EU-millioner til forskning på autoritære regimer

Når demokratier truer med å forvitre, blir kunnskap om autoritære regimer viktig. Carl Henrik Knutsen mottar ERC-stipend for å forstå diktatorens logikk.

Bildet kan inneholde: tale, talsperson, offentlig tale, offisielt, begivenhet.

Plukker opp triks: - Autoritære ledere lærer av hverandre. Tyrkias Erdogan og Russlands Putin kan bli brukt som inspirasjon av aspirerende diktatorer, ifølge Carl Henrik Knutsen. (Foto: Sergei Chirikov/ REUTERS/ NTB-Scanpix) 

Demokratiet er under press. Sjøl om det aldri før har vært flere demokratiske land i verden, hevder en ny rapport at halvparten av demokratiene lider av forvitring. Bevisst svekkelse av borgerrettigheter og nedbygging av instanser som kan kontrollere myndighetene, fører ifølge rapporten til en demokratisk tilbakegang globalt.

- Det kommer så klart an på hvordan man måler utviklingen. Men nesten uansett hvilket mål vi bruker, ser vi enten en stagnasjon på demokratinivå eller en tilbakegang i løpet av de siste ti åra, sier Carl Henrik Knutsen

Professoren ved Institutt for statsvitenskap og hans prosjekt «The Emergence, Life, and Demise of Autocratic Regimes» (ELDAR) tildeles det prestisjefylte «ERC Consolidator Grant» fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Stipendet tildeles etablerte forskere som ønsker å konsolidere sin innsats ved å danne et forskningsteam knytta til et bestemt prosjekt.

ELDAR handler om politikk i diktaturer. Om hvordan autoritære regimer oppstår, hvilken politikk som kjennetegner slike styresett, og hvorfor autokratiene eventuelt bryter sammen.

Arbeidet vil bli en videreføring av to spor Knutsen gjennom sin forskning har fulgt i mange år.

- Det ene gjelder økonomisk politikk. Hvorfor bestemte typer regimer fører den økonomiske politikken som de gjør, med tanke på offentlige tjenester, utdanning, investeringer. Det andre sporet handler om sammenbrudd og endring av regimer.

Disse aspektene henger sammen all den tid politikken som regimet fører øker eller minsker sjansen for kollaps, sier han.

Smitteeffekter

Antall demokratiske land er på et historisk høyt nivå. Fra 70-tallet og frem til midten av 90-tallet dro en demokratisk bølge seg gjennom verdens nasjoner, fra Øst-Europa og Sentral-Asia til Afrika sør for Sahara og Latin-Amerika. Ifølge Knutsen har slike bølger kommet og gått gjennom historien.

Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap, UiO
Det første ERC-stipendet til statsvitenskap ved UiO går til professor Carl Henrik Knutsen (Foto: Erik Engblad)

- Demokratiets fremmarsj har i dag stoppet opp, og mange land har blitt mer autoritære de siste åra.

En vesentlig grunn er smitteeffekter. Autoritære ledere lærer av hverandre. Man ser til Putin, man ser til Erdogan. En aspirerende diktator vil kunne plukke opp triks vedkomne kan bruke i eget regime, sier han.

- For det andre er det viktig hvilke prosesser som pågår i det internasjonale systemet.

Hvis man ikke har et EU eller et USA som står på for å spre demokrati, passe på prinsippene og sette av penger til demokratibistand, kan autoritære regimer få fotfeste.

Tre bud til en aspirerende diktator

Carl Henrik Knutsen er likevel optimistisk. På bakgrunn av mobiliseringen på demokratiets vegne i offentligheten, inkludert akademia, og folkelige protester verden over, er det ingen grunn til panikk. Samtidig er en forståelse av betingelsene for autoritære regimer avgjørende for nettopp å trygge de eksisterende demokratiene, og forhindre ytterligere forvitring.

