Lars Mjøset

• Mjøset, Lars (2018). Fra miljøhistorie til europeisk tungsinn. Vagant. ISSN 0802-0736. 30, s. 333–348. Vis sammendrag

  Artikkelen gjennomgår den tyske historikeren Rolf Peter Sieferles (1949-2016) forfatterskap. Første del legger særlig vekt på hans bidrag til universalhistorie på en tverrfaglig miljøvitenskapelig basis. Sieferles integrasjon av elementer fra naturvitenskap (termodynamikk, biokjemiske forståelse av organismers metabolisme/forbrenning), samfunnsvitenskap (økonomisk antropologi, institusjonell analyse) og humaniora (kulturanalyse, idehistorie) er et viktig bidrag til både miljøsosiologi og materialistisk historieoppfatning. Andre del av artikkelen er en kritisk drøfting av Sieferles siste bok Migrasjonsproblemet (2016). Konklusjonen er at denne analysen ikke følger av Sieferles miljøhistoriske bidrag, og at analysens svakheter ikke bør få overskygge viktigheten av hans miljøvitenskapelig baserte universalhistorie. har svakheter, men at disse ikke bør overskygge

• Mjøset, Lars (2018). Old and New Social Movements in the Nordic Countries: History and Future in an International Perspective. I Engelstad, Fredrik; Holst, Cathrine & Aakvaag, Gunnar C. (Red.), Democratic State and Democratic Society. De Gruyter Open. ISSN 978-3-11-063407-5. s. 118–149. doi: 10.1515/9783110634082-007. Fulltekst i vitenarkiv
• Raudla, Ringa; Mjøset, Lars; Kattel, Rainer; Cepilovs, Aleksanders; Mikheeva, Olga & Tranøy, Bent Sofus (2018). Different Faces of Fiscal Bureaucracy. Halduskultuur. ISSN 1736-6070. 19(1), s. 5–36. doi: 10.32994/ac.v19i1.177. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In light of the growing importance of finance ministries and the financial dimension in policy-making, opening up the “black box” of fiscal bureaucracies is more warranted than ever. Our paper addresses the following research question: What kinds of roles can be assumed by fiscal bureaucrats in fiscal policy-making and budgeting? We propose four dichotomies that can be employed for examining the roles played by fiscal bureaucracies: 1) Developers vs guardians; 2) Initiators vs followers; 3) Mediators vs insulators; 4) Calculators vs (gu)estimators. In developing these dimensions, we juxtaposed the insights from various streams of institutionalist research and also on literature on public budgeting and public policy with the themes that emerged from the interviews we conducted in four different countries: Estonia, Latvia, Sweden and Norway. We find that fiscal bureaucracies in Estonia and Latvia tend to be closer to the guardian-insulator-guestimator ends of the continuums, whereas the officials in Sweden and especially Norway lean towards the developer-mediator-modeller end of the scale. The division between the initiator vs follower roles is less clear-cut.

• Mjøset, Lars (2017). Samfunnsvitenskapene, universitetet og vitenskapen i Norge. Et vitenskapssosiologisk perspektiv på norsk tekning og forskning om samfunnet gjennom to hundre år. I Balsvik, Eivind & Solli, Susanna Maria (Red.), Introduksjon til samfunnsvitenskapene; Bind 1 (3. utgave). Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02967-2. s. 100–140.
• Mjøset, Lars (2016). The Nordic Route to Development. I Reinert, Erik S.; Ghosh, Jayati & Kattel, Rainer (Red.), Handbook of Alternative Theories of Economic Development. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781782544661. s. 533–569. doi: 10.4337/9781782544685.00037.
• Mjøset, Lars & Skarstein, Rune (2016). Kina gjennom to globaliseringsperioder. Agora. ISSN 0800-7136. 34(2-3), s. 85–135. Vis sammendrag

  Denne artikkelen foretar en sammenlikning av Kinas ”fall” til å bli et av verdens fattigste land fra midt på 1800-tallet og landets utvikling til å bli ”workshop of the world” hundre år senere. Analysen kombinerer politisk økonomi, miljøhistorie og utviklingsteori med studiet av hegemoni og ulik utvikling i verdensøkonomien. Miljøhistoriens analyse av jordbruksimperiers miljøproblemer gir nøkkelen til Kinas onde sirkel på 1800-tallet. Artikkelens hoveddeler analyserer hvordan Kina med utgangspunkt i Maotidens rurale industrialiseringsstrategi begynte å hente inn det forspranget som de vestlige landene hadde etablert gjennom å ta i bruk fossile brensler siden den industrielle revolusjonen. Dette forutsatte bruk av fossil energi, og grunnet tre årtier (1980-2010) med økonomisk vekst på nesten 10 prosent i året, ble Kina belemret med noen av de de mest alvorlige utslag av industrisamfunnets miljøproblemer (forurensning av luft, vann og jord, inklusive karbonutslipp som bidrar til global oppvarming). Vi påviser at Kinas skift til full eksportorientering kom først på midten av 1990-tallet og analyserer økonomiske, politiske og sosiale aspekter ved den endringen i Kinas vekstmodell (ikke minst økende urbanisering) som pågår i dag. Disse endringene vil i årene framover få stor betydning for verdensøkonomien og for stormaktenes bestrebelser på å oppfylle Pariskonferansens mål om å stagge karbonutslippene.

• Mjøset, Lars (2016). Norden – internasjonale betingelser og sosiale bevegelser. I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunn, bind 1.. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205490208. s. 219–244.
• Mjøset, Lars (2015). Stein Rokkan’s Methodology of Macro-Historical Comparison. Comparative Sociology. ISSN 1569-1322. 14(4), s. 508–547. doi: 10.1163/15691330-12341356. Vis sammendrag

  Stein Rokkan (1921–1979) left behind him an unfinished, ambitious macro-historical research project aiming to explain mobilization sequences, democratic resilience, and party systems in 16 Western European countries. This article explicates the comparative methodology behind this project with reference to a philosophy of social science framework. The main features of the methodology are a series of intermediate, substantive, methodological elements in between formal theory (paradigms) and empirical observations. Each element is presented in detail: lists of variables, regional grid, typological-topological maps, and comparative case reconstructions. Problems due to under-specification of variables and ambiguities in Rokkan’s ideas about parsimonious systematizations are discussed, and two possible ways of revising the methodology are sketched. Among these, the contextualist option seems the most promising one.

