Bachelorstudenter kan nå få praksiserfaring

Som et ledd i å utvikle aktiviteter og komponenter som kan styrke og synliggjøre arbeidslivsrelevansen i studiene våre piloterte Institutt for statsvitenskap høsten 2023 emnet STV1550 – Arbeidslivsrelevant prosjektarbeid. For første gang kunne dermed også studenter på bachelornivå få praksiserfaring, og ISV er godt fornøyde med høstens erfaringer, og tilbakemeldingene fra studentene selv.

Erfare egen kompetanse i møte med et reelt oppdrag

Fra august til desember har 10 dyktige og engasjerte studenter samarbeidet om å løse relevante og reelle oppgaver fra fire arbeidsgivere, og de har utført oppdragene på imponerende vis.

En del av leveransen i emnet og prosjektene var å presentere for en større gruppe hos arbeidsgiver, og med både ledere og direktører til stede har studentene formidlet funn, resultater og gitt sine forslag og anbefalinger til videre arbeid for arbeidsgiver.

Som avslutning og eksamen presenterte studentene muntlig for hverandre hvordan de har jobbet og hvilket inntrykk de sitter igjen med etter å ha utført oppdraget. Her fikk instituttet også mulighet til å ta imot tilbakemeldinger, ris og ros, noe som er ekstremt nyttig for neste gjennomføring av emnet. Ikke alt har gått helt på skinner, men alt i alt sitter studentene igjen med et svært godt læringsutbytte og mange nyttige erfaringer.

Jo Sigurd Barlien fra bachelorprogrammet i offentlig administrasjon og ledelse oppsummerer på følgende vis

- Mitt generelle inntrykk av emnet er overveldende positivt. Emnet skiller seg tydelig fra andre emner på bachelornivå i statsvitenskap, og gir et spennende, håndfast og realistisk bilde av statsvitenskap som fagfelt. Jeg opplever at læringsutbyttet ikke er like preget av å lære nye ting sammenlignet med andre emner, men at hovedvekten heller har ligget på å bygge større forståelse for hvordan man kan anvende allerede eksisterende kunnskap, og opparbeidete erfaringer, til å gjennomføre en reell oppgave.

Emelie Stenseth tar fordypning i statsvitenskap i Honours-programmet og supplerer med følgende refleksjon

- Emnet har levd opp til forventningene. Jeg har fått reflektert over statsvitenskapens relevans og anvendbarhet, og mine egne ferdigheter og kompetanse. Mine faglige interesser treffer ikke helt presist på arbeidsgiver og oppgaven som jeg ble tildelt, men det har ikke stått til hinder for å få godt utbytte av faget. Det å jobbe i gruppe har fått meg til å reflektere over personlige egenskaper hos både meg selv og de andre i gruppen.

Mathias Kleveland, som går på bachelor i statsvitenskap, er også positiv etter å ha jobbet med oppgaven og emnet

- Alt i alt vil jeg si at prosjektet har vært uvurderlig for meg. Jeg ville ikke vært den samme studenten i dag hvis jeg hadde valgt et annet fag; og det virkelig på en god måte. Jeg har lært mer om ansvar, forklaring, samarbeid, metode, OPA, og en hel masse annet. Jeg vil virkelig anbefale emnet til alle som kan ta det!

Mestringsfølelse og positive overraskelser

Flere av studentene som deltok i høsten pilot, opplevde mestring på nye områder i møte med arbeidsgiver og oppgavene

- Jeg har også lært mye om meg selv. Etter presentasjonen vi holdt for dere og DFØ satt jeg igjen med en god følelse om at fremføringen gikk bra. Og det ble også bekreftet med de gode tilbakemeldingene vi fikk. Jeg fikk øynene opp for at jeg er bedre til å presentere enn jeg trodde og at det som regel går bra. Det var veldig gøy! Videre har jeg fått bekreftet at jeg går overens med de aller fleste og at jeg kan tilpasse meg de andre i gruppen, sier Lina Marie Skinstad.

