Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Forskning
Årsrapportene fra instituttene og andre enheter ved fakultetet gir oversikter over forskningsprosjektene, samt det vitenskapelige personalets forskningspublikasjoner dette året.
 

Opplysninger om forskningsvirksomheten finnes på hjemmesidene på internett for de enkelte instituttene og enhetene.
 

Det foregår mange større forskningsprosjekter ved fakultetet og her presenteres ett fra hvert institutt:

Ved Institutt og museum for antropologi er førsteamanuensis Christian Krohn-Hansen innvolvert i foskningsprosjektet Makt og legitimitet: Politisk kultur i Den dominikanske republikk. Prosjektet innebærer undersøkelse av aspekter ved dominikansk politisk liv - især av statsbygging og nasjonal identitet. Forskningen bygger på antropologisk feltarbeid i landet (15 måneder, i 1991-92 og 1997) og på arbeid med et bredt spekter av skriftlige kilder. Hovedmål er å søke å bidra til å kaste lys over følgende spørsmål: Hvordan kan politikk, eller det politiske, best begrepsfestes og undersøkes komparativt? Hvordan forstår en makt og politisk vold komparativt? Hvordan kan, og bør, antropologi og historie kombineres?

Professor Karin Widerberg ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi leder prosjektet "Trøtthet(-ens sosialitet ) - kultur, tradisjon og forandring; utfordringer ved inngangen til neste årtusen - et sosiologisk forskningsprosjekt med helsepolitiske implikasjoner". Prosjektet er 3-årig og finansieres av NFR og NHO. Professor Widerberg, forsker Ulla-Britt Lilleaas, to forskningsassistenter og 4 hovedfagsstudenter er tilknyttet prosjektet. Målet med prosjektet er å belyse hvordan trøtthet håndteres på jobb og i familie, i et kjønns-, klasse- og generasjonperspektiv. Det empiriske nedslagsfeltet er en bedrift, to skoler samt noen utvalgte yrkesgrupper ( hjemmesykepleiere, servitører og studenter). En spesialstudie tilegnes dessuten "brytere", såvel kollektive som individuelle, det vil si arbeidsplasser eller individer som bevisst har gått inn for en endring av kropps- og arbeids ( og livs-) vaner.

Professor Jan Hesselberg er innvolvert i to eksternt finansierte prosjekter. Environmental regulation, globalisation of production and technological change er et prosjekt finansiert av EU med samarbeid med Universitetet i East Anglia og FN Universitetet,Intech, i Maastricth. Han leder også det NUFU-finansierte prosjektet Liberalization and its emerging impact on sustainable development in Gujarat state; India, i samarbeid med School of Planning, Ahmedabad.

Professor Anton Steen ved Institutt for statsvitenskap leder det NFR-støttede prosjektet "Governance and Economic Development in Russia: the Role of the Elites" som startet i 1997-98. Andre deltakere er fra Moscow State University, the European University i St. Petersburg og fra NUPI. Formålet er å få mere viten om nye politiske og administrative styringsformer i Russland og hvordan måten det styres på har konsekvenser for økonomisk utvikling. Den sentrale antakelse er at elite-konkurranse og svakt utviklede demokratiske verdier på sentralt og regionalt nivå fører til en fragmentert styringsstruktur som gjør effektive økonomiske reformer vanskelig. Gjennom omfattende strukturerte intervjuer av sentrale og regionale eliter vil en analysere holdninger til reformer, og hvordan de henger sammen med politisk kultur, institusjonelle og økonomiske forhold.

Hjernefunksjon ved psykiske lidelser er et prosjekt satt i gang av Psykologisk institutt ved UiO i samarbeid med Universitetet i Bergen. Det har i de senere år blitt klart at mennesker med alvorlige psykiske lidelser ofte fremstår med svekket kognitiv funksjon. Hjerneundersøkelser har påvist anatomiske og fysiologiske forskjeller mellom hjerner til schizofrene pasienter og friske kontroll-personer. Funn fra prosjektet vil kunne kaste lys over art og omfang av kognitiv funksjonssvikt.

Arbeidsmarked og lønnsdannelse er ett av de sentrale forskningsfelt ved Sosialøkonomisk institutt. Av interessante prosjekter i 1998 kan nevnes: I de senere år har OECD beregnet nivået på den strukturelle arbeidsledigheten ved en spesiell metode, NAWRU-metoden. Ifølge NAWRU-metoden er økningen i arbeidsledighet i de nordiske land gjennom 1980- og 90-årene hovedsaklig av strukturell karakter.

Et forskningsarbeid av Steinar Holden og Ragnar Nymoen påviser betydelige svakheter ved OECDs metode. Holden og Nymoen viser også at det ikke har skjedd betydelige strukturelle endringer i lønnsfastsettelsen i industrien i de nordiske land, i motsetning til hva en skulle tro ut fra det NAWRU-metoden viser.

Notatet «Labor unions versus individualized bargaining with heterogeneous labor» er skrevet av Jon Strand under prosjektet «Sysselsetting og lønnsdanning» ved SNF-Oslo (nå Frischsenteret). Arbeidet er en teoretisk analyse som kaster lys over flere aktuelle komparative fenomener i moderne økonomier, blant annet følgende: - Hvorfor i noen økonomier praktisk talt alle arbeidere er fagforeningsmedlemmer (Skandinavia), mens i andre økonomier nesten ingen (USA); - Hvorfor er det slik at en stor andel med fagforeningsmedlemskap fortrinnsvis finnes i økonomier med små produktivitetsforskjeller, og med sterk progressiv beskatning; og at lønnsforskjeller er mindre blant arbeidere som ikke er fagforeningsmedlemmer, jo større andel av arbeidsstyrken i landet som er medlemmer av fagforeninger.

Priser

Eksternt finansiert forskning
I 1998 disponerte fakultetet 33,5 millioner i eksternt finansierte midler, fordelt på 112 prosjekter. Dette er en økning på over 10 millioner kroner fra 1997, selv om antall prosjekter ikke har økt.

Annen forskning ved fakultetet
 

HERO

Det samfunnsvitenskapelig fakultet er vertsfakultet for et større Helseøkonomisk forskningsprogram (HERO), som ble igangsatt i 1998 og skal gå til år 2003. Programmet er et samarbeid mellom de tre partene Sosialøkonomisk institutt og Senter for helseadminstrasjon ved Universitetet i Oslo, og Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. Formålet med programmet er å drive helseøkonomisk forskning og undervisning, inkludert utdanning av forskere. Det er satt igang en rekke forskningsprosjekter, spesielt med utgangspunktet i behovet for kunnskap om måter å styre ressursallokeringen i dagens Helse-Norge."i Shanghai, University of Zimbabwe og University of St. Petersburg.

Makt- og demokratiutredningen

Forskergruppen for makt- og demokratiutredningen ble oppnevnt i statsråd i mars 1998. Gruppens leder er professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, og sekretariatet ligger ved Institutt for statsvitenskap. Arbeidet med utredningen skal foregå over fem år, og hovedtemaene er vilkårene for det norske folkestyret, og endringer i disse.