– Vi ønsker å sette en gullstandard for gjennomføring av surveyundersøkelser, fra utforming av spørsmål til offentliggjøring av datasett, sier Bach.
Fast pool
Planen er å etablere og drifte representative online-paneler med puljer av mennesker som regelmessig fyller ut spørreskjemaer. Personene representerer sentrale grupper i samfunnet. Det være seg innbyggere, folkevalgte politikere, byråkrater eller journalister.
– På den måten kan vi sammenligne meninger og holdninger blant en eller flere av disse gruppene, både på et bestemt tidspunkt og over tid, påpeker han.
Tildeling fra Forskningsrådet
Prosjektet har søkt Forskningsrådet om nesten 59 millioner kroner. De har fått tilslag, men det gjenstår forhandlinger om sluttsummen.
Forskningsdekan ved SV-fakultetet, Lars Tjelta Westlye, applauderer bevilgningen og vektlegger betydningen av at prosjektet har god forankring i samfunnsvitenskapelige fagmiljøer over hele landet.
– Det er svært gledelig at Forskningsrådet støtter utvikling av forskningsinfrastruktur for samfunnsvitenskapelig forskning. Ekstra positivt er det at tildelingen kommer som et resultat av langsiktig planlegging og samarbeid på tvers av institusjoner, samt at den skal dekke et felles behov definert av et samstemmig nasjonalt fagmiljø, sier han.
Prosjektets kortnavn er KODEM, som står for «Koordinerte Online Paneler for forskning på demokrati og styresett». Det vil driftes og koordineres fra SV-fakultetet i Bergen, mens SV- og HF-fakultetet ved UiO er samarbeidspartnere i lag med andre samfunnsvitenskapelige institusjoner i Norge.
Bedre og fortere
– Vi vil blant annet gjennomføre «koordinert datainnsamling». Det betyr at vi direkte sammenligner meninger og holdninger til sentrale grupper i samfunnet, forteller Bach.
– Infrastrukturen sikrer at datainnsamlingen har veldig høy kvalitet og gjennomføres i løpet av relativt kort tid, fra idé til datasett.
Han opplyser at KODEM er ment å fungere etter «time sharing» modellen. Personene får spørsmål fra flere forskergrupper i ett og samme spørreskjema. Grunntanken er å stille et begrenset antall surveyspørsmål eller -eksperimenter og heller stille oppfølgingsspørsmål ved neste datainnsamlingsrunde.
Han har selv lang erfaring med bruk av spørreskjemaer i «gamle dager». Da sendte samfunnsforskere omfangsrike spørreskjemaer, som det tok lang tid å svare på, samle inn, analysere og publisere data på.
– Nå slipper vi rett og slett hele denne logistikken som vi tidligere trengte for å gjennomføre undersøkelsene selv, spesielt med henblikk på politikere, forvaltningsansatte og journalister.
Databutikk
Teamet har også en plan for hvordan de kan gjøre KODEM selvfinansierende på sikt.
– I oppstartsfasen lyser vi ut såkornmidler til datainnsamling, men vi ønsker å etablere en finansieringsmodell, der forskere inkluderer kostnader til datainnsamling i søknader til for eksempel NFR eller ERC, sier Bach, og oppfordrer kolleger ved SV-fakultetet til å følge med på utlysninger av midler til datainnsamling.
Professoren tror også at dataene som prosjektet erverver seg vil åpne for helt nye problemstillinger og få stor nytteverdi utover forskningsmiljøene.
– Jeg mener KODEM har betydning for studentene. Her samler vi en stor mengde data, som bare venter på å bli brukt i semesteroppgaver, masteroppgaver og metodeundervisningen.
Forskningsdekan Westlye er enig.
– Kodem vil styrke den samfunnsvitenskapelige forskningen i Norge og gi nye muligheter for studenter og forskere, understreker han.
Store datamengder
I SV-fakultetets strategi for forskningsinfrastruktur inkluderes både hjelpemidler, personell, støtte og kompetanse til å håndtere data i hele kjeden fra innsamling, lagring og analyse til arkivering og deling.
– Våre ledende miljøer innen hjerneforskning er for eksempel avhengig av å være i fronten av den teknologiske utviklingen innen hjerneavbildning. Den økte bruken av stordata og fremveksten av avanserte beregningsmetoder og kunstig intelligens har allerede ført til et økt behov for kompetanse på datahåndtering og regnekraft innen samfunnsvitenskapene, sier Westlye.
Samtidig minner han om at fakultetet rommer et stort faglig mangfold.
– Fagene og forskerne våre har ulike behov. Det er viktig at disse kartlegges og synliggjøres, slik at vi kan sikre at finansieringsordningene for forskningsinfrastruktur tilpasses behovet til forskerne, også når behovene er i endring, avslutter forskningsdekanen.
Alle gode ting er tre
Prosjektleder Elisabeth Ivarsflaten og nestleder Tobias Bach har samarbeidet om KODEM noen år. De fikk tilslag på den tredje søknaden til Forskningsrådets nasjonale infrastrukturmidler. Nå gleder Bach seg til å utvikle prosjektet videre.
– Vi hadde troen og gav ikke opp. Jeg ble veldig glad og tenkte spesielt på hvor gøy det blir å jobbe med så mange utrolig flinke mennesker de neste årene, avslutter nestlederen.
Les også:
- To kompetanse-hub’er til SV-fakultetet
- Utlysning av midler til datainnsamling (SURVEY)
- Infrastruktur for survey-eksperimenter (SURVEY)