Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Forskning
Årsrapportene fra instituttene og andre enheter ved fakultetet gir oversikter over forskningsprosjektene, samt det vitenskapelige personalets forskningspublikasjoner dette året.

Opplysninger om forskningsvirksomheten finnes på hjemmesidene på internett for de enkelte instituttene og enhetene.

Det foregår mange større forskningsprosjekter ved fakultetet og her presenteres ett fra hvert institutt:

Professorene Signe Howell og Marit Melhuus ved Institutt og museum for antropologi arbeider med et prosjekt som studerer slektskap og prokreasjon (reproduksjon) i Norge ut fra et krysskulturelt, komparativt og tverrfaglig perspektiv. Også områder i Sørøst-Asia og Latin-Amerika vil bli trukket inn i de empiriske studiene. Prosjektet tar sikte på å utvikle ny forståelse av slektskap allment, og bidrar til generell teoribygging i antropologi.

Førsteamanuensis Marianne Nordli Hansen, professor Trond Petersen og professor Arne Mastekaasa ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi startet i 1997 et større flerårig, NFR-støttet prosjekt om utdanning, arbeidsmarked og ulikhet. Hovedmålet med prosjektet er å få oversikt over viktige årsakssammenhenger med hensyn til:
1) Variasjoner i valg av skoler og fag i høyere utdanning,
2) Forholdet mellom rekruttering til skoler og fag i høyere utdanning,
3) Variasjoner i resultater av høyere utdanning, deriblant karakterer og deres betydning for lønn og karriere, og-
4) Forholdet mellom høyere utdanning og entreprenørskap. For å nå målsettingen vil det bli etablert et datasett basert på koplinger mellom ulike registre, og vil dermed utnytte gode, men lite benyttede, foreliggende data.

Professor Anton Steen ved Institutt for statsvitenskap leder det NFR-støttede prosjektet "Governance and Economic Development in Russia: the Role of the Elites" som startet i 1997-98. Andre deltakere er fra Moscow State University, the European University i St. Petersburg og fra NUPI. Formålet er å få mere viten om nye politiske og administrative styringsformer i Russland og hvordan måten det styres på har konsekvenser for økonomisk utvikling. Den sentrale antakelse er at elite-konkurranse og svakt utviklede demokratiske verdier på sentralt og regionalt nivå fører til en fragmentert styringsstruktur som gjør effektive økonomiske reformer vanskelig. Gjennom omfattende strukturerte intervjuer av sentrale og regionale eliter vil en analysere holdninger til reformer, og hvordan de henger sammen med politisk kultur, institusjonelle og økonomiske forhold.

Hjernefunksjon ved psykiske lidelser er et prosjekt satt i gang av Psykologisk institutt ved UiO i samarbeid med Universitetet i Bergen. Det har i de senere år blitt klart at mennesker med alvorlige psykiske lidelser ofte fremstår med svekket kognitiv funksjon. Hjerneundersøkelser har påvist anatomiske og fysiologiske forskjeller mellom hjerner til schizofrene pasienter og friske kontroll-personer. Funn fra prosjektet vil kunne kaste lys over art og omfang av kognitiv funksjonssvikt.

Arbeidsmarked og lønnsdannelse er ett av de sentrale forskningsfelt ved Sosialøkonomisk institutt. Av interessante prosjekter i 1998 kan nevnes: I de senere år har OECD beregnet nivået på den strukturelle arbeidsledigheten ved en spesiell metode, NAWRU-metoden. Ifølge NAWRU-metoden er økningen i arbeidsledighet i de nordiske land gjennom 1980- og 90-årene hovedsaklig av strukturell karakter.

Et forskningsarbeid av Steinar Holden og Ragnar Nymoen påviser betydelige svakheter ved OECDs metode. Holden og Nymoen viser også at det ikke har skjedd betydelige strukturelle endringer i lønnsfastsettelsen i industrien i de nordiske land, i motsetning til hva en skulle tro ut fra det NAWRU-metoden viser.

Notatet «Labor unions versus individualized bargaining with heterogeneous labor» er skrevet av Jon Strand under prosjektet «Sysselsetting og lønnsdanning» ved SNF-Oslo (nå Frischsenteret). Arbeidet er en teoretisk analyse som kaster lys over flere aktuelle komparative fenomener i moderne økonomier, blant annet følgende: - Hvorfor i noen økonomier praktisk talt alle arbeidere er fagforeningsmedlemmer (Skandinavia), mens i andre økonomier nesten ingen (USA); - Hvorfor er det slik at en stor andel med fagforeningsmedlemskap fortrinnsvis finnes i økonomier med små produktivitetsforskjeller, og med sterk progressiv beskatning; og at lønnsforskjeller er mindre blant arbeidere som ikke er fagforeningsmedlemmer, jo større andel av arbeidsstyrken i landet som er medlemmer av fagforeninger.

Priser

Eksternt finansiert forskning
Fordelt på 113 prosjekter disponerte fakultetet i 1997 21 mill i eksternt finansierte midler. 36 årsverk finansieres av eksterne midler, som utgjør ca 10% av de totale årsverkene som er utført ved fakultetet.

Forskerutdanning
Den organiserte forskerutdanningen ble etablert med opptak av de første kandidatene (studentene) på dr.polit og dr.psychol-programmene i 1986/87. Det har skjedd en økning av antallet kandidater ved fakultetet i alle årene siden etableringen. Ved utgangen av 1998 var det i alt registrert 203 aktive kandidater, og halvparten er kvinner. Det ble tatt opp 37 kandidater i 1998, ca halvparten av de som søkte om opptak. I 1998 disputerte 23 kandidater for doktorgradene ved fakultetet, 17 for dr.polit- og tre for dr.psychol-graden, mens tre avla dr.philos-graden. Det er en mindre nedgang for andre året på rad når det gjelder antallet disputaser. Det var også relativt få kvinnelige doktorander sammenlignet med de siste årene, 6 mot 10 (av 25) i 1997. I 1998 ble det bestemt å sette igang en nasjonal evaluering av forskerutdanningen i samfunnsfag, som blant annet vil ta opp gjennomstrømningen i dr.polit-studiene. Oversikt over kandidatene og tema for doktorgradskandidatene. Kurstilbud for doktorgradskandidater finnes i den nasjonale katalogen fakultetet adminstrerer på Internett.

Oslo Summer School in Comparative Social Science Studies
Oslo Summer School in Comparative Social Science Studies er det største tilbudet innenfor fakultetets forskeropplæring. Det ble arrangert for sjette gang i 1998, med i alt ni ukekurs fordelt på to uker i begynnelsen av august. Kursene blir gitt av anerkjente, internasjonale forskere innen fagområdene statsvitenskap, sosiologi, sosialøkonomi, samfunnsgeografi, sosialantropologi og pedagogikk. Av deltakerantallet på 191 i 1998 var ca. 1/3 fra Norge, 1/5 fra Norden for øvrig, 1/4 fra Øst-Europa (inkl Baltikum) og 1/5 fra resten av verden, stort sett Europeere. Antall søkere øker stadig. Sommerskolen er finansiert med støtte fra NFR og NorFA.