• Mjøset, Lars (2015). A Varieties Approach to the Varieties of Capitalism. I Ó Riain, Sean; Behling, Felix; Ciccia, Rossella & Flaherty, Eoin (Red.), The Changing Worlds and Workplaces of Capitalism. Palgrave Macmillan. ISSN 9781137427076. s. 15–37. doi: 10.1057/9781137427083.0007.
• Mjøset, Lars; Aspers, Patrik; Gronow, Jukka; Kaspersen, Lars Bo; Rafnsdottir, Gudbjørg Linda & Sinnemäki, Aino (2014). Nordic sociology. I Koniordos, Sokratis & Kyrtsis, Alexandros-Andreas (Red.), Routledge Handbook of European Sociology. Routledge. ISSN 9780415588805. s. 303–317.
• Mjøset, Lars (2013). Funk utforsket. Agora. ISSN 0800-7136. 31(1-2), s. 155–186. Vis sammendrag

  Denne studien gjennomgår forskningen omkring en spesiell gren av den afrikansk-amerikanske musikktradisjonen, nemlig funken. Funkens opprinnelse på 1950-/60-tallet, dens musikalske særtrekk og historiske utvikling gjennomgås, men hovedhensikten med artikkelen er å studere forskning i grenselandet mellom estetiske humaniorafag og kvalitativt-historisk orientert samfunnsforskning. I artikkelens kunnskapssosiologiske rammeverk står en periodisering av tre faser i etterkrigstidens universitetsutvikling sentralt. I den tidlige etterkrigstiden fram til 1960 oppsto en musikketnografisk forskning (Herskovits og hans elever) som for første gang tok afrikansk-inspirert, rytmebasert musikk på det amerikanske kontinentet helt på alvor. I den turbulente mellomperioden på 1960/70-tallet ble disiplinenes faglige identitet utfordret av tverrfaglige programmer, og artikkelen studerer særlig hvordan dette påvirket musikkvitenskapen som et estetisk humaniorafag. I den tredje fasen fra 1980-tallet og framover konsolideres en ny faglig identitet, og de studiene som da foretas av funkmusikk preges av at de tverrfaglige impulsene (et historisk-samfunnsvitenskapelig fokus) fra mellomperioden overlagres av en fornyet faglig identitet som de estetiske humaniorafagene henter fra den språklige vendingens estetisk orienterte sosialfilosofi. Spesielt for studiene av funk som en amerikansk musikkform er tilknytningen til et prosjekt om afrikansk-amerikansk kulturell nasjonsbygging som fra 1980-tallet og framover bearbeider erfaringene fra borgerrettighetsbevegelsens glansdager i den turbulente perioden. Alt i alt utgjør artikkelen et spesialstudium av hvordan innflytelse fra den språklige vendingen (særlig dens poststrukturalistiske variant) gjør seg gjeldende i grenselandet samfunnsforskning/humaniora. Utredningen av det komplekse forholdet mellom musikalsk formutvikling, sosial mobilisering og disiplinbasert akademisk fortolkning av populærmusikk kan forhåpentligvis bidra til selvrefleksjon hos forskere både innen humaniora og samfunnsfag.

• Mjøset, Lars (2013). The Fate of The Sociological Imagination. Mills, social science, and contemporary sociology. I Scott, John & Nilsen, Ann (Red.), C. Wright Mills and The Sociological Imagination. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781782540021. s. 57–87. doi: 10.4337/9781782540038.00010.
• Mjøset, Lars & Cappelen, Ådne (2013). Can Norway be a Role Model for Natural Resource Abundant Countries? I Fosu, Augustin K. (Red.), Development Success. Oxford University Press. ISSN 9780199660704. s. 44–72. doi: 10.1093/acprof%3Aoso/9780199660704.003.0003.
• Mjøset, Lars (2012). Forord: Karl Polanyi og Den liberale utopi. I Polanyi, Karl (Red.), Den liberale utopi. Res Publica. ISSN 9788282260145. s. 7–25. Vis sammendrag

  Norsk utgave av Karl Polanyis klassiske arbeid: "The Great Transformation", første gang utgitt i 1944. Oversatt av Philip Butler.

• Mjøset, Lars (2012). Many notions of theory – too few methodologies to deal with them. I Klette, Kirsti (Red.), The Role of Theory in Educational Research. Norwegian Research Council. ISSN 9788212030510. s. 17–25. Vis sammendrag

  This is a report from the seminar "The Role of Theory in Educational Research", arranged by the Norwegian Research Council's program "Norwegian Educational Research towards 2000/Utdanning 2000", arranged at Litteraturhuset, Oslo, March 24, 2011.

• Mjøset, Lars; Butenschøn, Nils A & Harpviken, Kristian Berg (2012). USA og det utvidede Midtøsten - et hovedspenningsfelt i verdenspolitikken. Vardøger. ISSN 0333-0877. 33(12), s. 120–182. Vis sammendrag

  Denne analysen av utviklingen i Midtøsten har tre deler: Første del (s 120-145) definerer hovedbegreper og en typologi over de militær-byråkratiske statene i området. Den etablerer dessuten en avgrensning av tre adskilte sikkerhetskomplekser: Levantkomplekset (med Israel/Palestina-konflikten som hovedakse), Golfkomplekset (med spenningen mellom tre regionale, oljerike stormakter - Irak, Iran og Saudi-Arabia - som hovedakse), og Sør-Asiakomplekset (med India/Pakistan-spenningen som hovedakse). Andre del (s. 146-162) analyserer utviklingen i de tre kompleksene, med vekt på deres økende sammenfletning (og regionale og internasjonale ringvirkninger) i perioden 1979-2010. Tredje del (s. 162-178) drøfter situasjonen i 2011-12 i lys av den historiske bakgrunnen som er skissert i de to første delene.

• Mjøset, Lars (2011). The Oxford Handbook of Analytical Sociology. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 54(3), s. 301–305. doi: 10.1177/0001699311413538.
• Mjøset, Lars & Cappelen, Ådne (2011). The integration of the Norwegian oil economy into the world economy. Comparative Social Research. ISSN 0195-6310. 28, s. 167–264. doi: 10.1108/s0195-6310%282011%290000028008. Vis sammendrag

  Just as the world economy entered an increasingly unstable phase in 1970s, Norway made dramatic natural resource wadiscoveries: petroleum – that is, oil and natural gas from the North Sea. This article analyses the challenges and possibilities inherent in the Norwegian strategy of developing an oil economy in a world economic situation influenced by new and stronger forms of international integration through the four decades between 1970 and 2010. It analyses continuity and change in three complexes of market-regulating institutions over four decades 1970 to 2010. The labour complex has remained fairly unchanged, the financial complex has been entirely changed by national and international deregulation, while the natural resources complex has been partly changed. The analysis concludes that the pattern of macroeconomic management established in the early postwar period, the Norwegian model, has been adjusted, but not dismantled, in response to this financial deregulation.

• Mjøset, Lars (2011). Nordic political economy after financial deregulation: Banking crises, economic experts, and the role of neoliberalism. Comparative Social Research. ISSN 0195-6310. 28, s. 365–420. doi: 10.1108/s0195-6310%282011%290000028011. Vis sammendrag

  This analysis attempts a comparative specification of certain aspects of the country studies contained in the anthology "Nordic Varieties of Capitalism" (Comparative Social Research 28). The point of departure is the banking crises of the early 1990s (deep in Finland, Norway and Sweden, mini-crisis in Denmark, and absent in Iceland) and the contrast to Iceland’s financial meltdown in 2007/8 (no crisis in the three, a new mini-crisis in Denmark). Detailed process-tracing of the Icelandic crisis is provided. The case account is then used to shed light on the different roles of neoliberalism, economics expert knowledge and populist right-wing party formation in the five Nordic political economies.

