Lars Mjøset

• Mjøset, Lars (2018). Fra miljøhistorie til europeisk tungsinn. Vagant.  ISSN 0802-0736.  30, s 333- 348 Vis sammendrag

  Artikkelen gjennomgår den tyske historikeren Rolf Peter Sieferles (1949-2016) forfatterskap. Første del legger særlig vekt på hans bidrag til universalhistorie på en tverrfaglig miljøvitenskapelig basis. Sieferles integrasjon av elementer fra naturvitenskap (termodynamikk, biokjemiske forståelse av organismers metabolisme/forbrenning), samfunnsvitenskap (økonomisk antropologi, institusjonell analyse) og humaniora (kulturanalyse, idehistorie) er et viktig bidrag til både miljøsosiologi og materialistisk historieoppfatning. Andre del av artikkelen er en kritisk drøfting av Sieferles siste bok Migrasjonsproblemet (2016). Konklusjonen er at denne analysen ikke følger av Sieferles miljøhistoriske bidrag, og at analysens svakheter ikke bør få overskygge viktigheten av hans miljøvitenskapelig baserte universalhistorie. har svakheter, men at disse ikke bør overskygge

• Mjøset, Lars (2018). Old and New Social Movements in the Nordic Countries: History and Future in an International Perspective, In Fredrik Engelstad; Cathrine Holst & Gunnar C. Aakvaag (ed.),  Democratic State and Democratic Society.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  Ch. 6.  s 118 - 149 Vis sammendrag

  This paper asks whether new social movements will be as successful as the older ones in sustaining and revising institutional complementarities, thereby enabling the Nordic countries to sustain democracy and to adjust successfully in a world economy marked by the relative decline of the West. The analysis shuttles back and forth between tracing of international developments (five sections) and comparisons of mobilisation in the Nordic area (six sections). Old social movements (religious, peasant, labour and women’s movements) were offensive ones, securing and extending democracy at the national level. Using the same set of five properties, the latest of the old movements, the women’s movement, is compared with three new ones. These new social movements (anti-waste/environmental, anti-globalisation, anti-immigration) are defensive ones, taking democracy for granted, and relating to challenges that can only be fully managed through coordination of the world’s great powers. However, international coordination is presently under pressure. In the early post-war phase of regulated internationalism, the US was strong enough to act like a generous world state. But in the present globalisation phase, US hegemony is weakened by unequal developments, spurring three crises. Generalisation of the fossil fuel-intensive growth model drives global warming. The US subprime crisis triggered financial instabilities that created sovereign debt crises, especially among the weak EU-economies. Finally, failure of the US to pursue an effective strategy as the world’s policy force in the Middle East was a main factor behind the 2015 immigration crisis, which mainly affected Europe. The Nordic countries are caught in a paradoxical situation: the issues (global warming, financial instability, migration flows from conflict zones into the rich Western world) addressed by present-day defensive social movements can only be solved by international coordination between great powers, while the history of industrial capitalism thus far shows that in phases like the present – marked by transition from globalization towards fragmentation – has been associated with a weakening (and even breakdown) of such international coordination. Thus, even if present-day social movements in the Nordic countries would be able to establish sustainable welfare states based on green industrial economies and tight control of immigration, they would remain exposed to risks of international financial instability, pressures from international commitments (e.g. human rights regimes) and climate change resulting from global warming. The new social movements in Norden will not be as successful as the older ones.

• Raudla, Ringa; Mjøset, Lars; Kattel, Rainer; Cepilovs, Aleksanders; Mikheeva, Olga & Tranøy, Bent Sofus (2018). Different Faces of Fiscal Bureaucracy. Halduskultuur.  ISSN 1736-6070.  19(1), s 5- 36 . doi: 10.32994/ac.v19i1.177 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In light of the growing importance of finance ministries and the financial dimension in policy-making, opening up the “black box” of fiscal bureaucracies is more warranted than ever. Our paper addresses the following research question: What kinds of roles can be assumed by fiscal bureaucrats in fiscal policy-making and budgeting? We propose four dichotomies that can be employed for examining the roles played by fiscal bureaucracies: 1) Developers vs guardians; 2) Initiators vs followers; 3) Mediators vs insulators; 4) Calculators vs (gu)estimators. In developing these dimensions, we juxtaposed the insights from various streams of institutionalist research and also on literature on public budgeting and public policy with the themes that emerged from the interviews we conducted in four different countries: Estonia, Latvia, Sweden and Norway. We find that fiscal bureaucracies in Estonia and Latvia tend to be closer to the guardian-insulator-guestimator ends of the continuums, whereas the officials in Sweden and especially Norway lean towards the developer-mediator-modeller end of the scale. The division between the initiator vs follower roles is less clear-cut.

• Mjøset, Lars (2017). Samfunnsvitenskapene, universitetet og vitenskapen i Norge. Et vitenskapssosiologisk perspektiv på norsk tekning og forskning om samfunnet gjennom to hundre år, I: Eivind Balsvik & Susanna Maria Solli (red.),  Introduksjon til samfunnsvitenskapene; Bind 1 (3. utgave).  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-02967-2.  kapittel.  s 100 - 140 Vis sammendrag

  Dette er en lett revidert utgave av en artikkel tidligere publisert i 2011. Blant annet er Figur 1 betydelig forbedret. Ellers gjelder fortsatt sammendraget fra 2011: Denne analysen bruker historisk materiale fra analyser av norsk og europeisk universitetshistorie til å gi en bakgrunn for å forstå utviklingen av de fem samfunnsvitenskapene (antropologi, psykologi, sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi) ved Universitetet i Oslo. Den sentrale endringen på 1800-tallet var overgangen fra et dannelsesuniversitet preget av det filosofiske fakultetet til et forskningsuniversitet der naturvitenskapelig, eksperimentell forskning ble det dominerende synet på hva man skulle forstå ved vitenskap. Ved etableringen av lærestoler i økonomi og psykologi i 1909 var dette sterke naturvitenskapelige idealet helt dominerende. I etterkrigstiden, da sosiologi og antropologi ble skilt ut som egne disipliner under det historisk-filosofiske fakultetet og statsvitenskap under det juridiske fakultetet, var vitenskapssynet modifisert til et ”moderat naturvitenskapelig ideal”, som tillot hver disiplin å definere sin egen identitet. De fem samfunnsvitenskapene ble så i ulik grad rammet av en tverrfaglig utfordring i den urolige mellomperioden på 1960- og 1970-tallet. Nettopp i denne perioden ble de samlet i et eget samfunnsvitenskapelig fakultet (1963). De debattene som utviklet seg innenfor dette fakultetet kan ses som en debatt mellom posisjoner med utgangspunkt i henholdsvis det naturvitenskapelige idealet og humaniora-inspirerte idealer (tekstfortolkning og kasusanalyse) som var blitt spesifisert som respons på innflytelsen fra de naturvitenskapelig inspirerte idealene. En avsluttende drøfting av situasjonen de siste tiårene understreker at det ved siden av de to nevnte vitenskapssyn også eksisterer et tredje syn – en kontekstualistisk tilnærming – som er utviklet innenfor samfunnsvitenskapene selv, uavhengig av innflytelsen fra vitenskapssyn som råder innen andre fakulteter.

• Mjøset, Lars (2016). Norden – internasjonale betingelser og sosiale bevegelser, I: Ivar Frønes & Lise Kjølsrød (red.),  Det norske samfunn, bind 1..  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205490208.  Kap 10.  s 219 - 244 Vis sammendrag

  Dette kapitlet analyserer Norden som en region i en verden preget av periodiske internasjonaliseringsprosesser. En innledende historisk skisse plasserer de nordiske landene som en del av den vestlig-atlantiske verdens utvikling fra den industrielle revolusjon fram til 1970-tallet. Resten av analysen gjelder perioden fra 1970-tallet fram til i dag. I denne perioden preges ”Resten” av verdensøkonomien av ulik utvikling: Noen land blir ”emerging economies” og henter inn deler av Vestens forsprang i økonomisk vekst og gjennomsnittlig levestandard. Andre ikke-vestlige land blir konfliktsoner og utstøter store menneskemengder som gjennom migrasjonssystemer blir flyktningstrømmer inn i Vesten. Forskjellen mellom USAs og EUs migrasjonssystemer analyseres i lys av USAs rolle som Vestens hegemonimakt. Inn i denne makrohistoriske analysen flettes en analyse av tre sosiale bevegelser som preger dagens situasjon i de nordiske landene: kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen og innvandringsmotstanden. Siden utfordringene som disse bevegelsene tematiserer vil bli viktige for de nordiske landenes framtidige utvikling, foretas en systematisk sammenlikning av deres innflytelse i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

• Mjøset, Lars (2016). The Nordic Route to Development, In Erik S. Reinert; Jayati Ghosh & Rainer Kattel (ed.),  Handbook of Alternative Theories of Economic Development.  Edward Elgar Publishing.  ISBN 9781782544661.  Ch. 29.  s 533 - 569 Vis sammendrag

  This chapter studies the emergence and co-evolution of the institutions that today define the Nordic models of socio-economic development. It distinguishes three areas of institutional development: competence, social protection and social partnership institutions – tracing complementarities both inside of and between these areas. The origins of the various institutions are related to a periodization that combines economic and geopolitical factors: techno-economic paradigms, hegemony and international regimes, as well as the nature of the national political systems (non-democracy to first turbulent, then routinized democracy). Nordic liberal capitalism before 1870 develops through two periods of agrarian capitalism driven by interaction between elite institutional designs and social mobilization (religious and peasant movements). Nordic corporate capitalism between 1870 and 1940 develops through a period of paternalist labour relations with restrictions on democracy and on to a period of turbulent mass politics in the interwar years. This dynamic was primarily driven by the interaction between the state, corporate leadership and the labour movement. Institutional developments are traced through each period, and the degree of institutional complementary between an increasing number of institutions are evaluated. The final section analyses the strong institutional complementarities – with both international and national elements – through the early post-war period 1945-75. Throughout the analysis, contrasting patterns of development are highlighted. In particular, two types of Nordic development are found during the period of corporate capitalism: Denmark, Norway and Sweden develop relatively consensual models of development, while Finland and Iceland pursue more conflict-prone models marked by devaluation cycles. If a general concept of a “Nordic model” is to be defined, it must be built on this kind of analysis of national specificities.

