Familiedannelse handler om mer enn overgangen til å bli forelder. Også det å bli besteforelder eller det å gjennomgå fertilitetsbehandling kan sette spor i helse, sykefravær, arbeid og inntekt.
Avhandlingen ser på familiedannelse gjennom ulike faser av voksenlivet. Den viser at foreldre gjennomgående har lavere risiko for psykiske lidelser enn barnløse. Samtidig har personer som ennå ikke har fått barn, den laveste risikoen. Dette tyder på at forskjellene ikke bare skyldes det å få barn, men også forskjeller i hvem som blir foreldre.
Også overgangen fra å være forelder å bli besteforelder påvirker hverdagen. Nye besteforeldre har færre legebesøk knyttet til psykiske plager og hjerte- og karsykdommer, men flere luftveisinfeksjoner. Både kvinner og menn jobber også oftere deltid og får lavere inntekt etter at de får barnebarn. Disse endringene er størst for bestemødre, noe som kan henge sammen med at de oftere bidrar med omsorg.
For noen blir fertilitetsbehandling en viktig del av veien inn i familielivet. Kvinner som ikke får barn etter behandling, oppsøker oftere fastlegen for psykiske plager og har mer sykefravær. Dette viser at både ønsket om barn og selve behandlingsforløpet kan få følger langt utover det å lykkes eller ikke lykkes.
Samlet viser avhandlingen hvordan familieoverganger påvirker oss gjennom hele livsløpet og på tvers av generasjoner. Virkningene er både positive og negative, men kvinner blir ofte mest påvirket.