Marieke Elisabeth van der Star

• Star, Marieke Elisabeth van der & Hochstenbach, Cody (2022). Continuity among stayers: Levels, predictors and meanings of place attachment in rural shrinking regions. Journal of Rural Studies. ISSN 0743-0167. 96, s. 369–380. doi: 10.1016/j.jrurstud.2022.11.010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In many countries, social and economic disparities between regions appear to be on the rise, with the increasing demand for urban living mirrored by the decline of more peripheral regions. Increasingly often, this concerns shrinking rural regions. This paper focuses on residents’ place attachment in two such regions: Sogn og Fjordane in Norway and Noord Friesland in the Netherlands. We study levels, predictors and meanings of place attachment by drawing on both quantitative survey data and qualitative in-depth interviews. Our findings reveal generally high levels of place attachment in both regions, likely reflecting stability among rural stayers. Women, the employed, long-term residents and those speaking the local language report significantly higher levels of attachment in both regions. Our qualitative material underscores that individual biographies are actively shaped by the social, cultural and physical dimensions of place. Respondents construct images of living in a rural idyll where a sense of normalcy, familiarity and natural quality is maintained. We argue these findings help understand why residents stay put in the face of regional decline.

Se alle arbeider i NVA

• Star, Marieke Elisabeth van der (2022). PhD-workshop during Include conference Durham, UK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background and motivation The Include research conference in Durham 14th-15th September is entitled Climate Emergency! Energy Crisis! A symposium on responsibility, inclusion and place-based action. In connection with this, on the second day of the conference, we are organising an exclusive workshop for selected PhD students within Include, as well as for external students working with related themes. The goal is to share and discuss theoretical, methodological and empirical aspects related to the study of socially inclusive and just transitions, so as to inspire each student in their work. Based on the outcome of the workshop and students’ own motivation, we are also proposing that the group considers the production of a perspective article. Three guiding themes/questions for the workshop (1) How to define and measure justice in a time of crisis? How does research on different sectors employ the notion, and what are the challenges when applying justice in empirical work? (2) What wider issues (e.g., structural inequalities) may be lost out of sight as we study justice aspects related to specific policies and interventions? (How to we systematically consider knock-on justice risks and benefits between projects) (3) How do we understand the potential merit of increased ‘inclusion’ in light of questions 1 and 2?

• Star, Marieke Elisabeth van der (2022). Researching socio-spatial inclusiveness of urban densification strategies - Using spatial capital as a theoretical conceptualisation. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Researching socio-spatial inclusiveness of urban densification strategies – using spatial capital as a theoretical conceptualisation To combat environmental problems and to regulate urban sprawl, low carbon policies are focusing on compact cities, where residents live in higher densities to counter automobile dependency. One of these policies is the densification around public transport hubs and multifunctional urban centres, to promote sustainable mobility practices (i.e. walking, cycling and public transport ridership). Together with an increasing trend of people moving towards (central parts of) the city, this enhances the attractiveness of urban areas and increases housing prices especially in the centrally located and highly accessible parts of city regions, potentially leading to processes of gentrification. Such spaces have become a scarce ‘good’. An increasingly relevant question is whether these developments are socially inclusive, and what kind of socio-spatial consequences this has for the diversity of socio-economic groups living in urban spaces. In this paper I explore how the concept of spatial capital (Rérat 2018; 2011), which refers to the mastery or command of spatial aspects of life (inspired by Pierre Bourdieu’s theories on capital), may be applied to develop a research design and to study socio-spatial accessibility and inequality in city regions, resulting from compact city and transit-oriented strategies. How may questions about socio-spatial inequalities and justice be addressed through the concept of spatial capital, and how may this conceptualization be operationalized and applied in empirical research. Rérat, P. (2018). Spatial capital and planetary gentrification: residential location, mobility and social inequalities. Handbook of Gentrification Studies. Edward Elgar Publishing. Rérat, P. & Lees, L. (2011). Spatial capital, gentrification and mobility: evidence from Swiss core cities. Transactions of the Institute of British Geographers, 36(1), 126–142.