• Mjøset, Lars & Skarstein, Rune (2016). Kina gjennom to globaliseringsperioder. Agora : Journal for metafysisk spekulasjon.  ISSN 0800-7136.  34(2-3), s 85- 135 Vis sammendrag

  Denne artikkelen foretar en sammenlikning av Kinas ”fall” til å bli et av verdens fattigste land fra midt på 1800-tallet og landets utvikling til å bli ”workshop of the world” hundre år senere. Analysen kombinerer politisk økonomi, miljøhistorie og utviklingsteori med studiet av hegemoni og ulik utvikling i verdensøkonomien. Miljøhistoriens analyse av jordbruksimperiers miljøproblemer gir nøkkelen til Kinas onde sirkel på 1800-tallet. Artikkelens hoveddeler analyserer hvordan Kina med utgangspunkt i Maotidens rurale industrialiseringsstrategi begynte å hente inn det forspranget som de vestlige landene hadde etablert gjennom å ta i bruk fossile brensler siden den industrielle revolusjonen. Dette forutsatte bruk av fossil energi, og grunnet tre årtier (1980-2010) med økonomisk vekst på nesten 10 prosent i året, ble Kina belemret med noen av de de mest alvorlige utslag av industrisamfunnets miljøproblemer (forurensning av luft, vann og jord, inklusive karbonutslipp som bidrar til global oppvarming). Vi påviser at Kinas skift til full eksportorientering kom først på midten av 1990-tallet og analyserer økonomiske, politiske og sosiale aspekter ved den endringen i Kinas vekstmodell (ikke minst økende urbanisering) som pågår i dag. Disse endringene vil i årene framover få stor betydning for verdensøkonomien og for stormaktenes bestrebelser på å oppfylle Pariskonferansens mål om å stagge karbonutslippene.

• Mjøset, Lars (2015). A Varieties Approach to the Varieties of Capitalism, In Sean Ó Riain; Felix Behling; Rossella Ciccia & Eoin Flaherty (ed.),  The Changing Worlds and Workplaces of Capitalism.  Palgrave Macmillan.  ISBN 9781137427076.  Ch. 3.  s 15 - 37 Vis sammendrag

  Varieties of capitalism have mainly been studied with reference to a dualist framework, distinguishing liberal from coordinated market economies. This chapter suggests an alternative approach, in which the number of types is open. The approach relies broadly on historical institutionalist analysis. More specifically, it combines Rokkan’s methodology of macrohistorical comparison with a periodization of capitalist development since the industrial revolution, drawing – with specified revisions – on both Perez’ concept of techno-economic paradigms and Polanyi’s analysis of “double movements” that generate institutions protecting the non-commodities labour, money and natural resources. The conclusion sketches a periodized framework that allows the analyst to classify national institutional frameworks.

• Mjøset, Lars (2015). Stein Rokkan’s Methodology of Macro-Historical Comparison. Comparative Sociology.  ISSN 1569-1322.  14(4), s 508- 547 . doi: 10.1163/15691330-12341356 Vis sammendrag

  Stein Rokkan (1921–1979) left behind him an unfinished, ambitious macro-historical research project aiming to explain mobilization sequences, democratic resilience, and party systems in 16 Western European countries. This article explicates the comparative methodology behind this project with reference to a philosophy of social science framework. The main features of the methodology are a series of intermediate, substantive, methodological elements in between formal theory (paradigms) and empirical observations. Each element is presented in detail: lists of variables, regional grid, typological-topological maps, and comparative case reconstructions. Problems due to under-specification of variables and ambiguities in Rokkan’s ideas about parsimonious systematizations are discussed, and two possible ways of revising the methodology are sketched. Among these, the contextualist option seems the most promising one.

• Mjøset, Lars; Aspers, Patrik; Gronow, Jukka; Kaspersen, Lars Bo; Rafnsdottir, Gudbjørg Linda & Sinnemäki, Aino (2014). Nordic sociology, In Sokratis Koniordos & Alexandros-Andreas Kyrtsis (ed.),  Routledge Handbook of European Sociology.  Routledge.  ISBN 9780415588805.  Kap. 19.  s 303 - 317 Vis sammendrag

  The chapter analyses trends in the development of sociology as a discipline in the five Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden). It first distinguishes three phases of postwar Western sociology. The main pioneers of sociology in the area emerged in the early postwar phase, and in the heterogenous and turbulent second phase, there was institutional consolidation and a growing number of students. The third phase, marked by the mass university, is the main focus of the analysis. For this phase, institutional developments, as well as research themes are discussed by country. A special section presents the important role of émigré sociologists such as Hans Zetterberg, Gøsta Esping-Andersen, Johann Arnason, Aage Sørensen and the philosopher Jon Elster. In the concluding remarks, we present arguments both for and against the claim that a number of main themes and analogies have floated from sociology to a number of neighbouring disciplines

• Mjøset, Lars & Cappelen, Ådne (2013). Can Norway be a Role Model for Natural Resource Abundant Countries?, In Augustin K. Fosu (ed.),  Development Success.  Oxford University Press.  ISBN 9780199660704.  Ch. 3.  s 44 - 72 Vis sammendrag

  During the 1950-70s Norway had relatively low GDP per capita compared to the OECD average and even more so compared to Denmark and Sweden. During the 1970s there was a significant catch-up in incomes and from the early 1990s a ‘take-off’ in relative income. Norway is currently ranked among the countries with the highest GDP per capita in the world and is at the top according to UNDP’s human development indicator. We argue that this development is related to the growth of the Norwegian petroleum sector, although many studies of economic growth conclude that countries abundant in natural resources are not blessed but cursed by gifts of nature. How has Norway avoided so many of the possible problems that follow in the wake of a natural resource-based development? Nowadays the standard answer to this question is ‘good institutions’ and ‘clever policies’. In this paper we detail the institutions and policies that may explain the peculiar development success of Norway. There are lessons here that can contribute to policy learning, but only on the provision that the specificities of the ‘learning’ country are understood.

• Mjøset, Lars (2013). Funk utforsket. Agora : Journal for metafysisk spekulasjon.  ISSN 0800-7136.  31(1-2), s 155- 186 Vis sammendrag

  Denne studien gjennomgår forskningen omkring en spesiell gren av den afrikansk-amerikanske musikktradisjonen, nemlig funken. Funkens opprinnelse på 1950-/60-tallet, dens musikalske særtrekk og historiske utvikling gjennomgås, men hovedhensikten med artikkelen er å studere forskning i grenselandet mellom estetiske humaniorafag og kvalitativt-historisk orientert samfunnsforskning. I artikkelens kunnskapssosiologiske rammeverk står en periodisering av tre faser i etterkrigstidens universitetsutvikling sentralt. I den tidlige etterkrigstiden fram til 1960 oppsto en musikketnografisk forskning (Herskovits og hans elever) som for første gang tok afrikansk-inspirert, rytmebasert musikk på det amerikanske kontinentet helt på alvor. I den turbulente mellomperioden på 1960/70-tallet ble disiplinenes faglige identitet utfordret av tverrfaglige programmer, og artikkelen studerer særlig hvordan dette påvirket musikkvitenskapen som et estetisk humaniorafag. I den tredje fasen fra 1980-tallet og framover konsolideres en ny faglig identitet, og de studiene som da foretas av funkmusikk preges av at de tverrfaglige impulsene (et historisk-samfunnsvitenskapelig fokus) fra mellomperioden overlagres av en fornyet faglig identitet som de estetiske humaniorafagene henter fra den språklige vendingens estetisk orienterte sosialfilosofi. Spesielt for studiene av funk som en amerikansk musikkform er tilknytningen til et prosjekt om afrikansk-amerikansk kulturell nasjonsbygging som fra 1980-tallet og framover bearbeider erfaringene fra borgerrettighetsbevegelsens glansdager i den turbulente perioden. Alt i alt utgjør artikkelen et spesialstudium av hvordan innflytelse fra den språklige vendingen (særlig dens poststrukturalistiske variant) gjør seg gjeldende i grenselandet samfunnsforskning/humaniora. Utredningen av det komplekse forholdet mellom musikalsk formutvikling, sosial mobilisering og disiplinbasert akademisk fortolkning av populærmusikk kan forhåpentligvis bidra til selvrefleksjon hos forskere både innen humaniora og samfunnsfag.

• Mjøset, Lars (2013). The Fate of The Sociological Imagination. Mills, social science, and contemporary sociology, In John Scott & Ann Nilsen (ed.),  C. Wright Mills and The Sociological Imagination.  Edward Elgar Publishing.  ISBN 9781782540021.  Ch. 3.  s 57 - 87 Vis sammendrag

  This article spells out two programs contained in Mills’ most famous work: an internal program for historical-comparative social science, and an external program that requires the social scientist to be a public intellectual, communicating knowledge about the present to a broader public. His internal program has six aspects, but they are all in various ways contradicted by features of his external program, creating six ambiguities that run through the whole book. The article discusses each of these six ambiguities, connecting them to the historical context of early U.S. Cold war period of the 1950s. It also discusses the development of the sociology after Mills’ death in 1963, showing how Mills anticipated many features of the turbulent phase of the 1960s and 1970s, and that his ambiguities are reproduced in some of the present tensions within the discipline of sociology. A main conclusion is that Mills did not understand “the sociological imagination” as something sociological: Mills objected to all programs of turning sociology into an ordinary discipline. He idealised activist social science from period before strategies of discipline-formation emerged.

• Mjøset, Lars (2012). Forord: Karl Polanyi og Den liberale utopi, I: Karl Polanyi (red.),  Den liberale utopi.  Res Publica.  ISBN 9788282260145.  Del 1.  s 7 - 25
• Mjøset, Lars (2012). Many notions of theory – too few methodologies to deal with them, In Kirsti Klette (ed.),  The Role of Theory in Educational Research.  Norwegian Research Council.  ISBN 9788212030510.  Kap. 2.  s 17 - 25 Vis sammendrag

  This short paper starts from a typology of understandings of theory in the social sciences. It shows that it is possible to trace the origins of the various understandings to distinct historical phases in the development of the university and/or of social movements in the Western world. It shows that some conceptions that are today integrated parts of the academic social sciences originated with social movements outside of the academic systems of their age. An interesting finding is that in the present situation pleas for "grand theory" - as opposed to "middle range theories" - are voiced basically at the university, much less among scholars working in institutes for applied social research. An explanation of this finding closes the paper.

• Mjøset, Lars; Butenschøn, Nils A & Harpviken, Kristian Berg (2012). USA og det utvidede Midtøsten - et hovedspenningsfelt i verdenspolitikken. Vardøger.  ISSN 0333-0877.  33(12), s 120- 182 Vis sammendrag

  Denne analysen av utviklingen i Midtøsten har tre deler: Første del (s 120-145) definerer hovedbegreper og en typologi over de militær-byråkratiske statene i området. Den etablerer dessuten en avgrensning av tre adskilte sikkerhetskomplekser: Levantkomplekset (med Israel/Palestina-konflikten som hovedakse), Golfkomplekset (med spenningen mellom tre regionale, oljerike stormakter - Irak, Iran og Saudi-Arabia - som hovedakse), og Sør-Asiakomplekset (med India/Pakistan-spenningen som hovedakse). Andre del (s. 146-162) analyserer utviklingen i de tre kompleksene, med vekt på deres økende sammenfletning (og regionale og internasjonale ringvirkninger) i perioden 1979-2010. Tredje del (s. 162-178) drøfter situasjonen i 2011-12 i lys av den historiske bakgrunnen som er skissert i de to første delene.

