– Årets fredspris er et interessant valg i en tid der de fleste av oss i Vesten har oppmerksomheten rettet mot krigen i Ukrainia og Midtøsten. Mobilisering mot atomvåpen har kommet i skyggen. Kanskje trenger vi en kraftig påminner om konsekvensene av kjernefysiske våpen, sier Jamie Withorne.
Hun forsker på kjernefysiske våpen og terrorbalanse, og er tilknyttet Oslo Nuclear Project ved Institutt for statsvitenskap på UiO, hvor hun skriver en doktoravhandling om temaet.
Nobels fredspris vil 10. desember tildeles overlevende fra atomangrepene på Hiroshima og Nagasaki, og den folkelige bevegelsen Nihon Hidankyo. Organisasjonen får prisen for sin innsats for en verden uten atomvåpen, og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen.
– Ikke i min levetid
Jamie Rae Withorne ser ikke lyst på saken.
– Ønsket om en verden uten atomvåpen er idealisert – og dessverre ikke noe jeg tror jeg vil oppleve i min levetid, sier hun
Til tross for at trusselen om bruk av atomvåpen har økt de siste årene, tror Withorne det er lite sannsynlig at ordene blir til handling. Til dét er de fleste så alt for klare over hvilken destruktiv grenseoverskridelse bruk av kjernevåpen vil være, påpeker forskeren. Hun sier at det såkalte tabuet mot å ta i bruk atomvåpen, som har eksistert siden bombene falt over Japan i 1945, fortsatt holder verdens atommakter tilbake.
– Det jeg likevel er mest redd for er at dette tabuet brytes. Det er vanskelig å se for seg hvilke miljømessige, sivile og humanitære følger bruk av kjernefysiske våpen ville få. Det vi vet er at de atomvåpnene vi har i dag er ti ganger større enn bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki, sier Withorne.
Hun viser til nettstedet NUKEMAP, der man kan plotte inne kapasiteten noen av atommaktene sitter på, og plassere dem over for eksempel Oslo. Den norske hovedstaden blir utradert ved de fleste av dem.
Putin rasler med trusler
– Putin har raslet med trusler om at ta bruk av atomvåpen siden Russlands invasjon av Ukraina. Han gjør det som regel ikke eksplisitt, men passer på å nevne at han besitter kjernevåpnene i en rekke sammenhenger, sier Withorne.
Hun understreker at trusler som dette bidrar til å øke risikoen for at våpnene kan tas i bruk.
Withorne viser til at Donald Trump i sin forrige presidentperiode også ofte påpekte at det var han som hadde kontroll over den berømte atomknappen.
– Trump skrøt av at han hadde en større atomknapp enn Nord-Koreas Kim Jong-il Men så ga han seg med det etter at de to fikk et tettere forhold. De begynte å sende kjærlighetsbrev til hverandre i stedet, sier forskeren ironisk.
Withorne understreker at Nord-Korea, i tillegg til Russland, er de landene som er mest tilbøyelige til å kunne ta kjernefysiske våpen i bruk. Og derfor de aktørene man bør følge nøyest med på.
– Under krigen i Ukraina har Russland endret sin atomdoktrine, og endret betingelsene for når det kan brukes atomvåpen. Det er urovekkende å se at trusler om bruk av atomvåpen tar så mye plass i en konvensjonell konflikt.
Atompanikk
Som forsker er Jamie Rae Withorne vant til å dypdykke i ulike scenarier og farer for bruk av atomvåpen og andre våpen til daglig. Det er hverdagen for hennes forskingsfelt. Men hun merket at en panikk bredte seg i befolkingen, som også smittet over på henne etter den russiske invasjonen av Ukraina. Plutselig ble alle opptatt av faren for kjernefysiske våpen og at de faktisk kunne tas i bruk. Frykten smittet også over på henne.
I Ukraina og i Gaza og Midøsten, ser vi at det er to atomvåpenmakter, Russland og Israel, som er den angripende part, påpeker forskeren.