• Star, Marieke Elisabeth van der & Hochstenbach, Cody (2021). Op je plek in een krimpgebied. Agora. ISSN 1380-6319. 37(3), s. 10–11. doi: 10.21825/agora.85160. Fulltekst i vitenarkiv
• Umblijs, Janis; Brattbakk, Ingar & Star, Marieke Elisabeth van der (2026). Sosiale konsekvenser av boligbygging? Lokale boligmarkeder, kommunal planlegging og etableringseffekter: en litteraturgjennomgang. BOVEL, senter for bolig- og velferdsforskning. NOVA, OsloMet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet fra BOVEL, senter for bolig- og velferdsforskning, oppsummerer nordisk og internasjonal forskning om hvordan boligbygging, arealplanlegging og lokalisering påvirker boligmarkedet i lokale boligmarkeder. Et særlig fokus er hvordan disse forholdene påvirker boligkjøpekraft og etableringsmuligheter for lavinntektshusholdninger. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for videre forskning og politikkutforming på boligfeltet. Gjennomgangen viser at økt boligbygging i mange tilfeller kan bidra til å dempe veksten i bolig- og leiepriser. Effektene er imidlertid begrensede og avhenger av omfanget av utbyggingen, lokalisering og markedsforhold. Ny boligbygging skjer i hovedsak i høyere prissegmenter, og gir derfor ofte små direkte utslag på boligene som er økonomisk tilgjengelige for lavinntektshusholdninger. For denne gruppen er sammenhengen mellom boligbygging og faktisk boligkjøpekraft svak dersom utbyggingen ikke kombineres med målrettede boligpolitiske virkemidler for husholdninger. Rapporten viser videre at regulering og planlegging har stor betydning for boligtilbudet. Restriktive reguleringsregimer kan begrense boligbyggingen og bidra til høyere priser, mens tiltak som tillater høyere tetthet og mer variert boligbygging kan øke tilbudet over tid. Samtidig peker forskningen på at fortetting (upzoning) ikke automatisk fører til flere rimelige boliger, og at effektene på boligkjøpekraft for lavinntektshusholdninger varierer betydelig mellom ulike byer og regioner. Lokalisering er avgjørende for hvilke boligmarkeder som er tilgjengelige for lavinntekts¬husholdninger. Rimeligere boliger i perifere områder kan innebære høyere samlede boutgifter som følge av økte transportkostnader og lengre reisetid. I sentrale områder bidrar høy etterspørsel og begrenset boligtilbud til høye priser og sterk konkurranse om boligene. Dette bidrar til geografisk sortering etter inntekt og begrenser lavinntekts¬husholdningers tilgang til arbeidsplasser og tjenester. Rapporten gjennomgår også forskning om filtrering og flyttekjeder som mulige indirekte mekanismer for å bedre boligtilgangen for lavinntektshusholdninger. Slike mekanismer kan bidra til økt mobilitet i boligmarkedet, men effektene er ofte langsomme, usikre og geografisk avgrensede. I boligmarkeder med sterk prisvekst kan disse prosessene være svake eller utebli. Forskningen viser at ny boligbygging, fortetting og områdetransformasjon kan påvirke omfanget og mønstrene for geografisk segregering, samt hvilke deler av boligmarkedet som er tilgjengelige for lavinntektshusholdninger. Uten tiltak som sikrer tilgang til rimelige boliger i ulike deler av byen, kan både sentral fortetting og perifer utbygging bidra til økt romlig ulikhet. Gjennomgangen viser samlet at effektene av nybygg og boligpolitiske virkemidler er kontekstavhengige og ofte mer sammensatte enn det som fremkommer i forenklede debatter om «mer bygging» som løsning på boligproblemer. Nybygg kan bidra til å dempe prisvekst og øke tilbudet, men effektene er som regel segmenterte og når i begrenset grad de husholdningene med størst behov uten målrettede tiltak. Et gjennomgående funn på tvers av studiene er at institusjonelle rammer og lokal gjennomføringskapasitet er avgjørende. Kommunenes evne til å formulere tydelige mål, forankre dem politisk og operasjonalisere dem gjennom planverk, tomtepolitikk og avtaler med utbyggere fremstår som nøkkelfaktorer. Samtidig peker flere studier på at kommunene ofte opplever å ha begrensede regulatoriske virkemidler til å sikre rimelige boliger i private prosjekter. Mange studier fremhever aktiv tomtepolitikk som nøkkel for bedre boligtilgang for lavinntektsgrupper, motvirket segregering og sosialt blandede nabolag. Den omfatter tre strategier: beholde/kjøpe offentlige tomter for offentlig bygging og tomteutleie til alternative boligaktører; selge offentlige tomter med krav til boligsammensetning og rimeligere boliger; og utvikle alternative modeller for tomteprising som demper unødig prispress. Aktiv tomtepolitikk er også sentral for helhetlig, bærekraftig areal- og byutvikling, utover boligpolitiske mål. For å motvirke gentrifisering og fortrengning anbefales blant annet krav om en andel rimelige boliger i nye/renoverte prosjekter, regulering av leieøkninger og styrket leietakervern, samt systematisk monitorering av pris, flyttemønstre og sosiale indikatorer. Litteraturen vektlegger dessuten alternative boligløsninger utenfor den ordinære markedssektoren, som ikke-kommersielle løsninger, kooperativer, boligstiftelser, samvirke, kjøpsmodeller, fellesskapsløsninger og selvbyggeri. Disse kan fungere som mellomløsninger mellom rent markedsbaserte modeller og strengt behovsprøvde offentlige tilbud. Litteraturen viser også at tiltak rettet mot sosial blanding og rimelige boliger kan komme i konflikt med andre mål, som vern av bomiljøkvalitet, kulturmiljø, natur og lokaldemokratiske hensyn. Dette understreker behovet for helhetlige avveininger og tydelig prioritering mellom ulike samfunnsmål. Samlet sett viser gjennomgangen at det finnes et bredt spekter av virkemidler og strategier, men at effektene avhenger av lokal kontekst, institusjonelle rammer og samspillet mellom aktørene i det lokale boligregimet. Derfor påpeker gjennomgangen behov for mer kunnskap som kobler analyser av konkrete boligprosjekter og markedsutfall med studier av kommunale strategier, styringsverktøy og politiske prioriteringer.

• Star, Marieke Elisabeth van der; Jong, Andries de & Manting, Dorien (2021). Vestigingspatronen van recente immigranten. Planbureau voor de Leefomgeving. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De immigratie naar Nederland is in de afgelopen jaren sterk toegenomen. Ook in de toekomst vormt immigratie naar verwachting de belangrijkste drijvende kracht achter bevolkingsgroei. Inzicht in de vestigingspatronen van de nieuwe migrantengroepen - in het bijzonder de arbeidsmigranten - is van belang omdat die vaak doorwerken in de toekomstige regionale bevolkingsontwikkeling en woningbehoefte. Het Planbureau voor de Leefomgeving (PBL) heeft daarom samen met de Universiteit van Amsterdam de vestigingspatronen van diverse groepen migranten bij aankomst in Nederland onderzocht, in relatie tot hun achtergrondkenmerken.

Se alle arbeider i NVA