• Mjøset, Lars & Cappelen, Ådne (2011). The integration of the Norwegian oil economy into the world economy. Comparative Social Research.  ISSN 0195-6310.  28, s 167- 264 Vis sammendrag

  Just as the world economy entered an increasingly unstable phase in 1970s, Norway made dramatic natural resource wadiscoveries: petroleum – that is, oil and natural gas from the North Sea. This article analyses the challenges and possibilities inherent in the Norwegian strategy of developing an oil economy in a world economic situation influenced by new and stronger forms of international integration through the four decades between 1970 and 2010. It analyses continuity and change in three complexes of market-regulating institutions over four decades 1970 to 2010. The labour complex has remained fairly unchanged, the financial complex has been entirely changed by national and international deregulation, while the natural resources complex has been partly changed. The analysis concludes that the pattern of macroeconomic management established in the early postwar period, the Norwegian model, has been adjusted, but not dismantled, in response to this financial deregulation.

• Mjøset, Lars (2011). For å debattere må vi nyansere. Tidsskrift for samfunnsforskning.  ISSN 0040-716X.  52(2), s 249- 258 Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter Norges Forskningsråds evaluering av norsk sosiologi: NFR, Sociological research in Norway. An Evaluation. Oslo 2010. Den starter med å skissere systematisk vitenskapssosiologisk perspektiv, siden noe slikt mangler i evalueringen. Dette gjør at evalueringens forståelse av forholdet mellom universitetsforskning og anvendt forskning ved universitetseksterne forskningsinstitutter blir mangelfull. NFRs nordiske panel hevder at ”problemorientert empirisme” (anvendt forskning, ofte tverrfaglig og som regel utført ved eksterne institutter) har blitt så dominerende at det truer med å bli en hindring for disiplinær, sosiologisk teori. De foreslår derfor at arbeidet med sosiologisk teori bør opprustes. Den vitenskapssosiologiske analysen sår imidlertid tvil om et sentralt premiss for dette forslaget, nemlig at sterk disiplinær teori er en forutsetning for tverrfaglig, anvendt forskning. Med referanse til en typologi over teoribegreper i samfunnsfagene vises det at bare en bestemt type teori kan utgis som ”spesifikt” sosiologisk, mens mange andre teoribegreper som sosiologer også arbeider med er felles for flere samfunnsvitenskaper. En konsolidering av disiplinen omkring spesifikt sosiologisk teori vil derfor ikke være samlende for alle sosiologiske forskere. Det er således viktig med en kunnskapssosiologisk refleksjon omkring den typen teori som hevdes å være spesifikt sosiologisk. Artikkelen gir et bidrag til en slik refleksjon.

• Mjøset, Lars (2011). Nordic political economy after financial deregulation: Banking crises, economic experts, and the role of neoliberalism. Comparative Social Research.  ISSN 0195-6310.  28, s 365- 420 Vis sammendrag

  This analysis attempts a comparative specification of certain aspects of the country studies contained in the anthology "Nordic Varieties of Capitalism" (Comparative Social Research 28). The point of departure is the banking crises of the early 1990s (deep in Finland, Norway and Sweden, mini-crisis in Denmark, and absent in Iceland) and the contrast to Iceland’s financial meltdown in 2007/8 (no crisis in the three, a new mini-crisis in Denmark). Detailed process-tracing of the Icelandic crisis is provided. The case account is then used to shed light on the different roles of neoliberalism, economics expert knowledge and populist right-wing party formation in the five Nordic political economies.

• Mjøset, Lars (2011). Nyliberalisme, økonomisk teori og kapitalismens mangfold : noen historiske linjer og en norsk kasusstudie. Agora : Journal for metafysisk spekulasjon.  ISSN 0800-7136.  29(1), s 54- 93
• Mjøset, Lars (2011). Samfunnsfagene, universitetet og vitenskapen i Norge. Et vitenskapssosiologisk perspektiv på norsk tenkning og forskning om samfunnet gjennom to hundre år, I: Eivind Balsvik & Susanna Maria Solli (red.),  Introduksjon til samfunnsvitenskapene; Bind 1.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-01842-3.  Kapittel 4.  s 84 - 121 Vis sammendrag

  Denne analysen bruker historisk materiale fra analyser av norsk og europeisk universitetshistorie til å gi en bakgrunn for å forstå utviklingen av de fem samfunnsvitenskapene (antropologi, psykologi, sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi) ved Universitetet i Oslo. Den sentrale endringen på 1800-tallet var overgangen fra et dannelsesuniversitet preget av det filosofiske fakultetet til et forskningsuniversitet der naturvitenskapelig, eksperimentell forskning ble det dominerende synet på hva man skulle forstå ved vitenskap. Ved etableringen av lærestoler i økonomi og psykologi i 1909 var dette sterke naturvitenskapelige idealet helt dominerende. I etterkrigstiden, da sosiologi og antropologi ble skilt ut som egne disipliner under det historisk-filosofiske fakultetet og statsvitenskap under det juridiske fakultetet, var vitenskapssynet modifisert til et ”moderat naturvitenskapelig ideal”, som tillot hver disiplin å definere sin egen identitet. De fem samfunnsvitenskapene ble så i ulik grad rammet av en tverrfaglig utfordring i den urolige mellomperioden på 1960- og 1970-tallet. Nettopp i denne perioden ble de samlet i et eget samfunnsvitenskapelig fakultet (1963). De debattene som utviklet seg innenfor dette fakultetet kan ses som en debatt mellom posisjoner med utgangspunkt i henholdsvis det naturvitenskapelige idealet og humaniora-inspirerte idealer (tekstfortolkning og kasusanalyse) som var blitt spesifisert som respons på innflytelsen fra de naturvitenskapelig inspirerte idealene. En avsluttende drøfting av situasjonen de siste tiårene understreker at det ved siden av de to nevnte vitenskapssyn også eksisterer et tredje syn – en kontekstualistisk tilnærming – som er utviklet innenfor samfunnsvitenskapene selv, uavhengig av innflytelsen fra vitenskapssyn som råder innen andre fakulteter.

• Mjøset, Lars (2011). Samfunnsfagene, universitetet og vitenskapen i Norge. Et vitenskapssosiologisk perspektiv på norsk tenkning og forskning om samfunnet gjennom to hundre år, I: Eivind Balsvik & Susanna Maria Solli (red.),  Introduksjon til samfunnsvitenskapene; Bind 2.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-01843-0.  Kapittel 5.  s 84 - 124 Vis sammendrag

  Denne analysen bruker historisk materiale fra analyser av norsk og europeisk universitetshistorie til å gi en bakgrunn for å forstå utviklingen av de fem samfunnsvitenskapene (antropologi, psykologi, sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi) ved Universitetet i Oslo. Den sentrale endringen på 1800-tallet var overgangen fra et dannelsesuniversitet preget av det filosofiske fakultetet til et forskningsuniversitet der naturvitenskapelig, eksperimentell forskning ble det dominerende synet på hva man skulle forstå ved vitenskap. Ved etableringen av lærestoler i økonomi og psykologi i 1909 var dette sterke naturvitenskapelige idealet helt dominerende. I etterkrigstiden, da sosiologi og antropologi ble skilt ut som egne disipliner under det historisk-filosofiske fakultetet og statsvitenskap under det juridiske fakultetet, var vitenskapssynet modifisert til et ”moderat naturvitenskapelig ideal”, som tillot hver disiplin å definere sin egen identitet. De fem samfunnsvitenskapene ble så i ulik grad rammet av en tverrfaglig utfordring i den urolige mellomperioden på 1960- og 1970-tallet. Nettopp i denne perioden ble de samlet i et eget samfunnsvitenskapelig fakultet (1963). De debattene som utviklet seg innenfor dette fakultetet kan ses som en debatt mellom posisjoner med utgangspunkt i henholdsvis det naturvitenskapelige idealet og humaniora-inspirerte idealer (tekstfortolkning og kasusanalyse) som var blitt spesifisert som respons på innflytelsen fra de naturvitenskapelig inspirerte idealene. En avsluttende drøfting av situasjonen de siste tiårene understreker at det ved siden av de to nevnte vitenskapssyn også eksisterer et tredje syn – en kontekstualistisk tilnærming – som er utviklet innenfor samfunnsvitenskapene selv, uavhengig av innflytelsen fra vitenskapssyn som råder innen andre fakulteter.

• Mjøset, Lars (2011). The Oxford Handbook of Analytical Sociology. Acta Sociologica.  ISSN 0001-6993.  54(3), s 301- 305 . doi: 10.1177/0001699311413538
• Mjøset, Lars (2011). Trygve Hoff, I: Håvard Friis Nilsen & Christian Anton Smedshaug (red.),  Troen på markedet.  Res Publica.  ISBN 9788282260039.  Kapittel 7.  s 163 - 198 Vis sammendrag

  Dette er en politisk biografisk artikkel om Trygve Hoff, som i 1935 ga opp en lukrativ karriere som økonomisk rådgiver og gikk inn som redaktør av det økonomiske ukemagasinet Farmand. Han skrev samtidig en avhandling om den såkalte kalkulasjonskontroversen, en sentral debatt i mellomkrigstidens samfunnsøkonomi. Artikkelen drøfter Hoffs diskusjoner om disse spørsmålene med Ragnar Frisch, som anbefalte Hoff å forsvare avhandlingen som en doktorgrad. Hoff var inspirert av de nyliberale visjonene til Mises og Hayek, men lyktes på ingen måte å få Frisch vekk fra sitt program om å bygge opp økonomisk ekspertkunnskap som skulle bidra til utviklingen av en norsk blandingsøkonomi fra 1945 og framover. Videre gjennomgår artikkelen Hoffs nyliberale framtidsvisjon, "Fred og fremtid" (1945), og viser at denne fikk liten praktisk innflytelse i Norge etter krigen, til tross for at Hoff gjennom Farmand var en meget lydsterk stemme i grenselandet mellom norsk næringsliv og den kulturelle offentligheten. Hoffs kontakter med Milton Friedman oppsummeres i et eget avsnitt. Avslutningsvis drøftes det paradoks at tidsskriftet Farmand fikk sin svanesang akkurat i det høyrebølgen brøt igjennom i Norge fra 1981 av. Denne høyrebølgen var i mye større grad inspirert utenfra (Thatcher og Reagan) enn av den nyliberale tradisjon Hoff hadde forsøkt å etablere i Norge.

• Mjøset, Lars (2010). En makrokvalitativ studie av militær rekruttering, I: Dag Album; Marianne Nordli Hansen & Karin Widerberg (red.),  Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215014920.  Kap. 3.  s 47 - 65 Vis sammendrag

  Artikkelen gjennomgår den makrokvalitative metoden som ble brukt i de analysene som førte til artikkelen "Killing for the state. Dying for the nation" (av Lars Mjøset og Steve van Holde), publisert i 2002. Først skisseres kontekstualisme som et tredje overordnet metodologisk standpunkt, i kontrast til både sosialfilosofi og standardmetodologi. Deretter gjennomgås prosjektets kontekstualisering av militære rekrutteringssystemer (det internasjonale systemet som overordnet kontekst, statsdannelse/nasjonsbygging som mellomliggende kontekst og typer allmenn verneplikt som nærliggende kontekst). Forskjellige typer allmenn verneplikt illustreres (Sverige og Norge på 1600-1700-tallet, Frankrike etter revolusjonen i 1789, Russland omkring revolusjonen i 1917 og Tyskland i mellomkrigstiden). Siste del av artikkelen viser hvordan den makrokvalitative komparative analysen av systemer for allmenn verneplikt nærmere kan forstås med referanse til fire særtrekk som skiller makrobasert fra generell mikroorientert kvalitativ analyse.