Etter å ha hatt flere mindre gode erfaringer med samarbeid i andre emner, fikk Daniel Østerberg Haakseth en langt bedre opplevelse denne høsten

- Mine tidligere erfaringer med gruppearbeid vært preget av dysfunksjonalitet, primært på grunn av manglende engasjement fra gruppedeltakerne. Det har derfor vært forfriskende å samarbeide i STV1550 fordi Synne har vist seg like engasjert som meg i å investere energi i prosjektet. Denne opplevelsen har gjenopprettet min tro på gruppearbeid og vist at det faktisk kan være nyttig. Samarbeidet gjennom semesteret har vært konstruktivt, og dette har bidratt positivt til det endelige prosjektresultatet.

Oppmerksomhetsmålingen 2.0

Daniel Ø. Haakseth og Synne Veiåker Heimstad fikk sin oppgave fra Valgdirektoratet, og med selveste direktøren for det hele til stede, gav de i slutten av november sine anbefalinger til hvordan denne burde utføres i fremtiden.

Ifølge oppdraget hadde Valgdirektoratet har behov for en gjennomgang av oppmerksomhetsmålingen, og ønsket seg spesifikt forslag til hvordan de «kan forbedre metodikken når det kommer til utvalg og datainnsamling, samt å gjøre det enklere å måle effekten av Valgdirektoratets kommunikasjonsstiltak.» Studentene skulle også foreslå eksperimentelle forsøk som kunne tas i bruk for å oppnå dette.

Etter å ha satt seg godt inn i hva som ble gjort i årets, samt den forrige målingen fra 2021, var hovedfunnene deres som følger: Oppmerksomhetsmålingen måler ikke effekten av kommunikasjonstiltakene godt nok, blant annet fordi den lider av for smalt utvalg og for bredt omfang.

Studentene anbefalte blant annet å utvide gruppen de sender undersøkelsen til, at man snevrer inn hva man spør om, samt at Oppmerksomhetsmålingen i større grad burde knyttes til Medieplanen Valgdirektoratet bruker. Som del av rapporten og presentasjonen la studentene også frem følgende alternative forskningsdesign: 1) Kvasi-eksperimentelle studier, 2) Kohortstudier og 3) Kvalitative intervjuer og fokusgrupper.

I den påfølgende samtalen ble det tydelig at spørsmålene rundt Oppmerksomhetsmålingen interesserer og flere områder treffer en nerve eller to, og flere av tilhørerne hadde kommentarer og spørsmål, som studentene svarte godt på.

Synne supplerer Daniels tilbakemelding om godt samarbeid i duoen

- Først og fremst vil jeg begynne med å si hvor bra jeg synes det er at man har fått et slikt emne på bacheloren, og hvor mye jeg håper flere tar dette emnet til neste år. Deretter vil jeg absolutt si at jeg har fått utviklet og brukt kompetansen min aktivt gjennom semesteret. Jeg tror jeg har blitt mer tøff i å stå for egne meninger og stole på mine egne ferdigheter. I tillegg tror jeg det har videreutviklet mine evner til selvstendig arbeid og hvordan forholde seg til tidsplaner for å komme i mål. Jeg ble også overrasket over hvor trygg jeg følte meg i den muntlige fremføringen av oppgaven. Vi har hatt svært lite muntlig på universitetet, og jeg kan ofte bli skjelven i stemmen ved muntlig presentasjoner. Men all jobbingen med prosjektet, og med meg selv jeg har gjort dette året har gjort meg mer trygg i meg selv. Selv om jeg ikke vil gi all ære av det til dette emnet, synes jeg det var veldig gøy å føle på mestringen. Og jeg tror absolutt dette emnet har bidratt til at jeg har blitt tryggere på mine faglige evner.

«Norge i verden»

Lina Marie Skinstad jobbet sammen med Nicolai Zakrisen Leistad og Emelie Stenseth om en oppgave de fikk fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Studentene skulle med utgangspunkt i OECD-rapporten «Goverment at a Glance» oppsummere den viktigste informasjonen og lage forslag til en enkel framstilling av hvordan norsk forvaltning fungerer sammenlignet med offentlig forvaltning i andre land. I «Goverment at a Glance» formidler OECD relevant informasjon om blant annet tillit, tilfredshet med offentlig tjenester, budsjettprosesser, integritetslovverk og sammensetning av ansatte i offentlig forvaltning i medlemslandene.

