Det samfunnsvitenskapelige fakultet

   
    Årsrapport for 1998
Utdanning
   
Høstsemesteret 1998 var det 6 115 registrerte studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, fordelt på fem institutter og Masterstudiet i Education in Society, Science and Technology (ESST).

 

Noen nøkkeltall innen utdanning,:


Studiekvalitet
Fakultetets arbeidet med studiekvalitet foregår som en integrert del av driften ved instituttene og fakultetet, fra kvaliteten i studietilbud og undervisning, til studentinformasjon og til de rammebetingelser arbeidet foregår innenfor. Arbeidet med studiekvalitet foregår innenfor miljøenes økonomiske rammer.
   

Lavere grads studier
Opptak
Studenttallet på lavere grad gikk ned med 3% fra høsten 1996 til høsten 1997. Opptaket til alle universiteter og høgskoler skjer via Samordnet opptak. De kommende studenter søker om studieplass på ett felles nasjonalt søknadsskjema og får kun ett tilbud. Nasjonal åpning ble videreført i 1997. Dette bestod i at søkere som søkte opptak til de frie fakulteter (TF, HF, MN, SV og UV), og som etter hovedopptaket og første nasjonale varaopptak ikke hadde fått noe tilbud, fikk anledning til å motta studieplass ved tilsvarende lærested.

Ved opptaket til fakultet var det 9 477 søkere til 1 585 plasser. Dette er en nedgang på 15% fra studieåret 1996/97. Det ble gitt tilbud til 3 162 søkere, som var et større antall tilbud enn ved forrige opptak. 2 626 tok imot tilbudet. Opptaksgrensen ble 33,1 skolepoeng og 38,1 konkurransepoeng. Pr. 15. februar 1998 var det 1 556 av de som hadde fått tilbud om studieplass som hadde registrert seg ved fakultetet.

Gjennomstrømning
Det har vært en nedgang i vekttallsproduksjonen på lavere grad, tilsvarende 100 helårsekvivalenter fra 1996 til 1997. I 1997 ble det utstedt 433 cand. mag. grader ved fakultetet.

Høyere grads utdanning
Opptak
Studenttallet på høyere grad har gått ned med 3% i 1997 i forhold til foregående år. Opptaksrammen har vært stabil de to siste årene, men søkningen til hovedfagene var i 1997 den laveste siden studieåret 93/94. Forklaringen på nedgangen i søkertallet ligger først og fremst i et gunstigere arbeidsmarked. Normalt er det en sterk sammenheng mellom studenttallet på lavere grad og søkning til høyere grad, dvs. at topper på lavere grad forplanter seg i form av økt søkning til høyere grad i et 2-4 års perspektiv. Det høye studenttallet på lavere grad i 95/96 har likevel enda ikke bidratt til høyere søkning til hovedfag i 1997. Et høyt antall studieplasser kombinert med færre søkere gir lavere karakterkrav, noe som har blitt åpenbart i løpet av 1997. Fakultetet har opprettholdt laudgarantien i hele 1997, men hatt 2,4-garanti for sosialantropologi og statsvitenskap på bakgrunn av forventet økning i søkertallet.
Fakultetet har i 1997 gått over fra en situasjon med mange søkere og overoppfylte rammer, særlig på grunn av laudgarantien, til en situasjon med færre søkere, og enkelte steder problemer med å fylle opptaksrammene.

Gjennomstrømning
Fakultetet hadde i 1997 en nedgang på 5% i samlet antall produserte grader i forhold til 1996. Dette skyldes nedgang i antall uteksaminerte kandidater i profesjonsstudiene i psykologi og sosialøkonomi. Antall ferdige cand.polit.-grader har holdt seg stabilt. Vekttallsproduksjonen på høyere grad har økt med 3% sammenliknet med 1996. Forholdstallet mellom antall ferdige grader og antall studenter på høyere grad viser likevel små endringer fra år til år og tilsier at i gjennomsnitt uteksamineres 17% av studentene på høyere grad hvert år.
 

Doktorgradsutdanningen

Den organiserte forskerutdanningen ble etablert med opptak av de første kandidatene (studentene) på dr.polit og dr.psychol-programmene i 1986/87. Det har skjedd en økning av antallet kandidater ved fakultetet i alle årene siden etableringen. Ved utgangen av 1998 var det i alt registrert 203 aktive kandidater, og halvparten er kvinner. Det ble tatt opp 37 kandidater i 1998, ca halvparten av de som søkte om opptak. I 1998 disputerte 23 kandidater for doktorgradene ved fakultetet, 17 for dr.polit- og tre for dr.psychol-graden, mens tre avla dr.philos-graden. Det er en mindre nedgang for andre året på rad når det gjelder antallet disputaser. Det var også relativt få kvinnelige doktorander sammenlignet med de siste årene, 6 mot 10 (av 25) i 1997. I 1998 ble det bestemt å sette igang en nasjonal evaluering av forskerutdanningen i samfunnsfag, som blant annet vil ta opp gjennomstrømningen i dr.polit-studiene. Oversikt over kandidatene og tema for doktorgradskandidatene. Kurstilbud for doktorgradskandidater finnes i den nasjonale katalogen fakultetet adminstrerer på Internett.

 

Oslo Summer School in Comparative Social Science Studies 
det største tilbudet innenfor fakultetets forskeropplæring. Det ble arrangert for sjette gang i 1998, med i alt ni ukekurs fordelt på to uker i begynnelsen av august. Kursene blir gitt av anerkjente, internasjonale forskere innen fagområdene statsvitenskap, sosiologi, sosialøkonomi, samfunnsgeografi, sosialantropologi og pedagogikk. Av deltakerantallet på 191 i 1998 var ca. 1/3 fra Norge, 1/5 fra Norden for øvrig, 1/4 fra Øst-Europa (inkl Baltikum) og 1/5 fra resten av verden, stort sett Europeere. Antall søkere øker stadig. Sommerskolen er finansiert med støtte fra NFR og NorFA.


Internasjonalisering
De fleste instituttene ved fakultetet har innledet samarbeidsavtaler med flere universiteter innen Erasmus/Socrates og NordPlus - programmene. I 1997 var det 46 studenter som kom hit, 22 innen Erasmus og 24 innen Nordplus. Det var 38 som reiste ut innen Erasmus, åtte innen bilaterale avtaler og fem innen Nordplus. Det er en nedgang både i andel utreisende og innreisende studenter i 1997.

Ved Sosialøkonomisk institutt ble det høsten-98 satt igang et toårig Master-program i miljø- og utviklingsøkonomi. Studiet er primært beregnet for kvotestudenter fra U-land og Øst-Europa.
Institutt og museum for antropologi og Senter for utvikling og miljø har inngått en avtale om forsknings- og undervisningssamarbeid med San Carlos Universitet, Guatemala.
   
Tallene for utreisende kan imidlertid være større da flere drar ut på egen hånd og ikke innen etablerte avtaler. Tall for dette viser seg etter et par år da studentene vil søke om godkjenning av studiet i en grad.

Fakultetet har i 1997 laget en Handlingsplan for internasjonalisering for 1998. Planen er en oppfølging av Universitetet i Oslos strategi for universitetets internasjonale virksomhet "Universitetet i verdenssamfunnet".


 

 

Publisert 12. okt. 2010 13:54 - Sist endret 7. okt. 2015 10:43