• Mjøset, Lars (2010). Naturressursøkonomi og demokratisk korporatisme. Noen linjer i Norges politiske økonomi, I: Ivar Frønes & Lise Kjølsrød (red.),  Det norske samfunn.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-39086-7.  Kapittel 2.  s 41 - 66
• Mjøset, Lars (2009). The Art of Macro-Qualitative Modelling: An Exploration of Perez' Sequence Model of Great Surges, In Erik S. Reinert; Rainer Kattel & Wolfgang Drechsler (ed.),  Techno-Economic Paradigms: Essays in Honour of Carlota Perez.  Anthem Press.  ISBN 1843317850.  kap. 14.  s 239 - 268 Vis sammendrag

  Carlota Perez' book "Technological Revolution and Financial Capital" (2002) is a major contribution to the history and theory of capitalism. This chapter - written for Perez' Festschrift - discusses the methodology of her approach. Perez started out in the neo-Schumpeterian traditon of long wave analysis. While some works in this tradition have been accused of crude quantitative empiricism, it is argued that Perez transforms it into a distinct style of macro-comparative analysis. As such, it must be understood with reference to the larger cluster of qualitative social science methodologies. It is shown how such approaches differ distinctly from the methodological package implied by neo-classical economics. The chapter systematically compares Perez' macro-qualitative style of reasoning with case-oriented, ethnographic field-work methods, finding major convergences, but also some interesting specificities of macro-analysis. It is shown that in her reconstructions of the history of industrial capitalism since the early 19th century, Perez uses a distinct technique of isolation to develop a four-phase sequence model valid for the five distinct periods ("great surges" lasting roughly 50 years each) of capitalism.

• Mjøset, Lars (2009). The Contextualist Approach to Social Science Methodology, In David Byrne & Charles C. Ragin (ed.),  The Sage handbook of case-based methods.  Sage Publications.  ISBN 978-1-4129-3051-2.  Ch. 2.  s 39 - 68 Vis sammendrag

  This chapter provides an overview of three basic types of social science methodology: the standard, the contextualist and the social-philosophical approaches. The three are systematically compared. The chapter then concentrates on the contextualist approach. It first discusses the well-known problem of case-studies and generalization by distinguishing six different strategies of generalization, as well as corresponding strategies of specification. It then presentes the notions of substantive and formal grounded theory, defining the principle of substantive primacy. It then discusses how this understanding of theory construction can illuminate the reconstruction of mechanisms and processes, as well as the definition of typologies in qualitative social research. Finally, the organization of social science knowledge in local research frontiers are related to the principles of contextualist methodology.

• Mjøset, Lars (2008). En sosiolog for humaniora, I: Håvard Nilsen (red.),  Frihet og klasse. Tekster til Dag Østerberg.  Res Publica.  ISBN 978-82-8226-006-0.  Kap. 13.  s 153 - 170 Vis sammendrag

  Denne artikkelen setter Dag Østerbergs arbeid inn i en vitenskapssosiologisk og historisk kontekst. Han bidrar til den norske positivismekritikken (1961) i en situasjon der sosiologi er et fag integrert i HF-fakultetet der filosofien er dominert av Næss-skolen. Han får grunnleggende impulser fra 1960-tallets utvikling fra venstreoffentlighet til studentopprør. Gjennom sin veksling mellom akademiske posisjoner og frittstående forfattervirksomhet treffer han lærebokmarkedet under den norske samfunnsvitenskapens første store ekspansjonsperiode. Han preger derfor profesjonsidentiteten til store deler av de norske sosiologgenerasjonene som utdannes fra slutten av 1970-årene og framover. Artikkelen vurderer dette sosiologiske programmet og kartlegger Østerbergs utvikling de seneste tiårene. Han framstår som en sosiolog hvis ståsted i humaniorafagene blir stadig klarere, men også som en sosiolog hvis grunnleggende samfunnskritiske posisjon er urokkelig.

• Mjøset, Lars (2007). An Early Approach to the Varieties of World Capitalism: Methodological and Substantive Lessons from the Senghaas/Menzel-project. Comparative Social Research.  ISSN 0195-6310.  24, s 123- 176 Vis sammendrag

  Between the mid-1970s and the late 1980s, Dieter Senghaas, cooperating with Ulrich Menzel, led a major research in comparative development studies. The leading research question was what lessons could be drawn for present-day developing countries from historical cases of development. This paper surveys the development of the project and show how the grounded theory framework can account for the accumulation of knowledge through its different stages. It presents the major typologies that were generated by the project and argues that Senghaas' contribution should be considered a major contribution on the varieties of world capitalism. Rather than relying on high-level dualisms such as that between liberal and coordinated market economies, the study of varieties of capitalism should work towards typological maps of the sorts that were developed by Senghaas. This would also be in line with the macro-comparative methdology developed by Stein Rokkan.

• Mjøset, Lars (2007). Om teori på høyt og lavere nivå, I: Johannes Hjellbrekke; Ole Johnny Olsen & Rune Sakslind (red.),  Arbeid, kunnskap og sosial ulikhet.  Unipub forlag.  ISBN 978-82-7477-324-0.  kapittel.  s 333 - 358 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Artikkelen framlegger og drøfter en typologi over teoribegreper i samfunnsvitenskapen. Et overordnet skille trekkes mellom tre forskjellige meta-metodologier: Standardmetodologien, den sosialfilosofiske metodologien og den pragmatistiske metodologien. Innen hver av disse skilles det mellom to teoribegreper. De to standardbegrepene er lovorientert teori (som i statistisk orienterte årsaksanalyser) og idealiserende teori (som i matematiserte modeller). De to sosialfilosofiske begrepene er rekonstruerende eller transcendental teori (om samfunnsvitenskapenes mulighetsbetingelser, som hos Habermas, Giddens, o.a.) og dekonstruksjonistisk teori (som i begrepshistorie og diskursanalyse). De to pragmatistiske begrepene er forklaringsorientert ("grounded theory": case-orientert og feltarbeids-inspirert) og kritisk teori (forskning som knytter seg til bestemte samfunnsgrupper som har legitime krav på samfunnsendring). Artikkelen sammenlikner teoribegrepene systematisk, både innenfor og på tvers av de tre forskjellige metodologiene.

• Mjøset, Lars & Clausen, Tommy Høyvarde (2007). An Introduction to the Comparison of Capitalisms. Comparative Social Research.  ISSN 0195-6310.  24, s 1- 17 Vis sammendrag

  Over the last twenty years, comparative political economy has turned towards the study of varieties of capitalism. This overview article first presents the Hall/Soskice approach, which relies on an overarching dualism between liberal and coordinated market economies. Referring to the various contributions in the Comparative Social Research special issue "Capitalism compared", it discusses weak features of the Hall/Soskice approach, launching instead a variety-oriented approach which is committed to grounded theory and sensitive to causal conjunctions.

• Mjøset, Lars (2006). No fear of comparisons or context: on the foundations of historical sociology. Comparative Education.  ISSN 0305-0068.  42(5), s 1- 26 Vis sammendrag

  Exploring the role of comparative history in macro-social inquiry, Theda Skocpol suggested, in the early 1980s, that historical sociology aimed to derive causal regularities in history without assuming a ‘preconceived general model’. This triggered off a debate on the foundations of historical sociology. Starting from a sketch of the historical and theoretical background, this essay analyses the various positions that evolved in this debate. The analysis relies on an analytical framework that maps various understandings of theory in the social sciences. Three positions are discussed: standard, social-philosophical and pragmatist conceptions of social science theory. We conclude that both standard scholars (the early functionalists and the later rational choice theorists) and social philosophers fail to overcome the fear of comparisons and context. Pragmatists, in contrast, have no such fear, since they avoid high-level notions of theory and allow only internal analogies when they analyse historical developments.

• Mjøset, Lars (2006). The Study of Nordic Varieties of Capitalism. A plea for contextual generalization through comparative specification. Economic Sociology : the European Electronic Newsletter.  ISSN 1871-3351.  7(4)
• Mjøset, Lars (2006). A case-study of a case-study. Strategies of generalization and specification in the study of Israel as a single case. International Sociology.  ISSN 0268-5809.  21(5), s 735- 766 Vis sammendrag

  Debates on ‘case-studies and generalization’ have been too strongly committed to dualisms (general/specific, explanation/understanding) that polarize social science into natural-science-inspired and humanities-inspired camps. We should be aware of a third option, a pragmatist (participationist) attitude. Rather than relying on parallels with external academic fields, this attitude thinks about research with reference to the conduct of social science only. We discuss these three attitudes with reference to a single case study of the Israeli-Palestinian conflict (asking why that conflict became one of the deepest and most persistent conflicts in recent history). The three attitudes imply different strategies of generalization and specification. The single case study of the Middle East conflict relied on a pragmatist strategy of generalization, and the rest of our methodological discussion shows how this strategy transcends the general/specific or explanation/understanding-dichotomies.

• Mjøset, Lars (2006). Nordic social theory: between social philosophy and grounded theory, In Gerard Delanty (ed.),  The Handbook of Contempoary European Social Theory.  Routledge.  ISBN 0415355184.  Kap. 10.  s 123 - 137 Vis sammendrag

  This essay surveys the development of social theory in the Nordic area through three phases. In the early postwar phase, positivist philosophy was challenged by philosophical currents with a basis in the humanities. The upstart social sciences were caught inbetween these two polar positions. Already in this phasewe can trace a "third stream", not comfortable with any of these two positions, but actually producing some of the most successful works of early postwar Nordic social science. The second phase was one of mobilization and revolt. In that period, the social sciences gained an independent and offensive role, but branched out in different directions, some of which reproduced the earlier dualism. However, it is possible to distinguish a cluster of works that continued the earlier third stream in new areas, and which anticipated what in the last period would emerge as a "grounded theory" alternative. We still live in the third phase, in which the social sciences are further differentiated, and parts of it now becomes strongly influenced by post-national humanities. The conclusion suggests that Nordic social science should not committ the fallacy. We have not resisted the imperialism of natural science only to be hijacked by the humanities. Therefore, social science should hook on to the third stream that have been influential in the Nordic area since the early postwar period.

