieinnleggelser for anoreksi erfares fra brukernes perspektiver. Dette er viktig, fordi brukererfaringer representerer en svært viktig kunnskapskilde, kunnskap som kan gjøre oss bedre i stand til å utvikle mer effektive samarbeid og behandling som virker over tid.
Forskningen – som formidles i 4 vitenskapelige artikler – tyder på at det å tilby familieinnleggelser er en klok måte å organisere behandlingen på. Både de unge pasientene og familiemedlemmene beskriver at familieinnleggelsen kan ses på som et mulighetsrom – et rom hvor familiene kan forene krefter, lære av hverandre og personalet og arbeide mer intensivt sammen for å få til varig bedring. Samtidig viser forskningen at døgnbehandling for alvorlig anoreksi er en svært kompleks behandlingssituasjon; krevende for både ungdommene, familien og de ansatte.
Oppsummert bidrar avhandlingen til å kaste lys over viktige diskusjoner om hvordan vi best kan optimalisere døgnsettingen for de som blir i behov av innleggelse på sykehus. Mange ungdommer med anoreksi får en så alvorlig sykdomsutvikling at de blir i behov av døgninnleggelse. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi best kan skape samarbeid slik at døgnoppholdene bidrar til varig bedring. Et av hovedfunnene i avhandlingen er nettopp nødvendigheten av samarbeid. Både ungdommene og foreldrene tar til orde for viktigheten av samarbeid og skreddersøm; for å erfares nyttig, må behandlingen tilpasses den enkelte.