• Mjøset, Lars (2011). Samfunnsfagene, universitetet og vitenskapen i Norge. Et vitenskapssosiologisk perspektiv på norsk tenkning og forskning om samfunnet gjennom to hundre år. I Balsvik, Eivind & Solli, Susanna Maria (Red.), Introduksjon til samfunnsvitenskapene; Bind 1. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01842-3. s. 84–121.
• Mjøset, Lars (2011). Nyliberalisme, økonomisk teori og kapitalismens mangfold : noen historiske linjer og en norsk kasusstudie. Agora. ISSN 0800-7136. 29(1), s. 54–93.
• Mjøset, Lars (2011). For å debattere må vi nyansere. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 52(2), s. 249–258. Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter Norges Forskningsråds evaluering av norsk sosiologi: NFR, Sociological research in Norway. An Evaluation. Oslo 2010. Den starter med å skissere systematisk vitenskapssosiologisk perspektiv, siden noe slikt mangler i evalueringen. Dette gjør at evalueringens forståelse av forholdet mellom universitetsforskning og anvendt forskning ved universitetseksterne forskningsinstitutter blir mangelfull. NFRs nordiske panel hevder at ”problemorientert empirisme” (anvendt forskning, ofte tverrfaglig og som regel utført ved eksterne institutter) har blitt så dominerende at det truer med å bli en hindring for disiplinær, sosiologisk teori. De foreslår derfor at arbeidet med sosiologisk teori bør opprustes. Den vitenskapssosiologiske analysen sår imidlertid tvil om et sentralt premiss for dette forslaget, nemlig at sterk disiplinær teori er en forutsetning for tverrfaglig, anvendt forskning. Med referanse til en typologi over teoribegreper i samfunnsfagene vises det at bare en bestemt type teori kan utgis som ”spesifikt” sosiologisk, mens mange andre teoribegreper som sosiologer også arbeider med er felles for flere samfunnsvitenskaper. En konsolidering av disiplinen omkring spesifikt sosiologisk teori vil derfor ikke være samlende for alle sosiologiske forskere. Det er således viktig med en kunnskapssosiologisk refleksjon omkring den typen teori som hevdes å være spesifikt sosiologisk. Artikkelen gir et bidrag til en slik refleksjon.

• Mjøset, Lars (2011). Samfunnsfagene, universitetet og vitenskapen i Norge. Et vitenskapssosiologisk perspektiv på norsk tenkning og forskning om samfunnet gjennom to hundre år. I Balsvik, Eivind & Solli, Susanna Maria (Red.), Introduksjon til samfunnsvitenskapene; Bind 2. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01843-0. s. 84–124.
• Mjøset, Lars (2011). Trygve Hoff. I Nilsen, Håvard Friis & Smedshaug, Christian Anton (Red.), Troen på markedet. Res Publica. ISSN 9788282260039. s. 163–198.
• Mjøset, Lars (2010). Naturressursøkonomi og demokratisk korporatisme. Noen linjer i Norges politiske økonomi. I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunn. Gyldendal Akademisk. ISSN 978-82-05-39086-7. s. 41–66.
• Mjøset, Lars (2010). En makrokvalitativ studie av militær rekruttering. I Album, Dag; Hansen, Marianne Nordli & Widerberg, Karin (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215014920. s. 47–65. Vis sammendrag

  Boken presenterer sosiologenes metodearsenal i form av fortellinger fra virkeligheten. Erfarne sosiologer skriver om egne erfaringer. Boken behandler ikke samfunnsvitenskapelig metode i generelle, allmenne, abstrakte termer. Den trekker snarere fram hvordan metoder og metodeutfordringer kommer fram i det konkrete. Forskningsspørsmålene står i sentrum, og det går tydelig fram hvordan metoder er midler til å framskaffe kunnskap, og hvordan bestemte metoder og bruken av dem avgjør hva slags svar eller kunnskap som kan bli produsert. Sammen representerer bidragsyterne et bredt spekter av tema og metodologiske innfallsvinkler.

• Mjøset, Lars (2009). The Art of Macro-Qualitative Modelling: An Exploration of Perez' Sequence Model of Great Surges. I Reinert, Erik S.; Kattel, Rainer & Drechsler, Wolfgang (Red.), Techno-Economic Paradigms: Essays in Honour of Carlota Perez. Anthem Press. ISSN 1843317850. s. 239–268.
• Mjøset, Lars (2009). The Contextualist Approach to Social Science Methodology. I Byrne, David & Ragin, Charles C. (Red.), The Sage handbook of case-based methods. Sage Publications. ISSN 978-1-4129-3051-2. s. 39–68.
• Mjøset, Lars (2008). En sosiolog for humaniora. I Nilsen, Håvard (Red.), Frihet og klasse. Tekster til Dag Østerberg. Res Publica. ISSN 978-82-8226-006-0. s. 153–170.
• Mjøset, Lars & Clausen, Tommy Høyvarde (2007). An Introduction to the Comparison of Capitalisms. Comparative Social Research. ISSN 0195-6310. 24, s. 1–17. Vis sammendrag

  Over the last twenty years, comparative political economy has turned towards the study of varieties of capitalism. This overview article first presents the Hall/Soskice approach, which relies on an overarching dualism between liberal and coordinated market economies. Referring to the various contributions in the Comparative Social Research special issue "Capitalism compared", it discusses weak features of the Hall/Soskice approach, launching instead a variety-oriented approach which is committed to grounded theory and sensitive to causal conjunctions.

• Mjøset, Lars (2007). An Early Approach to the Varieties of World Capitalism: Methodological and Substantive Lessons from the Senghaas/Menzel-project. Comparative Social Research. ISSN 0195-6310. 24, s. 123–176. Vis sammendrag

  Between the mid-1970s and the late 1980s, Dieter Senghaas, cooperating with Ulrich Menzel, led a major research in comparative development studies. The leading research question was what lessons could be drawn for present-day developing countries from historical cases of development. This paper surveys the development of the project and show how the grounded theory framework can account for the accumulation of knowledge through its different stages. It presents the major typologies that were generated by the project and argues that Senghaas' contribution should be considered a major contribution on the varieties of world capitalism. Rather than relying on high-level dualisms such as that between liberal and coordinated market economies, the study of varieties of capitalism should work towards typological maps of the sorts that were developed by Senghaas. This would also be in line with the macro-comparative methdology developed by Stein Rokkan.

• Mjøset, Lars (2007). Om teori på høyt og lavere nivå. I Hjellbrekke, Johannes; Olsen, Ole Johnny & Sakslind, Rune (Red.), Arbeid, kunnskap og sosial ulikhet. Unipub forlag. ISSN 978-82-7477-324-0. s. 333–358. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Festskrift til Olav Korsnes på hans 60-års dag

• Mjøset, Lars (2006). No fear of comparisons or context: on the foundations of historical sociology. Comparative Education. ISSN 0305-0068. 42(5), s. 1–26. Vis sammendrag

  Exploring the role of comparative history in macro-social inquiry, Theda Skocpol suggested, in the early 1980s, that historical sociology aimed to derive causal regularities in history without assuming a ‘preconceived general model’. This triggered off a debate on the foundations of historical sociology. Starting from a sketch of the historical and theoretical background, this essay analyses the various positions that evolved in this debate. The analysis relies on an analytical framework that maps various understandings of theory in the social sciences. Three positions are discussed: standard, social-philosophical and pragmatist conceptions of social science theory. We conclude that both standard scholars (the early functionalists and the later rational choice theorists) and social philosophers fail to overcome the fear of comparisons and context. Pragmatists, in contrast, have no such fear, since they avoid high-level notions of theory and allow only internal analogies when they analyse historical developments.