• Mjøset, Lars (2005). Etterord: Einar Masengs analyse av Norden i det europeiske statssystemet, I:  Utsikt over de nord-europeiske staters utenrikspolitikk i de siste århundrer. Del III.  Universitetsforlaget.  ISBN 8215009360.  Etterord.  s 274 - 353 Vis sammendrag

  Einar Maseng (1880-1972) står med sine arbeider fra 1964 og 1967, samt den tredje del som nå utgis for første gang, som den norske og sågar nordiske forfatter som har gitt den mest overgripende analyse av Nordens forhold til stormaktene i det europeiske statssystemet. Hans analyse dekker den 500-årige perioden fra Kalmarunions oppløsning til tiden like før 1. verdenskrig. I dette etterordet vurderes Masengs bidrag i lys av moderne historisk komparative analyser: det viser seg i høyeste grad som et bidrag av varig verdi, på tross av at Maseng ikke skrev i en vitenskapelig stil og ikke redegjorde i detalj for sine kilder. Men ulikt de aller fleste historikere i dag, behersket han ikke bare den enkelte nordiske landenes historie i stor detalj, han kjente også de aktuelle stormaktenes posisjoner. På grunn av sin svært politisk ukorrekte holdninger i tidlig etterkrigstid (redegjort for i Forordet til boken, se egen referanse i Frida), fikk Masengs bidrag aldri den oppmerksomhet det fortjente fra de historikere og samfunnsforskere, og det tredje bindet han skrev manus til kom aldri ut. Dette er vi i dag i stand til å bøte på: verket gjenutgis i sin helhet, hundre år etter unionsoppløsningen i 1905, en splittelse som Maseng i sin tid arbeidet ivrig for å bøte på gjennom forslag om nordisk økonomisk og helst også militært samarbeid.

• Mjøset, Lars (2005). Introduksjon: Einar Masengs politiske biografi, I:  Utsikt over de nordeuropeiske staters utenrikspolitikk i de siste århundrer. Del I.  Universitetsforlaget.  ISBN 8215009379.  Forord. Vis sammendrag

  Forordet er den første større omtale av diplomaten Einar Maseng (1880-1972), som etter å ha bli tvunget til å søke avskjed i nåde fra Utenriksdepartmentet i 1945, skrev fem sentrale bidrag innenfor området diplomatisk historie, geopolitikk og internasjonale forhold i Nord-Europa. Basert på dokumenter i Masengs privatarkiv, samt de få øvrige kilder som finnes, framlegges Masengs utvikling fra han som ung offiser gikk inn i arbeidet med den nye norske statens militærordning etter 1905, sto sentralt i gjennomføringen av den norske responsen på Englands blokadepolitikk under 1. verdenskrig, samarbeidet med Throne Holst og andre sentrale personligheter i norsk politikk om opprettelsen av Foreningen Norden og endelig som norsk diplomat i Hamburg og Geneve meldte hjem om tidens politiske utvikling. Særlig vekt legges på Masengs tid som øverste norske diplomatiske sendemann i Moskva 1939-41, hans råd til Nygaardsvold og Koht noen uker før 9. april 1940 og hans tilbakekomst til Oslo i 1945 (etter å ha oppholdt seg i Stockholm). Maseng ble anmodet om å søke avskjed i nåde. Han gjorde det og forfulgte sin sak videre: en undersøkselseskommisjon av høyesterettsdommere fritok ham for anklagene om unasjonal opptreden i 1950, med UD ville aldri beklage at han var tvunget til å gå av. Som en respons på dette begynte Maseng i stedet å skrive ut analyser av vendpeunktene i norsk historie (1905, 1940), og i senere arbeidet knyttet han disse analysene til en brdere analyse av nordens rolle i det europeiske statssystemet. Han kom i disse analysene ofte tilbake til mulighetene for at Norge kunne ha forblitt nøytralt i 1940, men gikk bare ved en enkelt anledning (en avisdebatt med tidligere ambassadør Colban i 1955) ut med offentlig omtale av den rolle han hadde spilt i perioden like før 9. april 1940. Introduksjonen vurderer også Masengs tolkning opp mot hovedlinjer i den omfattende norske historiske litteraturen om 9. april 1940.

• Mjøset, Lars (2005). Can grounded theory solve the problems of its critics?. Sosiologisk Tidsskrift.  ISSN 0804-0486.  13(4), s 379- 408 Vis sammendrag

  With reference to a typology distinguishing six notions of theory, grounded theory is a case of the explanation-based type of theory, reflecting a pragmatist attitude. This essay evaluates the criticism waged against grounded theory. John Goldthorpe’s criticism is a side effect of his attempt to synthesize two standard notions of theory. This leads him to establish an unbridgeable theory/context divide, which in the end, he cannot sustain. Grounded theory is not committed to such a divide and can thus solve one of Goldthorpe’s main problems, which is that he cannot establish any theory (and thus not explain) without some “delimitation of scope” or context. Michael Burawoy’s criticism reflects his commitment to a critical notion of theory. But he fails to argue convincingly how his own “extended case method” can be distinguished from grounded theory. His ability to reflect on ethnographic research is hampered by a social-philosophical attitude (more specifically, a Marxist variety of that attitude). Grounded theory can help Burawoy out of at least one of his main problems, which is that a successful pursuit of the extended case method requires that the determining macro-context is analysed in a grounded way. In terms of concepts that we define in this essay, both the standard and the social-philosophical attitude pursues high-level notions of theory. Our discussion supports the broader conclusion that such notions tend to hamper the accumulation of empirical knowledge in the social sciences. If the pragmatist attitude is one which also standard and social-philosophical social scientists will always be forced to accomodate in some sense, why not consider it — and the low/middle-level notions of theory it implies — in its own right?

• Mjøset, Lars (2004). Israels organiske nybyggerstat. Vardøger.  ISSN 0333-0877.  (29), s 76- 92 Vis sammendrag

  Artikkelen analyserer utviklingen fra jødiske bosettingene i det engelske mandatområdet i Palestina etter første verdenskrig og fram til grunnleggelsen av staten Israel. Den analyserer videre Israels utvikling, med særlig vekt på militarisme og økonomisk utvikling i periodene før og etter okkupasjonene i 1967. Analysen er basert på komparativ metode ved at det systematisk sammenliknes med andre nybyggerstater, andre former for fiendebilder, og andre former for statssystemer.

• Mjøset, Lars (2003). Den norske oljeøkonomiens integrasjon i verdensøkonomien, I: Ivar Frønes & Lise Kjølsrød (red.),  Det norske samfunnet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 8205315477.  Kap. 1.  s 15 - 41 Vis sammendrag

  Artikkelen analyserer den norske økonomiens tilpasning til verdensøkonomiske svingninger fra tidlig 70-tall og fram til i dag, den perioden da Norge har hatt en oljeøkonomi. Perspektivet er institusjonelt økonomisk og tre dimensjoner analyseres: Først avdekkes en grunnsyklus av ti års varighet, preget av samspillet mellom oljesektoren og de ikke-oljerelaterte delene av økonomien. Dernest studeres den historisk spesifikke endringen av Norges finansielle integrasjon, nemlig dereguleringen av korte og lange kapitalbevegelser, som fant sted i perioden 1986-91. Avslutningsvis relateres disse to dimensjonene til den politisk-institusjonelle dynamikken. Analysen avdekker et felles mønster på 70-, 80- og 90-tallet (krise - overoppheting - innstramning), men studerer også forskjellene mellom hvert av tiårene.

• Mjøset, Lars (2003). Hvordan skal vi forholde oss til klassikerne?. Sosiologisk Årbok.  ISSN 0808-288X.  8(2), s 47- 68 Vis sammendrag

  Artikkelen er en kritikk av Rune Nilsens artikkel �De seiglivede klassikerne�, Sosiologisk Årbok, 2003.1. Den presenterer først Jeffrey Alexanders argumentasjon i artikkelen �The Centrality of the Classics", som Nilsen i stor grad bygger på. Deretter kritiseres Alexanders argumentasjon. Til slutt vises det at Nilsen går ennå lenger enn Alexander, i det Nilsen synes å ville bygge sosiologisk teori ene og alene på rekonstruksjon av klassikerne fra tiden før og like etter inngangen til det 20. århundre. Hovedkonklusjonen er at Alexanders og Nilsens syn på samfunnsvitenskapelig teoridannelse både er faktisk misvisende som beskrivelse av tilstanden i samfunnsfagene, og at det som faglig program er egnet til å sevkke disse fagenes stilling, ikke minst ved å redusere dem til rene humaniorafag. Sosiologisk og samfunnsvitenskapelig teori må ha sitt primære grunnlag i pågående substansiell, empirisk forskning.

• Mjøset, Lars (2003). Norden in the European state system. A presentation of Einar Maseng�s forgotten analysis, In Ralf Eriksson; Markus Jäntti & Johan Willner (ed.),  Att förstå och förändra världen. En festskrift för Jan-Otto Andersson.  Åbo Akademis Förlag.  ISBN 9517651546.  Kap. 12.  s 161 - 206 Vis sammendrag

  This essay surveys Einar Masengs explanation of why Norden never became one state. Maseng presented this analysis in four books and an unpublished manuscript, written in the 1950s and 1960s, after his forced early retirement from the Norwegian Foreign Service in 1946. His analysis is nearly forgotten, but it is completely in line with the most modern approaches in comparative, macrohistorical research, and should thus be condensed and summarized for in English for the international collective of researchers in this field. The point of departure is the geopolitics of the European state system. Starting with the break-down of the Kalmar union in 1523, the essay distinguishes a Nordic two-state system (1523-1814), a Nordic three-state system (1814-1917), a Nordic neutral five state system (1918-1945), and the Nordic Cold War state system in the postwar period. These various systems are compared, and in the conclusion, an extenson of Maseng�s analysis to the post Cold War era is discussed.

• Mjøset, Lars (2003). Sju teser om positivismekritikkens utfordringer ved århundreskiftet. Sosiologisk Tidsskrift.  ISSN 0804-0486.  10(1), s 23- 41 Vis sammendrag

  Artikkelen begrunner følgende sju teser: 1. Positivismekritikken, riktig forstått, er fortsatt aktuell, ikke bare for sosiologien, men for alle samfunnsvitenskaper, 2. Positivismekritikken må ikke bli stående som ren sosialfilosofi, den må være seg bevisst at den dreier seg om samfunnsvitenskapenes grunnlag og ikke om evige filosofiske spørsmål, 3. Positivismekritikkens implikasjoner i forhold til empirisk forskning bør avklares bedre enn positivismekritikerne hittil har gjort. 4. Positivismekritikken må bli seg bevisst sitt forhold til kognitiv vitenskap. 5. Positivismekritikken må bli seg bevisst sitt forhold til samfunnsforskernes rolle som samtidsfortolkere. 6. Positivismekritikken må bli seg mer bevisst sitt forhold til vitenskapssosiologiske studier, og slik bli bedre i stand til å reflektere sitt forhold til de vitenskapelige disiplinene. 7. Positivismekritikken må følges opp med konstruksjonismekritikk.

