Core Cognition of Reciprocal Altruism

I doktoravhandlingen «Core Cognition of Reciprocal Altruism» viser Joakim Haugane Zahl at menneskets forståelse for gjensidig samarbeid og takknemlighet oppstår allerede hos førspråklige babyer. Avhandlingen undersøker hvor grunnleggende forståelsen av gjensidig samarbeid er i menneskesinnet ved å teste babyers og førskolebarns intuitive oppfatning av slikt samarbeid. Gjennom eksperimenter med 600 babyer og 900 førskolebarn fant Zahl og hans kolleger at selv babyer som ennå ikke har et fullt utviklet språk, forventer at tjenester skal gjengjeldes. I tillegg reagerte babyene med positive følelser når de så noen «gjøre opp for seg» ved å dele tilbake til en giver, men med negative følelser når de så at en tidligere mottaker delte med noen andre enn den opprinnelige giveren. Dette indikerer at babyer gjør ulike proto-moralske vurderinger av mottagere avhengig om de gjengjelder tjenester eller ikke. Videre viser avhandlingen at babyer bruker uttrykt takknemlighet som et signal om hvem som vil gjengjelde en tjeneste: De forventer at en person som viser takknemlighet vil gjengjelde tjenester, men ikke en som er utakknemlig. Den samme forventningen ble også funnet hos førskolebarn, som bruker disse signalene til å avgjøre hvem de vil dele med. De bruker altså takknemlighet for å skille mellom partnere de forventer vil gjengjelde deres tjenester, og de som ikke vil dele tilbake. Barna velger dermed å samarbeide med personer som har uttrykt takknemlighet, da disse forventes å være gode samarbeidspartnere. Disse funnene utfordrer ideen om at gjensidighet kun er en tillært kulturell norm. I stedet tyder denne forskningen på at mennesker kan være født med kjernebegreper om gjensidig samarbeid som hjelper oss å vite når, hvordan, med hva og med hvem vi bør samarbeide – ferdigheter som kan legge til rette for å lære de kultur-spesifikke måtene å samarbeide på i samfunnet barn og unge vokser opp i.