• Mjøset, Lars (2006). A case-study of a case-study. Strategies of generalization and specification in the study of Israel as a single case. International Sociology. ISSN 0268-5809. 21(5), s. 735–766. Vis sammendrag

  Debates on ‘case-studies and generalization’ have been too strongly committed to dualisms (general/specific, explanation/understanding) that polarize social science into natural-science-inspired and humanities-inspired camps. We should be aware of a third option, a pragmatist (participationist) attitude. Rather than relying on parallels with external academic fields, this attitude thinks about research with reference to the conduct of social science only. We discuss these three attitudes with reference to a single case study of the Israeli-Palestinian conflict (asking why that conflict became one of the deepest and most persistent conflicts in recent history). The three attitudes imply different strategies of generalization and specification. The single case study of the Middle East conflict relied on a pragmatist strategy of generalization, and the rest of our methodological discussion shows how this strategy transcends the general/specific or explanation/understanding-dichotomies.

• Mjøset, Lars (2006). The Study of Nordic Varieties of Capitalism. A plea for contextual generalization through comparative specification. Economic Sociology : the European Electronic Newsletter. ISSN 1871-3351. 7(4).
• Mjøset, Lars (2006). Nordic social theory: between social philosophy and grounded theory. I Delanty, Gerard (Red.), The Handbook of Contempoary European Social Theory. Routledge. ISSN 0415355184. s. 123–137.
• Mjøset, Lars (2005). Can grounded theory solve the problems of its critics? Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 13(4), s. 379–408. Vis sammendrag

  With reference to a typology distinguishing six notions of theory, grounded theory is a case of the explanation-based type of theory, reflecting a pragmatist attitude. This essay evaluates the criticism waged against grounded theory. John Goldthorpe’s criticism is a side effect of his attempt to synthesize two standard notions of theory. This leads him to establish an unbridgeable theory/context divide, which in the end, he cannot sustain. Grounded theory is not committed to such a divide and can thus solve one of Goldthorpe’s main problems, which is that he cannot establish any theory (and thus not explain) without some “delimitation of scope” or context. Michael Burawoy’s criticism reflects his commitment to a critical notion of theory. But he fails to argue convincingly how his own “extended case method” can be distinguished from grounded theory. His ability to reflect on ethnographic research is hampered by a social-philosophical attitude (more specifically, a Marxist variety of that attitude). Grounded theory can help Burawoy out of at least one of his main problems, which is that a successful pursuit of the extended case method requires that the determining macro-context is analysed in a grounded way. In terms of concepts that we define in this essay, both the standard and the social-philosophical attitude pursues high-level notions of theory. Our discussion supports the broader conclusion that such notions tend to hamper the accumulation of empirical knowledge in the social sciences. If the pragmatist attitude is one which also standard and social-philosophical social scientists will always be forced to accomodate in some sense, why not consider it — and the low/middle-level notions of theory it implies — in its own right?

• Mjøset, Lars (2005). Introduksjon: Einar Masengs politiske biografi, Utsikt over de nordeuropeiske staters utenrikspolitikk i de siste århundrer. Del I. Universitetsforlaget. ISSN 8215009379. Vis sammendrag

  Nyutgivelse av Einar Masengs bok, utgitt med del 1 i 1964, del 2 i 1967 og en førsteutgivelse av del 3, som er klargjort for publisering på basis av manus i Masengs privatarkiv.

• Mjøset, Lars (2005). Etterord: Einar Masengs analyse av Norden i det europeiske statssystemet, Utsikt over de nord-europeiske staters utenrikspolitikk i de siste århundrer. Del III. Universitetsforlaget. ISSN 8215009360. s. 274–353.
• Mjøset, Lars (2004). Israels organiske nybyggerstat. Vardøger. ISSN 0333-0877. s. 76–92. Vis sammendrag

  Artikkelen analyserer utviklingen fra jødiske bosettingene i det engelske mandatområdet i Palestina etter første verdenskrig og fram til grunnleggelsen av staten Israel. Den analyserer videre Israels utvikling, med særlig vekt på militarisme og økonomisk utvikling i periodene før og etter okkupasjonene i 1967. Analysen er basert på komparativ metode ved at det systematisk sammenliknes med andre nybyggerstater, andre former for fiendebilder, og andre former for statssystemer.

• Mjøset, Lars (2003). Hvordan skal vi forholde oss til klassikerne? Sosiologisk Årbok. ISSN 0808-288X. 8(2), s. 47–68. Vis sammendrag

  Artikkelen er en kritikk av Rune Nilsens artikkel �De seiglivede klassikerne�, Sosiologisk Årbok, 2003.1. Den presenterer først Jeffrey Alexanders argumentasjon i artikkelen �The Centrality of the Classics", som Nilsen i stor grad bygger på. Deretter kritiseres Alexanders argumentasjon. Til slutt vises det at Nilsen går ennå lenger enn Alexander, i det Nilsen synes å ville bygge sosiologisk teori ene og alene på rekonstruksjon av klassikerne fra tiden før og like etter inngangen til det 20. århundre. Hovedkonklusjonen er at Alexanders og Nilsens syn på samfunnsvitenskapelig teoridannelse både er faktisk misvisende som beskrivelse av tilstanden i samfunnsfagene, og at det som faglig program er egnet til å sevkke disse fagenes stilling, ikke minst ved å redusere dem til rene humaniorafag. Sosiologisk og samfunnsvitenskapelig teori må ha sitt primære grunnlag i pågående substansiell, empirisk forskning.

• Mjøset, Lars (2003). Sju teser om positivismekritikkens utfordringer ved århundreskiftet. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 10(1), s. 23–41. Vis sammendrag

  Artikkelen begrunner følgende sju teser: 1. Positivismekritikken, riktig forstått, er fortsatt aktuell, ikke bare for sosiologien, men for alle samfunnsvitenskaper, 2. Positivismekritikken må ikke bli stående som ren sosialfilosofi, den må være seg bevisst at den dreier seg om samfunnsvitenskapenes grunnlag og ikke om evige filosofiske spørsmål, 3. Positivismekritikkens implikasjoner i forhold til empirisk forskning bør avklares bedre enn positivismekritikerne hittil har gjort. 4. Positivismekritikken må bli seg bevisst sitt forhold til kognitiv vitenskap. 5. Positivismekritikken må bli seg bevisst sitt forhold til samfunnsforskernes rolle som samtidsfortolkere. 6. Positivismekritikken må bli seg mer bevisst sitt forhold til vitenskapssosiologiske studier, og slik bli bedre i stand til å reflektere sitt forhold til de vitenskapelige disiplinene. 7. Positivismekritikken må følges opp med konstruksjonismekritikk.

• Mjøset, Lars (2003). Den norske oljeøkonomiens integrasjon i verdensøkonomien. I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunnet. Gyldendal Akademisk. ISSN 8205315477. s. 15–41.
• Mjøset, Lars (2003). Versuch über die Grundlagen der vergleichenden historischen Sozialwissenschaft. I Kaelble, Hartmut & Schriewer, Jürgen (Red.), Vergleich und Transfer. Komparatistik in den Sozial-, Geschichts- und Kulturwissenschaften. Campus. ISSN 3593368846. s. 125–177.
• Mjøset, Lars (2003). Norden in the European state system. A presentation of Einar Maseng�s forgotten analysis. I Eriksson, Ralf; Jäntti, Markus & Willner, Johan (Red.), Att förstå och förändra världen. En festskrift för Jan-Otto Andersson. Pedagogiska fakulteten. ISSN 9517651546. s. 161–206.
• Mjøset, Lars & Holde, Stephen Van (2002). Introduction: The Comparative Study of Conscription in the Armed Forces. Comparative Social Research. ISSN 0195-6310. 20, s. xiii–xix. Vis sammendrag

  This is the editors¿ summary introoduction to an edited volume of the journal Comparative Social Research, devoted to «The Comparative Study of Conscription in the Armed Forces». It presents the topics discussed in the volume, and summarizes the various contributions contained in it.

