Yvonne Severinsen

• Severinsen, Yvonne; Ystrom, Eivind; Eftedal, Nikolai Haahjem; Nygaard, Egil; Bekkhus, Mona & Viana, Karine Porpino [Show all 9 contributors for this article] (2026). Determinants of Parental Emotion Socialization Behaviors: Insights From a Large‐Scale Population‐Based Family Study. Scandinavian Journal of Psychology. ISSN 0036-5564. 67(4), p. 953–971. doi: 10.1111/sjop.70082. Full text in Research Archive Show summary

  ABSTRACT Parental emotion socialization behaviors (ESBs) are essential for child development and are typically understood as influenced by factors related to three domains: the parent, the child, and the family context. However, it remains unclear how parents' childhood experiences with ESBs should be represented within these conceptual frameworks. Addressing the complexity of ESBs, the present study examined predictors across three theoretically derived domains and additionally included parents' recollected ESBs as a parent‐level factor. Questionnaire data were collected from a large population‐based cohort of Norwegian mothers and fathers ( n  = 4207; 2460 mothers) with children aged 3 to 13 years ( M  = 7.4 years). Supportive and non‐supportive ESBs were examined separately through hierarchical regression models incorporating parent, context, and child factors. The three domains collectively accounted for 28% of the variance in supportive ESBs and 29% in non‐supportive ESBs. The results clearly emphasized parental factors, with parent gender and recollected ESBs being the most influential predictors. Other parent factors, such as perceived parenting stress, alcohol use, and the personality traits agreeableness and openness, also showed unique effects across both types of ESBs. Among contextual factors, education, income, and country of birth predicted non‐supportive ESBs but not supportive ESBs. Child age and birth order were linked with supportive ESBs, whereas only child age predicted non‐supportive ESBs. Findings highlight the importance of parent characteristics, particularly gender and recollected emotion socialization from the family of origin, in predicting current parental ESBs beyond contextual and child‐related factors.

• Amundsen, Vaarin; Gjesmoe, Amalie; Andreassen, Einar; Bølstad, Evalill; Severinsen, Yvonne & Viana, Karine Porpino [Show all 10 contributors for this article] (2025). Alcohol Use and Parental Socialization of Emotion in a Population-Based Sample. Parenting, science and practice. ISSN 1529-5192. doi: 10.1080/15295192.2025.2465988. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Jessen, Reidar Schei; Viana, Karine Porpino; Flatebø, Per; Severinsen, Yvonne; Bekkhus, Mona & Bjørk, Rune Flaaten [Show all 7 contributors for this article] (2025). Foreldrepraksis i Norge: Sluttrapport. Universitetet i Oslo. doi: https:/www.sv.uio.no/psi/forskning/prosjekter/foreldrepraksis-i-norge/publikasjoner/sluttrapport-korrigert-endelig-versjon-28.09.26.pdf. Full text in Research Archive Show summary

  På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har vi gjennomført en studie som fremhever tre hovedområder innen foreldreskap: hvordan foreldre forholder seg til sine barns følelser, variasjoner i foreldrepraksis i Norge, og kontekstuelle forhold som preger dette. Hovedformålet med studien er å gi innsikt i hvordan foreldre i Norge navigerer foreldreskapet sitt i et samfunn i endring. Vi benyttet en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data for å utforske foreldrestiler og følelsesorientert foreldrepraksis i Norge. Datamaterialet består av en spørreundersøkelse blant 5048 foreldre, syv fokusgrupper med til sammen 24 foreldre, 15 videoobservasjoner av samspillet mellom foreldre og barn og 10 individuelle semistrukturerte intervju med foreldre med lav sosioøkonomisk status. Det første hovedfunnet er at norske foreldre i det store og hele benytter foreldrestiler preget av støtte og varme fremfor kaos og tvang. Selv om det er variasjoner, for eksempel mellom fedre og mødre, går dette funnet på tvers av demografiske forhold som kjønn, kultur og sosioøkonomisk status. Foreldre beskriver hvordan de balanserer validering av følelser og grensesetting i en nordisk kontekts kjennetegnet av en barnesentrert oppdragelse. Det andre hovedfunnet er relatert til betydningen av foreldrestress. Foreldrestress henger sterkt sammen med foreldrestiler som innebærer avvisning, kaos og tvang og til barnets livskvalitet og negative atferd. Disse sammenhengene gjelder uavhengig av foreldrenes kjønn, kulturelle bakgrunn og sosioøkonomiske forhold.Imidlertid indikerer de kvalitative resultatene at kildene til foreldrestress kan variere avhengig av foreldrenes inntekt, utdanning og arbeidssituasjon. Mangel på tid og vansker med å kombinere intensivt foreldreskap og fulltidsarbeid ser ut til å være en utfordring. Foreldre med lav sosioøkonomisk status rapporterer bekymring for at dårlig økonomi hindrer deres barn i å delta på lik linje med andre jevnaldrende som årsaker til foreldrestress. Felles for foreldre på tvers av inntekt, utdanning og arbeidssituasjon er imidlertid en bekymring for ikke å tilby rammer for positiv utvikling for sine barn. På bakgrunn av funnene foreslår vi derfor tiltak som gir foreldre bedre tid med barn på ettermiddag og kveldstid, for eksempel at fritidsaktiviteter flyttes tidligere på dagen når barn ofte er på skolefritidsordning. Det bør også utredes for muligheter som gjør det enklere å ta mer del i barneomsorg i intensive deler av livet uten at dette går ut over arbeidsmuligheter på lang sikt. I tillegg foreslår vi å styrke de økonomiske støtteordninger for barnefamilier.

