Forskninga til Sirianne Dahlum dreier seg rundt robuste demokratiers motstandsdyktighet og grunner til demokratisk tilbakegang. Hun har satt søkelys på hvordan borgere forholder seg til politiske styresett og utfordrer ledere gjennom protester, og avdekker at borgere kan være mer åpne for autoritære styreformer enn tidligere antatt, og hvordan støtten til demokrati kan svekkes.
I juryens begrunnelse for UiOs Pris for yngre forskere 2025 heter det at Sirianne Dahlum er en framstående forsker innen demokratiforskning. Hun blei professor i ung alder og er i dag involvert i og leder flere betydelige forskningsprosjekter.
– Det er utrolig stas å vinne denne prisen! En karriere i akademia er full av avslag, hardt arbeid, negative fagfellevurderinger og seige revideringsrunder i tidsskrifter. Derfor er det ekstra gøy å få denne anerkjennelsen, sier prisvinneren.
– Dette året er jeg på forskningsopphold ved Universitetet i Oxford, men jeg gleder meg til å komme hjem og motta prisen i høst.
Hva vi veit, og hva vi ikke veit
Sirianne Dahlum har bidratt til store dataundersøkelser om masseprotester og demokrati, inkludert den første globale kartlegginga av masseprotester fra 1789 til i dag.
Hun leder analyser av det norske demokratiets tilstand og har vært sentral i å sette demokratisk tilbakegang på dagsordenen ved UiO. I juryens begrunnelse står det at Dahlum er en respektert formidler som deltar aktivt i debatter og medieinnslag over hele verden.
Personlig tror Dahlum at rollene som forsker og formidler kan forsterke hverandre.
– Å formidle jevnlig i offentligheten bidrar til å fremme nye ideer til forskning. Journalister og de som jobber tettere på utforminga av politikk, stiller gjerne litt andre type spørsmål enn det forskere gjør, sier hun.
– Det er verdifullt å bli tvunget til å tenke gjennom og formidle hva vi veit, og hva vi ikke veit.
Å være forsker er drømmejobben
Vinneren av Prisen for yngre forskere synes det virkelig er en drømmejobb å være forsker. Ved siden av frihet og muligheten til sjølstendig å forfølge nye ideer og interesser, trekker hun fram det å jobbe sammen med briljante forskere fra hele verden, og til å påvirke både studenter og den offentlige debatten, som de beste sidene ved yrket.
– Som fersk student tror jeg ikke det falt meg inn å tenke på en forskerkarriere, men i dag kan jeg ikke tenke meg noen annen jobb. Noe av det gøyeste har vært muligheten til å starte opp nye, ambisiøse forskningsprosjekter, sier Dahlum.
Framover har hun planer om å fortsette med å utvide forståelsen av hvorfor autoritære krefter er på frammarsj i verden, og hva det er som gjør at de appellerer til befolkninga i såpass mange land.
– Hvorfor er det for eksempel slik at stadig flere unge, inkludert i Norge, sier at de er villige til å stemme på udemokratiske politiske ledere? Dette har vi ikke gode nok svar på.
Demokratiene famler i blinde
For to år siden fikk Sirianne Dahlum ei datter. Prisvinneren forteller at hun hadde trodd dattera skulle vokse opp i en demokratisk og relativt fredelig verden.
Nå er hun ikke lenger like sikker.
– Men vi veit ikke nok om hva som skjer til å forstå hvor det vil ende. Det vanskeligste er ofte å forstå de prosessene som utspiller seg akkurat her og nå, sier Dahlum.
Vinneren av Prisen for yngre forskere ønsker å bruke innsiktene fra egen og andres forskning til å styrke og forsvare det norske demokratiet.
– Diktatorer og semi-diktatorer over hele verden legger nå masse krefter ned i å fremme autoritært tankegods og undergrave tilliten til demokrati som styresett, sier hun.
– Men demokratiene famler litt i blinde. Vi mangler en tydelig og effektiv pro-demokratisk agenda, og vi har ikke nok kunnskap om hva som er effektivt.