• Mjøset, Lars & Holde, Stephen Van (2002). Killing for the State, Dying for the Nation: An Introductory Essay on the Life Cycle of Conscription into Europe¿s Armed Forces. Comparative Social Research. ISSN 0195-6310. 20, s. 3–94. Vis sammendrag

  This is the introductory article to an edited volume of the journal Comparative Social Research, devoted to «The Comparative Study of Conscription in the Armed Forces». The essay provides an overview of the various historical facets of conscription, with specific reference to the European state system. The article provides rough typology and periodization. The typology emphasizes the differences between the Anglo-American countries (that mostly avoided peacetime conscription), the French-influenced countries (peacetime conscription in a more or less democratic context), and the German-inspired cases (peacetime cosncription in an authoritarian context). The periodization distiguishes between the impact of the early modern military revolution, the coming of the citizen soldier during the French revolution (but such conscription was anticipated in Nordic militias), the impact of industrialized war in the 20th century, the present demise of forced conscription in the European context, and its continued impact in the third world. The paper serves as contextualization for the more detailed contributions contained in the volume.

• Mjøset, Lars (2002). Forholdet mellom humaniora og samfunnsvitenskapene, Notat om humanistisk velferdsforskning. Norges Forskningsråd, Område for Kultur og Samfunn, Oslo.
• Mjøset, Lars (2002). Samfunnsvitenskapenes natur. I Benjaminsen, Tor Arve & Svarstad, Hanne (Red.), Samfunnsperspektiver på Miljø og Utvikling. Universitetsforlaget. ISSN 82-15-00289-7. s. 321–347.
• Mjøset, Lars (2002). Endene i Andeby ¿ en amerikansk kaste. I Søland, Svein Erik (Red.), Walt Disneys Donald Duck & Co. De komplette årgangene. 1956, II. Egmont Serieforlaget, Oslo. ISSN 82-429-2041-9. s. 4–11.
• Mjøset, Lars (2002). The Nordic countries: a régulation perspective on small countries. I Boyer, Robert & Saillard, Yves (Red.), Régulation theory. The State of the Art. Routledge. ISSN 0-415-23722-X. s. 254–259.
• Mjøset, Lars (2001). Realisms, constructivisms and environmental sociology.A comment on Ted Benton¿s ¿Environmental Sociology: Controversy and Continuity¿. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 9(1-2), s. 180–197. Vis sammendrag

  (Sammendrag legges inn senere)

• Mjøset, Lars & Kasa, Sjur (2001). The environmental problems of the international division of labour. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 9(1-2), s. 107–134. Vis sammendrag

  The 19th century classical division of labour put the resources of the periphery at the disposal of the industrializing European core. We here study the environmental crises that resulted, in particular land degradation on the best and the marginal soil. We also indicate the extent to which a failure of adjustment to tackle these crises made them the basis of more durable environmental problems in various world regions. Agrarian environmental problems on marginal lands interacted with more general problems of socio-economic development, creating urban slums. We also briefly mention the problems of urban slums, growing in the cities of the periphery (especially in Latin America) at the end of our period.

• Mjøset, Lars (2001). The Nordic Model Never Existed, but Does it Have a Future? I Jessop, Bob (Red.), Regulation Theory and The Crisis of Capitalism, Vol. 2: European and American Perspectives on Regulationnd. Edward Elgar, Cheltenham. ISSN 1-84064-652-7. s. 283–303.
• Mjøset, Lars (2001). Nordic Economic Policies in the 1970s and 1980s. I Jessop, Bob (Red.), Regulation Theory and The Crisis of Capitalism, Vol. 2: European and American Perspectives on Regulationnd. Edward Elgar, Cheltenham. ISSN 1-84064-652-7. s. 229–282.
• Mjøset, Lars (2001). Brecht og Kina ¿ Johannesen og Norge. I Børdahl, Amund; Høisæter, Sissel & Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik (Red.), Bordsanger. Til Georg Johannesen på 70-års dagen. Cappelen, Oslo. ISSN 82-02-20179-9. s. 193–224.
• Mjøset, Lars (2001). Employment, unemployment, and ageing in the Western European welfare states. I Petit, Pascal & Soete, Luc (Red.), Technology and the Future of European Employment. Edward Elgar, Cheltenham. ISSN 1-84064-517-2. s. 451–506.
• Mjøset, Lars (2001). Raymond Crotty¿s world history. I Crotty, Raymond D. (Red.), When Histories Collide: The Development and Impact of Individualistic Capitalism. Almqvist & Wiksell. ISSN 0-7591-0158-2. s. ix–xxxiv.
• Mjøset, Lars (2000). Samtidsfortolkning i norsk sosiologi. Sosiologi i dag. ISSN 0332-6330. 30(1), s. 53–75. Vis sammendrag

  Artikkelen er et bidrag til et temanummer om norsk sosiologi ved årtusenskiftet. Den har tre deler. Første del gir en del betraktninger om forholdet mellom samtidsdiagnose, mellomnivåteorier og grunnlagsteori i samfunnsvitenskapen. Andre del kritiserer Sigurd Skirbekks Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre, Oslo 1999. Tredje del drøfter kritisk Rune Slagstad, De nasjonale strateger, Oslo 1998. Mens Skirbekks samtidsdiagnose må vurderes som svært problematisk, er Slagstads bidrag tross sine svakheter et viktig bidrag å bygge videre på om man vil styrke elementet av samtidsdiagnose i norsk samfunnsforskning.

• Mjøset, Lars (2000). Norsk Sosiologforenings hederspris 2000 til Ottar Brox. Sosiolog-nytt. ISSN 0333-3205. 25(2), s. 11–21. Vis sammendrag

  Artikkelen gjennomgår Ottar Brox utvikling som samfunnsforsker fra agronomstudier via antropologi til sosiologi. Den er skrevet i tilknytning til overrekkelsen av Norsk Sosiologforenings hederspris til Ottar Brox ved Vinterseminaret på Sjursjøen, januar 2000.

• Mjøset, Lars (2000). Stein Rokkan¿s thick comparisons. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 43(4). Vis sammendrag

  Among Nordic social scientists in the postwar period, Stein Rokkan made the clearly most important contribution to comparative historical sociology. This essay distinguishes three phases of his work: a phase of early experiences in the 1950s, followed by two mature phases in the 1960s and 1970s. In both these phases Rokkan wanted to explain the diversity of European political systems, but in the second mature phase, he developed a much broader framework to analyse the economic, territorial and cultural contexts of Europe¿s political developments. The methodology of his conceptual maps and his model of Europe is discussed in some detail. It is argued that in his mature work, Rokkan increasingly departed both from variables-oriented sociology and mainstream positivist methodology. The notion of theory implied by his mature work corresponds best to the notion found among critics of variables-oriented sociology, and it converges with the notions of grounded theory and thick description as developed in interactionist schools of sociology.

• Mjøset, Lars (2000). Skirbekk, Skjervheim og funksjonalismen. Sosiologi i dag. ISSN 0332-6330. 30(3), s. 96–100. Vis sammendrag

  Svar til Sigurd Skirbekk, «Kontroverser og samtidstolkninger», Sosiologi i dag, 30:2, som var et tilsvar til undertegnedes artikkel i Sosiologi i dag 30:1 om samtidsdiagnoser i norsk sosiologi. Innlegget imøtegår Skribekks påstand om at hans samtidsdiagnose innfrir Skjervheims positivismekritiske metodekrav.