• Mjøset, Lars (2003). Versuch über die Grundlagen der vergleichenden historischen Sozialwissenschaft, I: Hartmut Kaelble & Jürgen Schriewer (red.),  Vergleich und Transfer. Komparatistik in den Sozial-, Geschichts- und Kulturwissenschaften.  Campus.  ISBN 3593368846.  Kap. 6.  s 125 - 177 Vis sammendrag

  This is the German text of a paper that was written in English (that version is available on www.arena.uio.no under the title �An Essay on the Foundations of Comparative Historical Social Science�) in order to be translated for publication in this edited volume. It discusses recent controversies in comparative social science with reference to a philosophy of science framework developed to account for varieties of theory in the social sciences. Three synthetic approaches to comparative historical macrostudies are distinguished: the rational choice synthesis, the social philosophy synthesis and the interactionist synthesis. It is argued that the latter synthesis represents a viable combination of grounded (middle range) theory and orientation towards interpretation of the present. As such it avoids the quest for theoretical fundamentals, which hampers both the social philosophy synthesis (with its notion of transcendental theory) and the rational choice synthesis (with its strong or modified notion of theory on the natural science model of explanation by laws).

• Mjøset, Lars (2002). Endene i Andeby ¿ en amerikansk kaste, I: Svein Erik Søland (red.),  Walt Disneys Donald Duck & Co. De komplette årgangene. 1956, II.  Egmont Serieforlaget, Oslo.  ISBN 82-429-2041-9.  s 4 - 11 Vis sammendrag

  Artikkelen er forord til 1956-II-volumet av de samlede Donald Duck seriene som for tiden utgis av Egmont Serieforlaget. Den er en populærvitenskapelig, kultursosiologisk analyse av Donald Duck-tegneserien, og drøfter særlig hvilke trekk i Donald Duck universet som er spesifikt amerikanske.

• Mjøset, Lars (2002). Forholdet mellom humaniora og samfunnsvitenskapene, I:  Notat om humanistisk velferdsforskning.  Norges Forskningsråd, Område for Kultur og Samfunn, Oslo. Vis sammendrag

  Dette er en kort drøfting av forholdet mellom humaniora og samfunnsvitenskap, basert på vitenskapsteoretiske og vitenskapssosiologiske overveielser.

• Mjøset, Lars (2002). Samfunnsvitenskapenes natur, I: Tor Arve Benjaminsen & Hanne Svarstad (red.),  Samfunnsperspektiver på Miljø og Utvikling.  Universitetsforlaget.  ISBN 82-15-00289-7.  s 321 - 347 Vis sammendrag

  Dette er en revidert versjon av artikkel av samme navn, utgitt i samleverk med samme navn og med samme redaktører, i annet reviderte opplag 2002. For referanse og sammendrag av den opprinnelig artikkelen, se Forskdok ref.nr. 18549

• Mjøset, Lars (2002). The Nordic countries: a régulation perspective on small countries, In Robert Boyer & Yves Saillard (ed.),  Régulation theory. The State of the Art.  Routledge.  ISBN 0-415-23722-X.  s 254 - 259 Vis sammendrag

  This chapter provides a summary of political economic studies of the Nordic countries inspired by the French regulation school of institutional economics. It discusses the kind of political economic «models» that developed in this area in the postwar period, emphasizing specific features added to the general regulation framework since these countries are very small economies.

• Mjøset, Lars & Holde, Stephen Van (2002). Introduction: The Comparative Study of Conscription in the Armed Forces. Comparative Social Research.  ISSN 0195-6310.  20, s xiii- xix Vis sammendrag

  This is the editors¿ summary introoduction to an edited volume of the journal Comparative Social Research, devoted to «The Comparative Study of Conscription in the Armed Forces». It presents the topics discussed in the volume, and summarizes the various contributions contained in it.

• Mjøset, Lars & Holde, Stephen Van (2002). Killing for the State, Dying for the Nation: An Introductory Essay on the Life Cycle of Conscription into Europe¿s Armed Forces. Comparative Social Research.  ISSN 0195-6310.  20, s 3- 94 Vis sammendrag

  This is the introductory article to an edited volume of the journal Comparative Social Research, devoted to «The Comparative Study of Conscription in the Armed Forces». The essay provides an overview of the various historical facets of conscription, with specific reference to the European state system. The article provides rough typology and periodization. The typology emphasizes the differences between the Anglo-American countries (that mostly avoided peacetime conscription), the French-influenced countries (peacetime conscription in a more or less democratic context), and the German-inspired cases (peacetime cosncription in an authoritarian context). The periodization distiguishes between the impact of the early modern military revolution, the coming of the citizen soldier during the French revolution (but such conscription was anticipated in Nordic militias), the impact of industrialized war in the 20th century, the present demise of forced conscription in the European context, and its continued impact in the third world. The paper serves as contextualization for the more detailed contributions contained in the volume.

• Mjøset, Lars (2001). Brecht og Kina ¿ Johannesen og Norge, I: Amund Børdahl; Sissel Høisæter & Bjørn Kvalsvik Nicolaysen (red.),  Bordsanger. Til Georg Johannesen på 70-års dagen.  Cappelen, Oslo.  ISBN 82-02-20179-9.  s 193 - 224 Vis sammendrag

  Artikkelen ¿ basert på et manus fra 1977 ¿ er en litteraturvitenskapelig og litteratursosiologisk analyse av Brechts bruk av kinesisk historie og kultur i teaterstykker og prosatekster. Den avsluttes med et nyskrevet etterskrift som sammenlikner Brechts analyse av sin tids Weimarrepublikk (fremmedgjort til landet Chima) med Georg Johannesens analyse av sin tids sosialdemokratiske etterkrigs-Norge i romanen Mongstad.

• Mjøset, Lars (2001). Employment, unemployment, and ageing in the Western European welfare states, In Pascal Petit & Luc Soete (ed.),  Technology and the Future of European Employment.  Edward Elgar, Cheltenham.  ISBN 1-84064-517-2.  s 451 - 506 Vis sammendrag

  This is the published version (shortened and revised) of a paper written within the TEIS-project in 1999. ¿ Unemployment has increased in most Western European countries since the mid 1970s. By the early 1970s, the welfare states in this area had all matured (benefits were generalised and in various ways indexed to the general rise in living standards). Against those who claim that the increasingly expensive welfare states barred the job creation needed to maintain full employment, this paper provides a more nuanced, comparative view on the welfare state/unemployment-connection. First, the standard threefold typology of Nordic, Continental and Anglo-American welfare states (made famous in the work of Gösta Esping-Andersen) is discussed. Second, we survey crucial socio-econonomic transformations in the post-war period, emphasizing the links between the welfare state and the changing risk structure. Third, we study welfare state responses to the problems of the «new risk structure» since the 1970s. Fourth, focusing mainly on the 1990s, we argue that at least one of the three types (the Continental-European welfare state) cannot be retained without qualifications. The threefold typology is of little use when analysing the short term problem of unemployment, but it is quite useful when we deal with the longer term problems. Policy options are discussed with reference to the relationship between short and long term challenges, focusing particularly on the relation between educational, labour market and social policies.

• Mjøset, Lars (2001). Nordic Economic Policies in the 1970s and 1980s, In Bob Jessop (ed.),  Regulation Theory and The Crisis of Capitalism, Vol. 2: European and American Perspectives on Regulationnd.  Edward Elgar, Cheltenham.  ISBN 1-84064-652-7.  s 229 - 282 Vis sammendrag

  Dette er en gjenutgivelse av artikkel først publisert i International Organization, 41:3, Summer 1987, s. 403-56.

• Mjøset, Lars (2001). Raymond Crotty¿s world history, In Raymond D. Crotty (ed.),  When Histories Collide: The Development and Impact of Individualistic Capitalism.  Almqvist & Wiksell.  ISBN 0-7591-0158-2.  s ix - xxxiv Vis sammendrag

  The essay is a Foreword to the posthumous edition of the late Irish agrarian economist, Raymond D. Crotty¿s (1925-1994) "When histories collide". It presents Crotty¿s life and work, surveys his highly original approach to the study of long term developments in world history (relying both on economics, agraro science and nutritional science), accounts for its relations to Georgist ideas, and compares it to other approaches in macro-oriented world history.

• Mjøset, Lars (2001). Realisms, constructivisms and environmental sociology.A comment on Ted Benton¿s ¿Environmental Sociology: Controversy and Continuity¿. Sosiologisk Tidsskrift.  ISSN 0804-0486.  9(1-2), s 180- 197 Vis sammendrag

  (Sammendrag legges inn senere)

• Mjøset, Lars (2001). The Nordic Model Never Existed, but Does it Have a Future?, In Bob Jessop (ed.),  Regulation Theory and The Crisis of Capitalism, Vol. 2: European and American Perspectives on Regulationnd.  Edward Elgar, Cheltenham.  ISBN 1-84064-652-7.  s 283 - 303 Vis sammendrag

  Dette er en gjenutgivelse av en artikkel tidligere publisert i Scandinavian Studies, 64:4, Fall 1992, s. 652-71.

• Mjøset, Lars & Kasa, Sjur (2001). The environmental problems of the international division of labour. Sosiologisk Tidsskrift.  ISSN 0804-0486.  9(1-2), s 107- 134 Vis sammendrag

  The 19th century classical division of labour put the resources of the periphery at the disposal of the industrializing European core. We here study the environmental crises that resulted, in particular land degradation on the best and the marginal soil. We also indicate the extent to which a failure of adjustment to tackle these crises made them the basis of more durable environmental problems in various world regions. Agrarian environmental problems on marginal lands interacted with more general problems of socio-economic development, creating urban slums. We also briefly mention the problems of urban slums, growing in the cities of the periphery (especially in Latin America) at the end of our period.

• Cappelen, Ådne; Fagerberg, Jan & Mjøset, Lars (2000). Den norske modellen på nittitallet. Vardøger.  ISSN 0333-0877.  26, s 136- 159
• Mjøset, Lars (2000). Et barn av gullalderen. Vardøger.  ISSN 0333-0877.  26, s 15- 37 Vis sammendrag

  Artikkelen gjennomgår Rune Skarsteins bidrag til norsk politisk økonomi og sammenlikner det med andre forfattere i samme tradisjon, bl. a. med Jon Elster og Jørgen Sandemose. Artikkelen kan også leses som en kunnskapssosiologisk betraktning over studentopprørsgenerasjonen i norsk samfunnsvitenskap.

• Mjøset, Lars (2000). Le economie nordiche, I: Valerio Castronovo (red.),  Storia dell'economia modiale. Vol 5. La modernizzazione e i problemi del sottosviluppo Storia dell'economia dall'antichita' ai giorno nostri.  Gius. Laterza & Figli, Roma.  ISBN 88-420-6217-0.  s 299 - 318 Vis sammendrag

  Dette er en kort oppsummering av de nordiske landenes økonomiske historie i etterkrigstiden fram til 1980.

• Mjøset, Lars (2000). Norsk Sosiologforenings hederspris 2000 til Ottar Brox. Sosiolog-nytt.  ISSN 0333-3205.  25(2), s 11- 21 Vis sammendrag

  Artikkelen gjennomgår Ottar Brox utvikling som samfunnsforsker fra agronomstudier via antropologi til sosiologi. Den er skrevet i tilknytning til overrekkelsen av Norsk Sosiologforenings hederspris til Ottar Brox ved Vinterseminaret på Sjursjøen, januar 2000.