• Nygaard, Egil; Flatebø, Per; Severinsen, Yvonne; Andreassen, Einar & Bekkhus, Mona (2024). Resultater fra forskningsprosjektet Foreldrepraksis i Norge. Delrapport 1. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har vi gjennomført en studie som belyser to hovedområder innen foreldreskap: hvilke emosjonssosialiserende foreldrepraksis og foreldrestiler har foreldre i Norge, og hvilke sammenhenger har variasjoner i slik utøvelse av foreldreskap med faktorer hos foreldrene og barnas psykiske helse. Formålet med studien er å gi innsikt i hvordan foreldre i Norge navigerer i sitt foreldreskap. I denne rapporten utforskes foreldrestiler og emosjonssosialiserende foreldrepraksis i Norge ved å benytte to spørreskjemaer, henholdsvis PASCQ og CCNES, i tillegg til andre spørsmål om foreldrene og et av deres barn. Studien inkluderer 5 048 foreldre som enten a) er tvillinger, b) er født av tvillinger, c) er helsøsken født i utlandet, eller d) er foreldrenes (a til c) søsken eller partner. Analysen avdekker at foreldre generelt benytter foreldrestiler som innebærer støtte og varme fremfor kaos og avvisning. Tilsvarende rapporterer de også om at deres emosjonssosialiserende foreldrepraksis generelt er mer støttende enn ikke-støttende. Det observeres kjønnsforskjeller hvor mødre skårer noe høyere på foreldrestiler som inkluderer varme og autonomi og på støttende foreldrepraksis sammenlignet med fedre. Rapporten ser også på sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold og foreldrepraksis. CCNES viser negative sammenhenger mellom støttende foreldrepraksis og høyere inntekt og fulltids arbeid. Dette antyder at foreldre med lavere inntekt eller som ikke er i arbeid oftere rapporterer om støttende foreldrepraksis enn de med høyest inntekt eller fulltidsjobb. PASCQ viser sammenhenger i tilsvarende retning (men mindre) mellom sosioøkonomisk status og foreldrestiler med varme og autonomi. Funnene viser at foreldrestress er betydelig relatert til foreldrestiler som inkluderer mer avvisning, kaos og tvang. Vi finner også at avvisende og kaotiske strategier og bruk av tvang er forbundet med lavere livskvalitet og flere atferdsproblemer hos barn. Derimot er foreldrestiler som inkluderer mye varme assosiert med høyere livskvalitet hos barna. Resultatene understreker kompleksiteten i sammenhengen mellom foreldrestil og barnets utvikling. Det kreves ytterligere forskning for å forstå samspillet mellom foreldrepraksis, foreldrestress og barnas atferd. Funnene understreker behov for tiltak som støtter foreldre i ulike livssituasjoner. Bufdir og andre aktører innen barne- og familiepolitikk bør prioritere økt kunnskap om hvordan foreldreutøvelsen påvirker, og blir påvirket av, barna, samt tiltak for å støtte foreldre i stressende situasjoner. Dette inkluderer tilgang til rådgivning og støttetjenester, samt forebyggende tiltak for å redusere foreldrenes stress. Det er viktig å ta hensyn til kompleksiteten i familielivet og å evaluere effektiviteten av tiltakene for å sikre positiv utvikling hos barna.

View all works in NVA