– Russland og Putin er ikke redde for å vifte med atomvåpenflagget. Mens Israel og Netanyahu, som aldri offisielt har innrømmet at de er en atomvåpenmakt selv om alle vet at de er det, indirekte har innrømmet det ved å fortelle verden om at slike våpen ikke vil bli tatt i bruk i Gaza, bemerker Withorne.
Atomvåpenmakter med og uten avtaler
USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina er de atomvåpenmaktene i verden som er en del av FNs traktat om forbud mot bruk av kjernefysiske våpen, The Treaty on the Nonproliferation of Nuclear Weapons (NPT), som ble forlenget på ubestemt tid i 1995. Israel, India, Pakistan og Nord-Korea er også atommakter, men er ikke med i traktaten siden de utviklet våpen etter at den var vedtatt.
Withorne har liten tro på at det vil bli mulig forhandle fram en tilsvarende avtale som omfatter alle atommakter i framtiden.
– De siste årene har vi sett en vending bort fra våpenkontrollavtaler, ikke minst i USA. Det begynte med Trump-administrasjonen, men har fortsatt med Biden-administrasjonen, påpeker hun.
Forskerne ved Oslo Nuclear Project har observert at verden har tatt et skritt tilbake med hensyn til slike avtaler.
– Atommaktene er i dag mer opptatt av å være konkurransedyktig og mindre av å samarbeide eller forhandle med andre land, sier Withorne, som understreker at dette er en svært vanskelig situasjon.
– Tidligere klarte man å isolere atomvåpenavtaler fra annen politikk. I dag, når USA prøver å involvere Russland eller Kina i saker som dreier seg om kjernefysiske våpen, ser vi ikke en villighet til å lage slike isolerte avtaler.
Opptatt av strategisk stabilitet
I arbeidet med sin doktorgradsavhandling har Withorne særlig sett på underliggende politiske mekanismer som kan være alternativer til felles traktater om bruk av kjernefysiske våpen, når slike opphører.
– Jeg er opptatt av det som kalles strategisk stabilitet for å bremse våpenkappløp og kriser. Det dreier seg om kommunikasjon, dialog og bilaterale politiske toppmøter, forteller Withorne.
Hun håper på å kunne bidra til bedre retningslinjer for kjernefysiske våpen utenfor spesifikke avtaler.
– Jeg prøver å komme fram til nye måter å tenke på, som at vi kan navigere i en ny virkelighet uten bindende avtaler om kjernefysiske våpen. USA og Kina har allerede blitt enige om ikke å innlemme kunstig intelligens i oppskytingssystemene for kjernevåpen, sier hun.
– Det er et godt eksempel på hvordan man kan håndtere atomvåpenrisikoen, selv med lav innsats.
Beste og verste scenario framover
– Hva tenker du som forsker på våpenkappløp og faren for bruk av kjernefysiske våpen ville være det verste scenarioet i et femårs perspektiv?
– Det verst tenkelige scenarioet er bruk av atomvåpen. At Russland bestemmer seg for å bruke atomvåpen i krigen i Ukraina. At de gjennomfører en slags atomtest, som feiltolkes som bruk av atomvåpen. At det så eskalerer til fullskala atomkrig. At Kina invaderer Taiwan fordi Russland invaderte Ukraina. At Nord-Korea fortsetter å teste eller tar i bruk atomvåpen. At USA får en ny Trump-administrasjon som sier nei til avtaler og bestemmer seg for å gå til krig, for eksempel med Iran. At USA samtidig prøver å engasjere Russland i atomkonflikt. Det ville vært ganske ille.
– Hva tenker du ville være det beste scenarioet i et femårs perspektiv?
– At krigen i Ukraina er slutt. At Russland bestemmer seg for at atomvåpenkontroll er bra. At USA går med på det og fortsetter med våpenkontroll. Og at Kina gjør det samme. At det er økt politisk kommunikasjon og dialog mellom de tre store atomvåpenmaktene. Og at Nord-Korea er enig. At det ikke eskalerer mellom India og Pakistan i Kashmir. Og at krigen i Gaza tar slutt. Det ville være det beste scenarioet. Det ville være magisk.