• Mjøset, Lars (2000). Samtidsfortolkning i norsk sosiologi. Sosiologi i dag.  ISSN 0332-6330.  30(1), s 53- 75 Vis sammendrag

  Artikkelen er et bidrag til et temanummer om norsk sosiologi ved årtusenskiftet. Den har tre deler. Første del gir en del betraktninger om forholdet mellom samtidsdiagnose, mellomnivåteorier og grunnlagsteori i samfunnsvitenskapen. Andre del kritiserer Sigurd Skirbekks Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre, Oslo 1999. Tredje del drøfter kritisk Rune Slagstad, De nasjonale strateger, Oslo 1998. Mens Skirbekks samtidsdiagnose må vurderes som svært problematisk, er Slagstads bidrag tross sine svakheter et viktig bidrag å bygge videre på om man vil styrke elementet av samtidsdiagnose i norsk samfunnsforskning.

• Mjøset, Lars (2000). Skirbekk, Skjervheim og funksjonalismen. Sosiologi i dag.  ISSN 0332-6330.  30(3), s 96- 100 Vis sammendrag

  Svar til Sigurd Skirbekk, «Kontroverser og samtidstolkninger», Sosiologi i dag, 30:2, som var et tilsvar til undertegnedes artikkel i Sosiologi i dag 30:1 om samtidsdiagnoser i norsk sosiologi. Innlegget imøtegår Skribekks påstand om at hans samtidsdiagnose innfrir Skjervheims positivismekritiske metodekrav.

• Mjøset, Lars (2000). Stein Rokkan¿s thick comparisons. Acta Sociologica.  ISSN 0001-6993.  43(4) Vis sammendrag

  Among Nordic social scientists in the postwar period, Stein Rokkan made the clearly most important contribution to comparative historical sociology. This essay distinguishes three phases of his work: a phase of early experiences in the 1950s, followed by two mature phases in the 1960s and 1970s. In both these phases Rokkan wanted to explain the diversity of European political systems, but in the second mature phase, he developed a much broader framework to analyse the economic, territorial and cultural contexts of Europe¿s political developments. The methodology of his conceptual maps and his model of Europe is discussed in some detail. It is argued that in his mature work, Rokkan increasingly departed both from variables-oriented sociology and mainstream positivist methodology. The notion of theory implied by his mature work corresponds best to the notion found among critics of variables-oriented sociology, and it converges with the notions of grounded theory and thick description as developed in interactionist schools of sociology.

Se alle arbeider i Cristin

• Mjøset, Lars (ed.) (2011). The Nordic Varieties of Capitalism. Emerald Group Publishing Limited.  ISBN 9780857247773.  420 s. Vis sammendrag

  This thematic issue analyses macroeconomic policies and economic development in the five Nordic countries through the period since the 1980s to 2010. It contains five extensive chapters analysing each of the Nordic countries: Iceland (by Stefan Olafsson), Finland (by Juhana Vartiainen), Denmark (by Jørgen Goul Andersen), Norway (by Lars Mjøset and Ådne Cappelen) and Sweden (by Lennart Erixon). It also contains two summary comparative analyses, one on Nordic collective agreements (by Juhana Vartiainen), and one on banking crises, economic experts and neolliberal impacts (by Lars Mjøset). The anthology reports the work of an inter-Nordic and interdisciplinary research project on Nordic economic policies.

• Mjøset, Lars & Clausen, Tommy Høyvarde (ed.) (2007). Capitalisms compared. Elsevier.  ISBN 978-0-7623-1313-6.  409 s.
• Mjøset, Lars & van Holde, Stephen (ed.) (2002). The Comparative Study of Conscription in the Armed Forces. Elsevier.  ISBN 0762308362.  424 s. Vis sammendrag

  This edited volume (also identifiable as Comparativ Social Research, Vol. 20, 2002) contributes to the comparative study of military conscription. These issues are covered: A conceptual clarification of conscription as distinguished from volunteerism and militia service. The emergence of the citizen soldier model. Patterns of anti-militarism before World War I. Conscription in third world armies. Gender issues in relation to military service. The present phenomenon of child soldiers in Africa. The decline of conscript armies in Western Europe. A review section discusses the conrtibution of rational choice theory to the analysis of conscription into military forces.

• Kalleberg, Ragnvald; Engelstad, Fredrik; Brochmann, Grete; Leira, Arnlaug & Mjøset, Lars (ed.) (2000). Comparative Perspectives on Universities. Comparative Social Research. Yearbook..  ISBN 0762306793.  281 s.
• Engelstad, Fredrik; Brochmann, Grete; Kalleberg, Ragnvald; Mjøset, Lars & Leira, Arnlaug (1999). Family Change: Practices, Policies, and Values. JAI Press Inc., Stamford, Connecticut.  ISBN 0-7623-0479-0.  247 s.
• Leira, Arnlaug; Brochmann, Grete; Engelstad, Fredrik; Kalleberg, Ragnvald & Mjøset, Lars (ed.) (1998). Family Change: Practices, Policies and Values. Yearbook of Comparative Social Research. JAI Press, Stamford, Conn..

Se alle arbeider i Cristin

• Mjøset, Lars (2015). Kan Kina løse klimakrisen?. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  47, s 16- 17
• Mjøset, Lars (2015). Stein Rokkan’s Methodology of Macro-Historical Comparison. Vis sammendrag

  Foredrag med utgångspunkt i artikkelen "Stein Rokkan’s Methodology of Macro-Historical Comparison", Comparative Sociology 14(4) 2015 s. 508-547, på instituttseminaret ved det instituttet som Rokkan grunnla og var tilknyttet i siste del av sin akademiske karriere.

• Mjøset, Lars (2013). Afrorockpioneren Manu Dibango. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  45(288), s 14- 15
• Mjøset, Lars (2012). Elektrisk Miles Davis. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  44(50), s 12- 13 Vis sammendrag

  Kronikk om hvordan 1960-tallets ledende jazz-trompetist mot slutten av dette tiåret begynte å eksperimentere med elektriske instrumenter. I perioden fram til 1975, da Davis fikk et lengre avbrudd i sin karriere, utviklet han en helt spesiell verdensmusikk-inspirert funk som også var inspirert av europeiske modernister, særlig av Stockhausen. Kronikken er skrevet i anledning en konsert der band-prosjektet Retrogroove framførte Miles' elektriske musikk på Dattera til Hagen i Oslo, 1.3. 2012.

• Mjøset, Lars (2012). Regulering sikrer menneskets frihet. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  44(133), s 12- 13 Vis sammendrag

  Utdrag fra "Forord" til den norske oversettelsen av Karl Polanyi's "Den liberale utopi", utgitt av forlaget Respublica, Oslo 2012.

• Mjøset, Lars (2011). Review essay on The Oxford Handbook of Analytical Sociology. Acta Sociologica.  ISSN 0001-6993.  54(3), s 301- 305
• Birkelund, Gunn Elisabeth & Mjøset, Lars (2009). Arne Næss (1912-2009). Minneord. Sosiolog-nytt.  ISSN 0333-3205.  34
• Mjøset, Lars (2009). Mellom vitenskapskrigene. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  s 14- 15 Vis sammendrag

  Kronikken presenterer noen hovedtanker i arbeidene til den kanadiske vitenskapsfilosofen Ian Hacking, som 25. november 2009 ble overrakt Holberg-prisen i Bergen. Utgangspunktet er hans avvisning av den polarisering mellom naturvitenskap og humaniora som oppstår i de såkalte "vitenskapskrigene". Presentasjonen legger ellers vekt på hans betydning for samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori, særlig på skillet mellom indifferente og interaktive klassifiseringer, samt hans ide om "vitenskapelige stilretninger".

• Mjøset, Lars (2009). Økonomene og metaforene. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  s 12- 13 Vis sammendrag

  Kronikken presenterer den amerikanske økonomen og vitenskapshistorikeren Philip Mirowskis arbeider med vekt på tre hovedpunkter. For det første, hva matematisering kunnskapssosiologisk sett betyr for vitenskapelige disipliner. For det andre, Mirowskis analyse i "More heat than light" (1989) av hvordan nyklassisk økonomisk teori overtok en matematisk analogi for "constrained optimization" fra 1850/60-tallets statiske mekanikk innen fysikken. For det tredje, Mirowskis analyse i "Machine dreams" (2002) av hvordan denne matematiske analogien utfordres av maskinanalogier som oppstår innenfor fysikkens generalisering av selvstyrende, kybernetiske systemer midt i det 20 århundre.

• Mjøset, Lars (2007). Dette er saken om Andrej Holm. Forskningsetikk.  ISSN 1502-6353.  (4), s 14- 18 Vis sammendrag

  Innledningen er et kort intervju med Lars Mjøset, foretatt av Forskningsetikks redaktør, Lise Ekern. Resten av innlegget består i en forkortet utgave av Lars Mjøsets artikkel "Er sosiologisk begresbruk straffbart?", publisert i Sosiolog-Nytt, nr. 4-2007, jfr. eget sammendrag i Frida.

• Mjøset, Lars (2007). Er sosiologisk begrepsbruk straffbart. Sosiolog-nytt.  ISSN 0333-3205.  32(4), s 12- 17 Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter en spesiell gruppe sosiologiske begreper - "-serings"-begreper: Eksempler er ord som militarisering eller modernisering. De betegner samfunnsfenomener, men tas opp i samfunnets brede offentlighet og kan lett bygges inn i populariserte historiefilosofier som tilbyr fortolkninger av samtiden. Deretter legger artikkelen fram saken til den tyske sosiologen Andrej Holm, som ble arrestert som terrorist-mistenkt i Berlin sommeren 2007. Tiltalen mot ham viser blant annet til at anonyme skrifter fra en selvbestaltet "militante gruppe" på ytterste venstrefløy i Tyskland har brukt ordene "gentrifisering" og "prekarisering", som Holm også har brukt i sine forskningsarbeider. Artikkelen legger fram den informasjonen som kan samles fra internett om denne saken og konkluderer med at påstanden om sammenfall i begrepsbruk er så søkt at den i seg selv tyder på an de tyske anklagemyndighetene står meget svakt i denne saken.

• Mjøset, Lars (2006). Da Norge ble en alliert. Klassekampen.  ISSN 0805-3839. Vis sammendrag

  Denne dokumentariske kronikken er et sammendrag av mitt "Forord" i nyutgivelsen av Einar Maseng, Utsikt over de nord-europeiske staters utenrikspolitikk i de siste århundreder, (bd. 1), utgitt av Universitetsforlaget, Oslo 2005. Artikkelen gir en oversikt over Masengs politiske biografi, med særlig vekt på hans rolle som den kanskje siste innflytelsesrike forsvarer av den norske nøytralitetspolitiske linjen i de månedene av 1940 da denne linjen ble forlatt og erstattet av den atlantiske, engelsk-amerikanske orienteringen som har vært hovedlinjen senere, dvs. februar 1940 og fram til november/desember 1940, da Lie erstattet Koht som utenriksminister.