Studentene ble bedt om å fokusere særlig på fire utvalgte kapitler, og de skulle lage et forslag til en nettside som trekker fram relevante temaer, samt et tekstforslag til korte tekster som skulle inngå der. Gruppen valgte å lage tre overordnete temaer de mente gir en god indikasjon på hvordan OECD-land presterer på et bredt spekter av ulike typer målinger av statens funksjoner, nemlig: «tillit og tilfredshet», «politisk åpenhet og inkludering» og «økonomi».

Som første gruppe ut presenterte de i midten av november forslaget sitt på en faglunsj hvor flere avdelinger/fagområder og ledere i DFØ var representert. De gjorde rede for metodisk tilnærming og prosessen, gikk gjennom de utvalgte temaene, før de til slutt viste hvordan nettsiden kunne se ut.

I etterkant av presentasjonen fulgte en diskusjon som tydelig viste at interessen for studentenes arbeid strakk seg langt forbi kontaktpersonen og de som hadde vært involvert i emnet. I likhet med de andre gruppene, opplevde DFØ-gruppen stor mestring gjennom denne erfaringen, og Nicolai oppsummerer deler av læringsutbytte slik

- Jeg lært en del med hensyn til hvordan man både formulerer en tekst til et spesifikt publikum og hvordan man presenterer en slik oppgave for arbeidsgiver og andre som er interesserte, dette er noe av det jeg har likt best ved dette emnet og føler jeg har fått mest ut av.

Antall ansatte i departementene

Kommunal- og distriktsdepartementet er oppdragsgiver i et av de største norske byggeprosjektene noensinne; nemlig byggingen av det nye regjeringskvartalet. Utviklingen i antall ansatte i departementene er derfor av essensiell betydning for dem, og det var nettopp dette Christina Blix Bjelde og Mathias Kleveland fikk bryne seg på å jobbe med i høst:

Med utgangspunkt i det overordnete spørsmålet «Hva er det mulig å si om utviklingen i antall ansatte i departementene fremover?» skulle de a) etablere et sett med sannsynlige, men ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende hypoteser om årsaken til utviklingen i antall ansatte, b) beskrive hvilke/n av hypotesene som best kan forklare utviklingen, c) med utgangspunkt i hypotesene vurdere sannsynlig utvikling i antall ansatte i departementene fremover, d) identifisere noen mulige tiltak for at antall ansatte i departementene ikke skal øke.

For å løse oppgaven gikk de grundig til verks og leste seg opp på tematikken, og valgte blant annet å belyse hypotesene de anså som mest sannsynlige ved å gjennomføre intervjuer med et utvalg av eksperter. Det var mye som skulle rekkes på kort tid, men Christina trekker frem denne erfaringen som særlig lærerik

- Jeg har også fått trening i bruk av metodearbeid i praksis, spesielt innenfor kvalitativ metode. Jeg har opplevd en forbedring av mine intervjuferdigheter gjennom dette emnet. Møtene med intervjuobjektene, og diskusjonene med dem har vært svært lærerike og gitt meg verdifull innsikt i deres kunnskap og erfaringer innenfor sitt fagfelt.

Fredag 1. desember presenterte de prosess, metodevalg, hypoteser og mulige tiltak for ansatte og avdelingsledere i KDD. I etterkant fikk de ulike oppfølgingsspørsmål, flere av dem fra personer som jobber direkte eller indirekte med prosjektet Nytt regjeringskvartal – noe de begge løste på en god måte.   

Revisjonskriterier og nødvendig arbeidsinnvandring

Siste gruppe ut til å presentere arbeidet sitt for arbeidsgiver bestod av studentene Jo Sigurd Barlien, Mina Bø, Henrik Waage Rui. De har gjennom høsten løst en oppgave på vegne av Riksrevisjonen, og overleverte første uken i desember rapporten «Prosjektplan for undersøkelse av myndighetenes arbeid for å legge til rette for nødvendig arbeidsinnvandring», etter å ha lagt denne frem for ansatte på flere nivåer. Like før presentasjonen fikk de også hilse på riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i egen person – som unektelig satte en ekstra piff på dagen.

