Foreldreledet traumebehandling, der foreldre overtar deler av barnets behandling, under tett veiledning fra en terapeut, er en lovende men lite utprøvd behandlingsform både nasjonalt og internasjonalt.
Psykologspesialist Else Merete Fagermoen og kollegaer har i et doktorgradsstudium undersøkt foreldrenes rolle i en slik behandling; Trinnvis Sammen. Denne pilotstudien er den første studien som er gjennomført utenfor USA og målet med studien var å teste om metoden passet inn i en norsk kontekst. Resultatene viser at foreldrene kan lede og gjennomføre behandlingen med gode resultater for barna sine.
I studien deltok 82 traumatiserte barn i alderen 7-12 år og deres foreldre. Foreldrene var ikke årsak til barnets traume. Deltakerne mottok behandlingen som et lavterskeltiltak ved ordinære førstelinjetjenester i 11 norske kommuner.
Resultatene viste at foreldrene likte Trinnvis Sammen, og at det å overføre de terapeutiske oppgavene til foreldrene styrket foreldrenes evne til å hjelpe barna sine med traumerelaterte vansker. Det bedret også relasjonen til barna. De fleste foreldrene, også foreldre med mentale helseutfordringer som posttraumatiske stress-symptomer, angst og depresjon, gjennomførte behandlingen med gode resultater for barna. Foreldre med lavere utdanning hadde større risiko for å avbryte behandlingen, og kan trenge mer støtte til gjennomføring av de terapeutiske oppgavene. Foreldre som var plaget av skyld, skam og bekymring knyttet til barnets traume opplevde lavere grad av behandlingsrespons hos barna, og kan trenge mer hjelp til bearbeiding av disse følelsene ved oppstart av behandlingen. Både barn og foreldre opplevde bedring i egne symptomer i løpet av behandlingen, og ble gjensidig påvirket av hverandres bedring.
Forskerne mener at foreldre kan utgjøre en viktig, og så langt lite benyttet ressurs i traumebehandling for barn. De ser for seg at en lavterskel foreldreledet behandlingsmetode som Trinnvis Sammen kan bidra til at flere traumeutsatte barn kan få evidensbasert behandling på et tidligere tidspunkt, samtidig som foreldrenes evne til å hjelpe eget barn kan styrkes og relasjonen til barnet bedres.