• Mjøset, Lars (2006, 07. april). Sosiologi på samfunnsvitenskapens premisser.  Socius.
• Mjøset, Lars (2006). Veiledning i tilfelle sosiologidebatt. Universitas.  ISSN 0805-1798.  60(6), s 17- 17 Vis sammendrag

  Da en Oslo-sosiolog vinteren 2005/6 fikk meget negativ omtale en av publisert bok, dukket det opp krav om en ny debatt om sosiologiens berettigelse blant de norske samfunnsfagene. Undertegnede argumenterer for en skarve bokanmeldelse knapt kan være grunnlag nok for å kreve en slik debatt, men i tilfelle debatten skulle oppstå, gir kronikken en oversikt over hvilke skillelinjer som i dag preger sosiologien.

• Mjøset, Lars (2006). Ekonomisk teori (Johan Åkerman), I: Dietmar Herz & Veronika Weinberger (red.),  Lexikon ökonomischer Werke.  Verlag Wirtschaft und Finanzen.  ISBN 3878811586.  leksikoninnførsel.  s 5 - 6 Vis sammendrag

  This encyclopaedic entry (published in German) is a short presentation of the main work by Swedish institutionalist economist Johan Åkerman (1896-1982), the two volume work Ekonomisk teori, published in 1939 and 1944. This work, not often recognized, is a major contribution to modern institutionalism, and the second volume may well be seen as a pioneering work on "varieties of capitalism", containing a systematic comparison of Britain, the US, Germany and France between the 1850s and the 1930s.

• Mjøset, Lars (2006). James Brown — et rytmisk livsverk 1933-2006. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  s 20- 21 Vis sammendrag

  I anledning James Browns død julen 2006, analyseres hans spesielle rolle i utviklingen av et eget afro-amerikansk idiom innen moderne populærmusikk.

• Mjøset, Lars (2006). The Place of Science in Modern Civilization and other Essays (Thorstein Veblen), I: Dietmar Herz & Veronika Weinberger (red.),  Lexikon ökonomischer Werke.  Verlag Wirtschaft und Finanzen.  ISBN 3878811586.  leksikoninnførsel.  s 535 - 536 Vis sammendrag

  This encyclopaedic entry (in German) is a presentation of Thorstein Veblen's (1857-1929) essays on economics and social science. It briefly outlines his philosophy and sociology of economic science (published in a series of journal papers around 1900), and argues that his analysis may still be regarded as part of the research frontier within the sociology of social science.

• Mjøset, Lars (2002). An Essay on the Foundations of Comparative Historical Social Science. Working paper. 22. Vis sammendrag

  Dette er det engelske manuset til en artikkel om den komparative historiske samfunnsvitenskapens grunnlagsproblemer som publiseres i tysk oversettelse i Hartmut Kaelble & Jürgen Schriewer, eds., Vergleich und Transfer. Komparativistik in den Sozial-, Geschichts- und Kulturwissenschaften, Frankfurt a.M. & New York: Campus Verlag 2003.

• Mjøset, Lars (2002). Ottar Brox 70 år. Klassekampen.  ISSN 0805-3839. Vis sammendrag

  Kronikk i anledning Ottar Brox 70-års dag. Artikkelen er i det vesentlige en komprimert versjon av tidligere utgitt artikkel: «Norsk Sosiologforenings hederspris 2000 til Ottar Brox», [bearbeidet etter tale ved overrekkelsen i Sjusjøen Høyfjellshotell, 8.1.2000], Sosiolog-nytt, 25:2, 2000, s. 11-21, se Forskdok ref. nr.44979

• Mjøset, Lars (2001). Theory, understandings of in the social sciences, In Paul B. Bates & Neil J. Smelser (ed.),  International Encyclopedia of the Social and Behavioral Sciences.  Elsevier science, Amsterdam. Vis sammendrag

  This short encyclopedia entry distinguishes one ideal and four different understandings of theory that are actually in current use in the social sciences. The ideal is the deductive-nomological understanding of theory, and the four understandings are the law-oriented notion, the idealising notion, the constructivist notion, as well as critical theory. These four notions are presented and compared in the light of the philosophy of science and the sociology of knowledge.

• Mjøset, Lars (2000). Europa ved årtusenskiftet. Morgenbladet.  ISSN 0805-3847. Vis sammendrag

  Artikkelen rapporterer forskning om den europeiske velferdsstaten utført i tilknytning til ARENA-prosjektet og et EU-finansiert prosjekt om arbeidsløshet, vekst og innovasjon i Europa. Den tar for seg velferdsstatenes forskjellige evne til å takle eldrebølgen og argumenterer for at dette ikke bare kan analyseres i et globaliseringsperspektiv.

• Mjøset, Lars (2000). Hvorfor er sosiologiske teoretikere så uenige?. Apollon : Forskningsmagasin for Universitetet i Oslo.  ISSN 0803-6926.  10(2), s 32- 35 Vis sammendrag

  Artikkelen bygger på et foredrag ved Faglig-pedagogisk dag, Universitetet i Oslo, januar 2000. Den oppsummerer hovedpunkter i en bok om Sosiologiens framgangsmåter som utgis i 2001 (Universitetsforlaget). Forskjellene mellom sosiologiske teorier analyseres i lys av grunnleggende filosofiske standpunkter, vitenskapsteoretisk forståelse av samfunnsvitenskapenes særtrekk, og de analogier som brukes til å organisere kunnskapen.

• Mjøset, Lars (2000). Kunnskapens frihet, makt og nytte. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  En kritikk av den samfunnsvitenskapelige gehalten i Mjøsutvalgets innstilling om norsk høyere utdanning og forskning. Kronikken inneholder også hovedelementene i den rapporten som en professorgruppe under NTL utarbeidet om Mjøsutvalgets innstilling.

• Mjøset, Lars (2000). The Nordic Economies 1945-1980. Working paper. 6. Vis sammendrag

  Dette er et kort, komparativt sammendrag av de nordiske landenes økonomiske historie mellom 1945-80, skrevet for et italiensk samleverk om verdens økonomiske historie. Den italienske oversettelsen er referert separat i Forskdok (tittel: "La economie nordiche» (2000).

• Mjøset, Lars & Nordhaug, Kristen (1999). Atlantic and Pacific integration ¿ A comparative study of postwar Western Europe and East Asia. Vis sammendrag

  The experience of the East ASian financial crisis in 1997/8 seems to show that presently, East Asia is more vulnerable to U.S. exercise of its world leadership than Western Europe. This paper investigates the historical backgrounds of this contemporary contrast. Our perspective macrohistorical, in the spirit of Stein Rokkan: we rework the knowledge of area specialists into a comparative framework, searching for the elements that will explain our striking contemporary contrast. Our starting point is the leading role of the U.S. in the postwar world. Our two regions were the crucial regions of the Cold War, they were privileged fields of U.S. geopolitical involvement. early on, U.S. authorities were eager to see economic integration in both areas. Interaction with regional forces created the two trajectories of integration. Common features were civilian/economic containment, incorporation of World War II agressors (Japan, Germany), and military burden sharing. Since the trajectories were influenced by many other factors than just U.S. strategic moves, they gained an autonomy and became unintended consequences for U.S. decision makers: in Western Europe, the periodic strengthening of the European Union, in East Asia, the economic miracles in some of the countries (Japan, the NICs), combined with continued reliance on U.S. markets and thus enormous trade deficits for the U.S. in the East Asian area. In the final part of the analysis, we move behind the similarities, using the contrasts between the two integration paths to explain the different contemporary outcome.

• Mjøset, Lars (1999). Den flyktige europeiske identiteten. Morgenbladet.  ISSN 0805-3847.  s 7- 7 Vis sammendrag

  Anmeldelse av Iver B. Neumann, Uses of the Other, Minneapolis: University of Minnesota Press 1998. Forkortet utgave av en kommentar holdt på møte 24.3. 1999 i regi av Studentersamfundets kulturutvalg i Oslo. Anmeldelsens kritiske konklusjon er at Neumanns bruk av poststrukturalistisk teori mangler en vitenskapsteoretisk refleksjon over hva det innebærer å bruke språksystemet som grunnleggende modell i samfunnsvitenskapen. Hans konstruktivistiske tilnærming til temaer som kollektiv identitetsdannelse og identitetspolitikk preges dessuten av en spenning mellom poststrukturalismens vekt på meningssystemenes vilkårlighet og mer praksisorienterte tilnærminger som f.eks. Giddens¿ sosiologi. Neumanns innholdsmessige analyser (kapitlene 2 til 7) er viktige og interessante, men de er i alt for liten grad knyttet til det teoretiske rammeverket.

• Mjøset, Lars (1999). Employment, unemployment, and ageing in the Western European welfare states. Vis sammendrag

  Unemployment has increased in most Western European countries since the mid 1970s. By the early 1970s, the welfare states in this area had all matured (benefits were generalised and in various ways indexed to the general rise in living standards). Against those who claim that the increasingly expensive welfare states barred the job creation needed to maintain full employment, this paper provides a more nuanced, comparative view on the welfare state/unemployment-connection. First, the standard threefold typology of Nordic, Continental and Anglo-American welfare states (made famous in the work of Gösta Esping-Andersen) is discussed. Second, we survey crucial socio-econonomic transformations in the post-war period, emphasizing the links between the welfare state and the changing risk structure. Third, we study welfare state responses to the problems of the «new risk structure» since the 1970s. Fourth, focusing mainly on the 1990s, we argue that at least one of the three types (the Continental-European welfare state) cannot be retained without qualifications. The threefold typology is of little use when analysing the short term problem of unemployment, but it is quite useful when we deal with the longer term problems. Policy options are discussed with reference to the relationship between short and long term challenges, focusing particularly on the relation between educational, labour market and social policies.

• Mjøset, Lars (1999). Understandings of theory in the social sciences. Working paper. 34. Vis sammendrag

  This is a draft for an entry in Neil J. Smelser & Paul B. Bates, chief editors, International Encyclopedia of the Social and Behavioral Sciences, (Section II, Methodology: Logic of Inquiry and Research Design), which is to be published by Pergamon/Elsevier, Amsterdam 2001. It distinguishes one ideal and four different understandings of theory that are actually in current use in the social sciences. The ideal is the deductive-nomological understanding of theory, and the four understandings are the law-oriented notion, the idealising notion, the constructivist notion, as well as critical theory. These four notions are presented and compared in the light of the philosophy of science and the sociology of knowledge.

• Mjøset, Lars (1998). Natalie Rogoff Ramsøy og norsk sosiologi. Sosiolog-nytt.  ISSN 0333-3205.  23(2), s 5- 9 Vis sammendrag

  Tale ved overrekkelsen av Norsk Sosiologforenings hederspris til Natalie Rogoff Ramsøy, januar 1998.

Se alle arbeider i Cristin