- Ungdomsårene er en periode av livet med store fysiske, sosiale og psykologiske endringer og mange nye utfordringer. Ungdomshjernen skiller seg fra både barnets og den voksnes hjerne, og modnes og gjennomgår store forandringer i denne perioden, forteller Irene Voldsbekk. Hun er stipendiat ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT).
Voldsbekk forteller at det er ungdomshjernens formbarhet som muliggjør vekst og tilpasning til voksenlivet, men at den samme formbarheten kan gjøre den sårbar for negativ påvirkning og erfaring.
- Formbarheten i hjernen kan utgjøre en viktig brikke i risikoen for å utvikle psykiske lidelser, sier hun.
Ekstra viktig periode
Voldsbekk understreker at vi i dag ikke vet hvorfor noen, og ikke andre, utvikler psykiske lidelser.
- Det vi vet er at symptomer på psykisk sykdom typisk oppstår for første gang i ungdomstiden eller tidlig voksen alder, samtidig med at disse endringene finner sted i hjernen. Vi tenker oss derfor at barne- og ungdomstiden er perioder av livet som er spesielt viktige å forske på, understreker Voldsbekk.
Hun håper at kunnskap om hvordan arv og miljø påvirker hjerneutvikling og psykisk helse i ungdomstiden kan gi oss informasjon, som på lengre sikt kan bidra til å utvikle bedre metoder for forebygging og behandling av psykiske lidelser.
Bidrar til å forstå hvordan ungdommene tenker
- Det skjer en eksplosiv modning i noen områder av hjernen før andre. Dette gjenspeiles i ungdommenes atferd, følelser og tanker på godt og vondt. Det er viktig å kunne noe om disse prosessene for å forstå hvordan det er å være ungdom, hvorfor de gjør som de gjør og tenker som de tenker, sier Anne Margrethe Myhre. Hun er barne- og ungdomspsykiater ved Det medisinske fakultet ved UiO.
Myhre understreker at ungdomstiden er en sårbar tid for debut av alvorlige psykiske lidelser og at vi har lite kunnskap om hvorfor noen blir syke og andre ikke.
- Ungdomshjernen er preget av det unge mennesker fra urtiden har hatt behov for: Å bli selvstendige, å kunne ta vare på seg selv og å tilpasse seg et voksenliv. Dette krever en hjerne som er kjapp til å lære og fleksibel med hensyn til å nyttiggjøre seg erfaringer, sier Myhre og tyr ordtaket: "Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det".
- Dette er et klokt munnhell som sier noe om hvor viktig hjernen er i forhold til alle utfordringer i livet. Motivasjonen for å ta vare på oss selv og ha det best mulig, sitter mellom ørene. Psykiske lidelser er selvfølgelig tett knyttet til hjernen, mens hvordan du takler stress, for eksempel, er viktig for utviklingen av mange livsstilssykdommer, understreker Myhre.
Forsinket start på voksenlivet
- De fleste psykiske lidelser debuterer i ungdomstiden, men mange må vente veldig lenge på hjelp og andre vet ikke at de har en psykisk lidelse før det har gått lang tid. Mange ender derfor opp med å få en ganske forsinket start på voksenlivet, og i mange tilfeller med dårligere forutsetninger enn sine jevnaldrende, sier Adrian Lorentsson. ,Han er kommunikasjonssjef i organisasjonen Mental helse ungdom.
Lorentsson påpeker at det kunne være fristende å tenke at vi skulle screenet alle, men understreker at diagnostisering i seg selv har lite for seg – om det fører til overdiagnostisering og overbehandling.
- Ungdomsårene er turbulente for de aller fleste, og en skal være forsiktig med å tro at alle turer på berg og dalbanen er en psykisk lidelse, sier han.
I Mental hele ungdom opplever de at de som tar kontakt først gjør det når «ting har lagt seg».
- De har altså fått lang erfaring med sin psykiske lidelse først. Mange får ungdomstiden utsatt og bruker lenger tid på å gjøre «voksenting» som å bli ferdig med utdanning, gjøre karriere og stifte familie, sier Lorentsson.
Han forteller at dette er årsaken til at de som barne- og ungdomsorganisasjon operer med en øvre aldersgrense på 36 år.
Rom for begge tilnærminger- både hjernen og det psykososiale
I Mental hele ungdom er de opptatt av hjernens betydning for psykiske lidelser.
- Hjernen spiller en åpenbar rolle. Vårt felt har vært preget av store ulikheter i tilnærmingen til forståelsen av psykiske lidelser. Som en reaksjon til den tradisjonelle psykiatrien, der biologien lenge har sittet i førersetet, har vi fått motstemmer som trekker fram det psykososiale paradigmet som forklaringsmodell. Det er ikke særlig produktivt å havne i den ene eller den andre grøfta, sier Adrian Lorentsson.
Han håper på løsninger som tar begge tilnærmingene på alvor.
- Det ene utelukker jo ikke det andre, og hjernen – og forskning på den – spiller en viktig rolle i hvordan vi kan få bedre forståelse av - og behandling for - psykiske lidelser, sier han.
Om hjernen i sentrum
Hjernen er i vinden. Regjeringen har laget en egen hjernehelsestrategi. Hjernerådet samler landets forskere på feltet og vår digitaliserte hverdag gir hjernen stadig nye utfordringer. Hva vet vi egentlig om hjernen? Hva er dens muligheter og begrensinger. I «Hjernen i sentrum» utforsker vi ulike problemstillinger der hjernen har betydning: Fra hukommelse og mental helse til søvn og livsstil.
Hjernen i sentrum 19.april 2023 : Søvn
Hjernen i sentrum 1.juni 2023: Demens
Hjernen i sentrum 20.mars 2023: Ungdomshjernen
Hjernen i sentrum 1.mars 2023: Hukommelse