Så hva er egentlig kriteriene for at et autokrati skal fungere? På bakgrunn av sin opparbeidede kunnskap om autoritære regimers vekst og fall, setter Knutsen opp en liste:

  • Du trenger penger og du trenger våpen. Du må altså ha en koalisjon av støttespillere som har ulike maktressurser å trekke på. Diktatoren styrer ikke aleine. Dette med støttespillere er en av momentene vi skal studere grundig og systematisk i ELDAR.
  • Du må passe på hvordan du ordner regimet ditt institusjonelt. De fleste diktaturer holder valg, de fleste har i dag parlamenter, og de fleste har partier. Du trenger altså institusjoner som gjerne assosieres med demokratier. Valg er viktig for å kunne innhente informasjon om opposisjonen. Du får også en anledning til å imponere folket ved å rulle ut valgkampmaskineriet. Parlamentet er viktig for å ha en forutsigbar struktur for møter mellom de allierte. Partier er viktig for å ha oppsyn med dine samarbeidspartnere. Vi kommer til å forske på hvordan de ulike støttespillerne kan benytte seg av disse institusjonene på ulike måter.
  • Du må kontrollere den organiserte opposisjonen, slik at den ikke får mulighet til å koordinere, ta til våpnene og gå ut i gatene. Økonomiske ressurser så vel som undertrykkingsmekanismer må rettes mot bestemte deler av opposisjonen. Regimeoverlevelse vil bli et viktig stikkord for vårt prosjekt.

Synlig på tvers av faggrenser

ERC-prosjektet vil bestå av en teoridel, hvor politisk samhandling mellom flere spillere skal modelleres. Spillerne er ulike aktører i regimet, som støtter opp under eller opponerer mot regimet, med ulik motivasjon, preferanser og ressurser til rådighet.

Empirisk skal ELDAR undersøke hvilke støttespillere som historisk sett står bak autoritære regimer verden over, og det samme med organiserte opposisjonsbevegelser. Det eksisterer allerede noe data på dette som prosjektdeltakerne har vært med på å samle inn, men ELDAR tar sikte på å utvide de ulike datasettene både framover til nåtid og tilbake til 1789.

- Vi lover å gjøre en del nye ting, samtidig som vi skal bygge på mye bra arbeid som allerede er nedlagt. Jeg tror vi skal greie å gjøre dette, bygge på det vi har, og samtidig løfte feltet til et nytt nivå, sier Knutsen.

Professoren mener stipendet gir en mulighet til å opprettholde et team av unge forskere som har levert svært godt på den internasjonale forskningsfronten gjennom flere år, i tillegg til å innhente nye, internasjonale talenter til å styrke forskningen.

-           Prosjektet er dessuten en synliggjøring. På tvers av disipliner er det vanskelig å vite hva som virkelig er toppforskning. Men et ERC-grant er noe som folk kjenner igjen på tvers av faggrenser, og respekterer, sier han.

Første ERC-stipend på statsvitenskap

Det er første gang en ansatt ved Institutt for statsvitenskap mottar et ERC-stipend. Instituttleder Anne Julie Semb tror prosjektets kvalitet har vært utslagsgivende for tildelingen, i tillegg til Carl Henrik Knutsen evner som forsker og prosjektleder.

- Knutsen har en imponerende merittliste, og med dette stipendet befester han sin posisjon som en virkelig framragende forsker, sier Semb.

Ifølge instituttlederen er prosjektets tema åpenbart relevant.

- ELDAR vil gi en bedre forståelse av de store mønstrene og mekanismene i overgangen mellom demokratier og autokratier. Det er viktig kunnskap. Faglig sett er det også kjempespennende. Et slikt stipend viser at ansatte ved Institutt for statsvitenskap er i stand til å vinne fram i konkurransen om prestisjefylte tildelinger. For instituttet som sådan er dette veldig hyggelig, sier Semb.

Foruten Knutsen sjøl, inngår to internasjonale og fem norske forskere i det fem-årige prosjektet. ELDAR tildeles to millioner euro fra Det europeiske forskningsrådet, som også skal finansiere tre postdoktorstillinger. Instituttet ønsker i tillegg å legge inn en doktorgradsstipendiat som vil være knytta til prosjektet.


17 av 55 ERC-stipender ved UiO til SV 

17 av totalt 55 ERC stipend (grants) ved Universitetet i Oslo har gått til forskere ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.  Kun forskere ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet har fått flere - til sammen 23 ERC-stipender. Foskere ved Det medisinske fakultet har fått til sammen åtte ERC- stipender, mens forskere ved Humanistisk fakultet har fått sju. 

Av Erik Engblad
Publisert 10. des. 2019 12:05 - Sist endret 10. des. 2019 13:01