• Mjøset, Lars (2000). Et barn av gullalderen. Vardøger. ISSN 0333-0877. 26, s. 15–37. Vis sammendrag

  Artikkelen gjennomgår Rune Skarsteins bidrag til norsk politisk økonomi og sammenlikner det med andre forfattere i samme tradisjon, bl. a. med Jon Elster og Jørgen Sandemose. Artikkelen kan også leses som en kunnskapssosiologisk betraktning over studentopprørsgenerasjonen i norsk samfunnsvitenskap.

• Mjøset, Lars (2000). Le economie nordiche. I Castronovo, Valerio (Red.), Storia dell'economia modiale. Vol 5. La modernizzazione e i problemi del sottosviluppo Storia dell'economia dall'antichita' ai giorno nostri. Gius. Laterza & Figli, Roma. ISSN 88-420-6217-0. s. 299–318.
• Cappelen, Ådne; Fagerberg, Jan & Mjøset, Lars (2000). Den norske modellen på nittitallet. Vardøger. ISSN 0333-0877. 26, s. 136–159.

Se alle arbeider i Cristin

• Byrkjeflot, Haldor; Mjøset, Lars; Mordhorst, Mads & Petersen, Klaus (2021). The Making and Circulation of Nordic Models, Ideas and Images. Routledge. ISBN 9781003156925. 305 s.
• Mjøset, Lars (2011). The Nordic Varieties of Capitalism. Emerald Group Publishing Limited. ISBN 9780857247773. 28(1). 420 s. Vis sammendrag

  This thematic issue analyses macroeconomic policies and economic development in the five Nordic countries through the period since the 1980s to 2010. It contains five extensive chapters analysing each of the Nordic countries: Iceland (by Stefan Olafsson), Finland (by Juhana Vartiainen), Denmark (by Jørgen Goul Andersen), Norway (by Lars Mjøset and Ådne Cappelen) and Sweden (by Lennart Erixon). It also contains two summary comparative analyses, one on Nordic collective agreements (by Juhana Vartiainen), and one on banking crises, economic experts and neolliberal impacts (by Lars Mjøset). The anthology reports the work of an inter-Nordic and interdisciplinary research project on Nordic economic policies.

• Mjøset, Lars & Clausen, Tommy Høyvarde (2007). Capitalisms compared. Elsevier. ISBN 978-0-7623-1313-6. 409 s.
• Mjøset, Lars & van Holde, Stephen (2002). The Comparative Study of Conscription in the Armed Forces. Elsevier. ISBN 0762308362. 424 s. Vis sammendrag

  This edited volume (also identifiable as Comparativ Social Research, Vol. 20, 2002) contributes to the comparative study of military conscription. These issues are covered: A conceptual clarification of conscription as distinguished from volunteerism and militia service. The emergence of the citizen soldier model. Patterns of anti-militarism before World War I. Conscription in third world armies. Gender issues in relation to military service. The present phenomenon of child soldiers in Africa. The decline of conscript armies in Western Europe. A review section discusses the conrtibution of rational choice theory to the analysis of conscription into military forces.

• Kalleberg, Ragnvald; Engelstad, Fredrik; Brochmann, Grete; Leira, Arnlaug & Mjøset, Lars (2000). Comparative Perspectives on Universities. Comparative Social Research. Yearbook.. ISBN 0762306793. 281 s.
• Engelstad, Fredrik; Brochmann, Grete; Kalleberg, Ragnvald; Mjøset, Lars & Leira, Arnlaug (1999). Family Change: Practices, Policies, and Values. JAI Press Inc., Stamford, Connecticut. ISBN 0-7623-0479-0. 18. 247 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Svenberg, Sebastian; Arnesen, Daniel; Kjellman, Kjell Erling; Mjøset, Lars; Ellefsen, Rune & Stykket, Anna (2020). Norway. I de Moor, Joost; Uba, Katrin; Wahlström, Mattis; Wennerhag, Magnus & De Vydt, Michiel (Red.), Protest for a future II: Composition, mobilization and motives of the participants in Fridays For Future climate protests on 20-27 September, 2019, in 19 cities around the world. Södertörns högskola . s. 177–185. Vis sammendrag

  In September 2019, the third Global Climate Strike organized by the Fridays For Future (FFF) protest campaign mobilized 6000 protest events in 185 countries and brought 7.6 million participants out onto the streets. This report analyses survey data about participants from 19 cities around the world and compares it to data from an international survey conducted in 13 European cities in March 2019. Both surveys collected data following the well-established “Caught in the Act of Protest” survey methodology in order to generate representative samples. What makes FFF new and particularly interesting is the involvement of schoolchildren and students as initiators, organizers and participants in climate activism on a large scale. The September mobilizations differed from the March events in the explicit call for adults to join the movement. Although older age cohorts were more strongly represented in September, young people continued to make up a substantial portion of the protestors – almost one third of demonstrators were aged 19 or under. Additionally, there was a high proportion of female FFF protestors. In both surveys nearly 60% of participants identified as female – with the largest share among the youngest demonstrators. Overwhelming majorities of adult participants were well educated and had a university degree. Moreover, a large proportion of young people participating in the September strikes had parents who had studied at university level. Despite the young age of the participants, interpersonal mobilization was the predominant method of recruitment to the strikes, particularly among friends and schoolmates. However, the growth in the size and popularity of the movement also includes a growing share of people who participate alone. Around a quarter of adults fit this category, as well as an initially small but growing number of young people. When expressing their emotions concerning climate change and global warming, the majority of protesters felt worried, frustrated and angered, as well as anxious about the future, although they did not often express a feeling of hopelessness. Therefore, despite a general tendency of decreasing hopefulness that important environmental issues can be addressed through policies, FFF participants show that their action is driven by feelings, awareness of the issues and a willingness to engage in finding solutions. In answer to a series of questions concerning solutions to environmental problems, respondents were divided over whether modern science could be relied on to solve environmental problems. Agreement varied between cities and age-groups on the degree to which they thought stopping climate change could be accomplished through voluntary individual lifestyle changes. However, there was more unity in skepticism towards relying on companies and the market to solve these problems. In conclusion, surveys of the strikes in March and September indicate important elements of continuity, as well as a small degree of change. Female participants and people with higher education predominate, interpersonal mobilization - particularly among friends - remains a 5 central factor in recruiting support, and protesters are mostly driven by feelings of frustration, anger and anxiety. However, the age of protestors is becoming more diverse, protesters’ hopefulness seems to be in decline, and the “Greta effect” is becoming less influential. The report findings suggest that the movement is becoming more established although its emotional basis for mobilization may be changing.

• Mjøset, Lars (2015). Stein Rokkan’s Methodology of Macro-Historical Comparison. Vis sammendrag

  Foredrag med utgångspunkt i artikkelen "Stein Rokkan’s Methodology of Macro-Historical Comparison", Comparative Sociology 14(4) 2015 s. 508-547, på instituttseminaret ved det instituttet som Rokkan grunnla og var tilknyttet i siste del av sin akademiske karriere.

