Arbeidsminnevansker er en av de vanligste utfallene etter et hjerneslag, og kan inntreffe for så mange som 70 prosent. I sin doktoravhandling «Stroke and cognitive control: functional MRI, lesion characteristics and treatment response» undersøker psykolog og stipendiat Knut K. Kolskår gjennom tre ulike empiriske studier hvordan MR-baserte metoder kan hjelpe oss med å forstå og predikere kognitive vansker etter slag.
Bruk av ikke-invasive bildeteknikker som MR har de siste år økt vår forståelse av hjernen som et nettverk. Den første studien undersøker hvordan kognitiv funksjon henger sammen med innflytelse fra «kontroll-nettverk» i hjernen, og hvordan innflytelsen fra disse nettverkene utvikler seg gjennom sen barndom og ungdomstid mot voksen alder. Å forstå normalutvikling av kognitiv funksjon kan bidra til økt forståelse av sykdomsmekanismer som inntreffer ved et hjerneslag.
Den andre studien undersøker hvordan endringer i strukturelle nettverk i hjernen, kan henge sammen med kognitive utfall. Studien viser at om slaget rammer samme kontroll-nettverk som kom frem i artikkel en, både direkte og indirekte, kan kognitiv funksjon svekkes. Studien underbygger viktigheten av å undersøke både direkte og indirekte endringer av strukturelle nettverk når en skal predikere kognitive utfall etter slag.
Den siste studien undersøker hvorvidt hjernens aktivering under en kognitiv oppgave kan predikere hvem som vil oppleve bedring av data-basert kognitiv trening. 54 slagrammede gjennomgikk et tre uker langt kognitivt treningsprogram, kombinert med svak likestrømsstimulering. Alle deltagerne ble bedre på de oppgavene de trente på. Resultatene viste imidlertid ikke tegn til at funksjonell hjerneavbildning kan brukes til å si noe om hvem som oppnår de beste treningseffektene.
Samlet underbygger avhandlingen viktigheten av hjernens kontrollnettverk for kognitiv funksjon, og at slag-relaterte endringer som påvirker dette nettverket direkte og indirekte kan føre til kognitive vansker.