Riksrevisjonen er som kjent Stortingets kontrollorgan, og gjennom det de kaller «forvaltningsrevisjon» gjør de større, systematiske undersøkelser der målet er å vise hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjennomfører det Stortinget har bestemt. I forkant av en forvaltningsrevisjon, lages en prosjektplan som blant annet skal beskrive målet og problemstillingene for undersøkelsen. Den skal også inkludere det metodiske designet for å besvare målet og problemstillingene, samt såkalte «revisjonskriterier» for undersøkelsen.

Oppdraget gikk ut på å lage en slik prosjektplan for en forestående forvaltningsrevisjon som skal se på myndighetenes arbeid for å legge til rette for nødvendig arbeidsinnvandring. Også her var det mye stoff å sette seg inn i på et komplekst og stort fagområde. Det var dog stor enighet blant de som var til stede på presentasjonen om at de tre studentene hadde fått til dette på mesterlig vis.

Å jobbe frem revisjonskriteriene var noe av det mest utfordrende i prosessen, i tillegg til det å skulle holde seg helt nøytrale og objektive til det de fant underveis. Likevel, de kom frem til fem kriterier som skulle brukes til å undersøke de fire problemstillingene (med underspørsmål) de landet på å anbefale. Rapporten ble tatt godt imot, og gruppen fikk særlig honnør for å foreslå det de kaller «Søkerflytanalyse», da dette er helt i tråd med (noen av) anbefalingene gitt av ekspertene i utvalget ledet av Signy Irene Vabo som har foreslått ny lov om Riksrevisjonen (30.november 2023).

Henrik beskriver opplevelsen slik

- Den viktigste forventingen jeg hadde var å få kjenne på en virkelighetsnær oppgave som jeg kunne bruke statsvitenskapskunnskapene mine til å løse, og da bli trygg på min egen kompetanse. Dette leverte emnet skikkelig godt på. Etter at vi fullførte prosjektplanen og hadde hatt presentasjonen for Riksrevisjonen, var jeg veldig stolt og trygg på meg selv og egne ferdigheter. Det var en utrolig gøy følelse å kunne bruke den statsvitenskapelige kompetansen og se hvordan dette lignet veldig på hvordan Riksrevisjonen selv jobbet.

..og Mina konkluderer videre                   

- Jeg har også fått god trening i å planlegge, organisere og gjennomføre et prosjekt for en arbeidsgiver. Jeg har også brukt mer tid på å reflektere over relevans og anvendbarheten av egne kunnskaper, ferdigheter og kompetanse for en arbeidsgiver. Jeg tror det blir enklere å sende jobbsøknader etter å ha tatt dette emnet.

Fornøyde med første runde

Emnet er et resultat av godt samarbeid mellom vitenskapelig og administrativ stab på flere nivåer på institutt, fakultet og UiO sentralt, og ISV er glade for å ha fått på plass dette tilbudet til bachelorstudenter. Emneansvarlig for STV1550, professor Tora Skodvin, er imponert og stolt over det studentene har vist og fått til gjennom høstens arbeid

- Vi vet jo hva studentene våre er gode for og hvorfor de er relevante og nødvendige i nærmest alle deler av arbeidslivet, men det har vært veldig spennende å følge utviklingen og se prosjektene ta form. Noen utfordringer har det selvsagt vært, men vi er alt i alt godt fornøyde med pilotgjennomføringen av emnet, og med tilbakemeldingene vi har fått fra studentene.

- Både evalueringen og refleksjonsnotatene de har skrevet viser at vi lyktes godt med den overordnete ambisjonen, samt oppnåelse av læringsutbytte. Vi har gjort oss nyttige erfaringer som vil resultere i noen justeringer, i tillegg hadde også studentene gode forslag til forbedringspunkter i emnet som vi vil lytte til og endre til neste runde.