• Mjøset, Lars (2015). Kan Kina løse klimakrisen? Klassekampen. ISSN 0805-3839. 47, s. 16–17.
• Mjøset, Lars (2013). Afrorockpioneren Manu Dibango. Klassekampen. ISSN 0805-3839. 45(288), s. 14–15.
• Mjøset, Lars (2012). Regulering sikrer menneskets frihet. Klassekampen. ISSN 0805-3839. 44(133), s. 12–13. Vis sammendrag

  Utdrag fra "Forord" til den norske oversettelsen av Karl Polanyi's "Den liberale utopi", utgitt av forlaget Respublica, Oslo 2012.

• Mjøset, Lars (2012). Elektrisk Miles Davis. Klassekampen. ISSN 0805-3839. 44(50), s. 12–13. Vis sammendrag

  Kronikk om hvordan 1960-tallets ledende jazz-trompetist mot slutten av dette tiåret begynte å eksperimentere med elektriske instrumenter. I perioden fram til 1975, da Davis fikk et lengre avbrudd i sin karriere, utviklet han en helt spesiell verdensmusikk-inspirert funk som også var inspirert av europeiske modernister, særlig av Stockhausen. Kronikken er skrevet i anledning en konsert der band-prosjektet Retrogroove framførte Miles' elektriske musikk på Dattera til Hagen i Oslo, 1.3. 2012.

• Mjøset, Lars (2011). Review essay on The Oxford Handbook of Analytical Sociology. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 54(3), s. 301–305.
• Mjøset, Lars (2009). Mellom vitenskapskrigene. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 14–15. Vis sammendrag

  Kronikken presenterer noen hovedtanker i arbeidene til den kanadiske vitenskapsfilosofen Ian Hacking, som 25. november 2009 ble overrakt Holberg-prisen i Bergen. Utgangspunktet er hans avvisning av den polarisering mellom naturvitenskap og humaniora som oppstår i de såkalte "vitenskapskrigene". Presentasjonen legger ellers vekt på hans betydning for samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori, særlig på skillet mellom indifferente og interaktive klassifiseringer, samt hans ide om "vitenskapelige stilretninger".

• Mjøset, Lars (2009). Økonomene og metaforene. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 12–13. Vis sammendrag

  Kronikken presenterer den amerikanske økonomen og vitenskapshistorikeren Philip Mirowskis arbeider med vekt på tre hovedpunkter. For det første, hva matematisering kunnskapssosiologisk sett betyr for vitenskapelige disipliner. For det andre, Mirowskis analyse i "More heat than light" (1989) av hvordan nyklassisk økonomisk teori overtok en matematisk analogi for "constrained optimization" fra 1850/60-tallets statiske mekanikk innen fysikken. For det tredje, Mirowskis analyse i "Machine dreams" (2002) av hvordan denne matematiske analogien utfordres av maskinanalogier som oppstår innenfor fysikkens generalisering av selvstyrende, kybernetiske systemer midt i det 20 århundre.

• Birkelund, Gunn Elisabeth & Mjøset, Lars (2009). Arne Næss (1912-2009). Minneord. Sosiolog-nytt. ISSN 0333-3205. 34.
• Mjøset, Lars (2007). Dette er saken om Andrej Holm. Forskningsetikk. ISSN 1502-6353. s. 14–18. Vis sammendrag

  Innledningen er et kort intervju med Lars Mjøset, foretatt av Forskningsetikks redaktør, Lise Ekern. Resten av innlegget består i en forkortet utgave av Lars Mjøsets artikkel "Er sosiologisk begresbruk straffbart?", publisert i Sosiolog-Nytt, nr. 4-2007, jfr. eget sammendrag i Frida.

• Mjøset, Lars (2007). Er sosiologisk begrepsbruk straffbart. Sosiolog-nytt. ISSN 0333-3205. 32(4), s. 12–17. Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter en spesiell gruppe sosiologiske begreper - "-serings"-begreper: Eksempler er ord som militarisering eller modernisering. De betegner samfunnsfenomener, men tas opp i samfunnets brede offentlighet og kan lett bygges inn i populariserte historiefilosofier som tilbyr fortolkninger av samtiden. Deretter legger artikkelen fram saken til den tyske sosiologen Andrej Holm, som ble arrestert som terrorist-mistenkt i Berlin sommeren 2007. Tiltalen mot ham viser blant annet til at anonyme skrifter fra en selvbestaltet "militante gruppe" på ytterste venstrefløy i Tyskland har brukt ordene "gentrifisering" og "prekarisering", som Holm også har brukt i sine forskningsarbeider. Artikkelen legger fram den informasjonen som kan samles fra internett om denne saken og konkluderer med at påstanden om sammenfall i begrepsbruk er så søkt at den i seg selv tyder på an de tyske anklagemyndighetene står meget svakt i denne saken.

• Mjøset, Lars (2006). Sosiologi på samfunnsvitenskapens premisser. [Avis]. Socius.
• Mjøset, Lars (2006). Veiledning i tilfelle sosiologidebatt. Universitas. ISSN 0805-1798. 60(6), s. 17–17. Vis sammendrag

  Da en Oslo-sosiolog vinteren 2005/6 fikk meget negativ omtale en av publisert bok, dukket det opp krav om en ny debatt om sosiologiens berettigelse blant de norske samfunnsfagene. Undertegnede argumenterer for en skarve bokanmeldelse knapt kan være grunnlag nok for å kreve en slik debatt, men i tilfelle debatten skulle oppstå, gir kronikken en oversikt over hvilke skillelinjer som i dag preger sosiologien.

• Mjøset, Lars (2006). James Brown — et rytmisk livsverk 1933-2006. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 20–21. Vis sammendrag

  I anledning James Browns død julen 2006, analyseres hans spesielle rolle i utviklingen av et eget afro-amerikansk idiom innen moderne populærmusikk.

• Mjøset, Lars (2006). Da Norge ble en alliert. Klassekampen. ISSN 0805-3839. Vis sammendrag

  Denne dokumentariske kronikken er et sammendrag av mitt "Forord" i nyutgivelsen av Einar Maseng, Utsikt over de nord-europeiske staters utenrikspolitikk i de siste århundreder, (bd. 1), utgitt av Universitetsforlaget, Oslo 2005. Artikkelen gir en oversikt over Masengs politiske biografi, med særlig vekt på hans rolle som den kanskje siste innflytelsesrike forsvarer av den norske nøytralitetspolitiske linjen i de månedene av 1940 da denne linjen ble forlatt og erstattet av den atlantiske, engelsk-amerikanske orienteringen som har vært hovedlinjen senere, dvs. februar 1940 og fram til november/desember 1940, da Lie erstattet Koht som utenriksminister.

• Mjøset, Lars (2006). The Place of Science in Modern Civilization and other Essays (Thorstein Veblen). I Herz, Dietmar & Weinberger, Veronika (Red.), Lexikon ökonomischer Werke. Verlag Wirtschaft und Finanzen. ISSN 3878811586. s. 535–536.
• Mjøset, Lars (2006). Ekonomisk teori (Johan Åkerman). I Herz, Dietmar & Weinberger, Veronika (Red.), Lexikon ökonomischer Werke. Verlag Wirtschaft und Finanzen. ISSN 3878811586. s. 5–6.
• Mjøset, Lars (2002). Ottar Brox 70 år. Klassekampen. ISSN 0805-3839. Vis sammendrag

  Kronikk i anledning Ottar Brox 70-års dag. Artikkelen er i det vesentlige en komprimert versjon av tidligere utgitt artikkel: «Norsk Sosiologforenings hederspris 2000 til Ottar Brox», [bearbeidet etter tale ved overrekkelsen i Sjusjøen Høyfjellshotell, 8.1.2000], Sosiolog-nytt, 25:2, 2000, s. 11-21, se Forskdok ref. nr.44979

• Mjøset, Lars (2001). Theory, understandings of in the social sciences. I Bates, Paul B. & Smelser, Neil J. (Red.), International Encyclopedia of the Social and Behavioral Sciences. Elsevier science, Amsterdam.
• Mjøset, Lars (2000). Hvorfor er sosiologiske teoretikere så uenige? Apollon : Forskningsmagasin for Universitetet i Oslo. ISSN 0803-6926. 10(2), s. 32–35. Vis sammendrag

  Artikkelen bygger på et foredrag ved Faglig-pedagogisk dag, Universitetet i Oslo, januar 2000. Den oppsummerer hovedpunkter i en bok om Sosiologiens framgangsmåter som utgis i 2001 (Universitetsforlaget). Forskjellene mellom sosiologiske teorier analyseres i lys av grunnleggende filosofiske standpunkter, vitenskapsteoretisk forståelse av samfunnsvitenskapenes særtrekk, og de analogier som brukes til å organisere kunnskapen.

• Mjøset, Lars (2000). Kunnskapens frihet, makt og nytte. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  En kritikk av den samfunnsvitenskapelige gehalten i Mjøsutvalgets innstilling om norsk høyere utdanning og forskning. Kronikken inneholder også hovedelementene i den rapporten som en professorgruppe under NTL utarbeidet om Mjøsutvalgets innstilling.

• Mjøset, Lars (2000). Europa ved årtusenskiftet. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Vis sammendrag

  Artikkelen rapporterer forskning om den europeiske velferdsstaten utført i tilknytning til ARENA-prosjektet og et EU-finansiert prosjekt om arbeidsløshet, vekst og innovasjon i Europa. Den tar for seg velferdsstatenes forskjellige evne til å takle eldrebølgen og argumenterer for at dette ikke bare kan analyseres i et globaliseringsperspektiv.

• Mjøset, Lars (1999). Den flyktige europeiske identiteten. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. s. 7–7. Vis sammendrag

  Anmeldelse av Iver B. Neumann, Uses of the Other, Minneapolis: University of Minnesota Press 1998. Forkortet utgave av en kommentar holdt på møte 24.3. 1999 i regi av Studentersamfundets kulturutvalg i Oslo. Anmeldelsens kritiske konklusjon er at Neumanns bruk av poststrukturalistisk teori mangler en vitenskapsteoretisk refleksjon over hva det innebærer å bruke språksystemet som grunnleggende modell i samfunnsvitenskapen. Hans konstruktivistiske tilnærming til temaer som kollektiv identitetsdannelse og identitetspolitikk preges dessuten av en spenning mellom poststrukturalismens vekt på meningssystemenes vilkårlighet og mer praksisorienterte tilnærminger som f.eks. Giddens¿ sosiologi. Neumanns innholdsmessige analyser (kapitlene 2 til 7) er viktige og interessante, men de er i alt for liten grad knyttet til det teoretiske rammeverket.

• Mjøset, Lars & Nordhaug, Kristen (1999). Atlantic and Pacific integration ¿ A comparative study of postwar Western Europe and East Asia. Vis sammendrag

  The experience of the East ASian financial crisis in 1997/8 seems to show that presently, East Asia is more vulnerable to U.S. exercise of its world leadership than Western Europe. This paper investigates the historical backgrounds of this contemporary contrast. Our perspective macrohistorical, in the spirit of Stein Rokkan: we rework the knowledge of area specialists into a comparative framework, searching for the elements that will explain our striking contemporary contrast. Our starting point is the leading role of the U.S. in the postwar world. Our two regions were the crucial regions of the Cold War, they were privileged fields of U.S. geopolitical involvement. early on, U.S. authorities were eager to see economic integration in both areas. Interaction with regional forces created the two trajectories of integration. Common features were civilian/economic containment, incorporation of World War II agressors (Japan, Germany), and military burden sharing. Since the trajectories were influenced by many other factors than just U.S. strategic moves, they gained an autonomy and became unintended consequences for U.S. decision makers: in Western Europe, the periodic strengthening of the European Union, in East Asia, the economic miracles in some of the countries (Japan, the NICs), combined with continued reliance on U.S. markets and thus enormous trade deficits for the U.S. in the East Asian area. In the final part of the analysis, we move behind the similarities, using the contrasts between the two integration paths to explain the different contemporary outcome.

• Mjøset, Lars (2002). An Essay on the Foundations of Comparative Historical Social Science. ARENA-prosjektet NFR/Universitetet i Oslo. ISSN 0805-5130. Vis sammendrag

  Dette er det engelske manuset til en artikkel om den komparative historiske samfunnsvitenskapens grunnlagsproblemer som publiseres i tysk oversettelse i Hartmut Kaelble & Jürgen Schriewer, eds., Vergleich und Transfer. Komparativistik in den Sozial-, Geschichts- und Kulturwissenschaften, Frankfurt a.M. & New York: Campus Verlag 2003.

• Mjøset, Lars (2000). The Nordic Economies 1945-1980. ARENA-prosjektet: NFR og Universitetet i Oslo. ISSN 0805-5130. Vis sammendrag

  Dette er et kort, komparativt sammendrag av de nordiske landenes økonomiske historie mellom 1945-80, skrevet for et italiensk samleverk om verdens økonomiske historie. Den italienske oversettelsen er referert separat i Forskdok (tittel: "La economie nordiche» (2000).

• Mjøset, Lars (1999). Understandings of theory in the social sciences. ARENA-prosjektet, Universitetet i Oslo og Norges Forskningsråd. ISSN 0805-5130. Vis sammendrag

  This is a draft for an entry in Neil J. Smelser & Paul B. Bates, chief editors, International Encyclopedia of the Social and Behavioral Sciences, (Section II, Methodology: Logic of Inquiry and Research Design), which is to be published by Pergamon/Elsevier, Amsterdam 2001. It distinguishes one ideal and four different understandings of theory that are actually in current use in the social sciences. The ideal is the deductive-nomological understanding of theory, and the four understandings are the law-oriented notion, the idealising notion, the constructivist notion, as well as critical theory. These four notions are presented and compared in the light of the philosophy of science and the sociology of knowledge.

• Mjøset, Lars (1999). Employment, unemployment, and ageing in the Western European welfare states. MERIT, University of Maastricht. Vis sammendrag

  Unemployment has increased in most Western European countries since the mid 1970s. By the early 1970s, the welfare states in this area had all matured (benefits were generalised and in various ways indexed to the general rise in living standards). Against those who claim that the increasingly expensive welfare states barred the job creation needed to maintain full employment, this paper provides a more nuanced, comparative view on the welfare state/unemployment-connection. First, the standard threefold typology of Nordic, Continental and Anglo-American welfare states (made famous in the work of Gösta Esping-Andersen) is discussed. Second, we survey crucial socio-econonomic transformations in the post-war period, emphasizing the links between the welfare state and the changing risk structure. Third, we study welfare state responses to the problems of the «new risk structure» since the 1970s. Fourth, focusing mainly on the 1990s, we argue that at least one of the three types (the Continental-European welfare state) cannot be retained without qualifications. The threefold typology is of little use when analysing the short term problem of unemployment, but it is quite useful when we deal with the longer term problems. Policy options are discussed with reference to the relationship between short and long term challenges, focusing particularly on the relation between educational, labour market and social policies.

Se alle arbeider i Cristin