Denne teksten er oversatt med hjelp fra UiO GPT.
Manjana Milkoreit får EU-midler til forskningsprosjektet "CAMELOT: Capacities for More Effective Long-Term Climate Change Governance". Hun skal se på misforholdet mellom at klimaendringer krever langsiktig planlegging, mens offentlige institusjoner ofte har kortsiktige handlingsrom, og hvordan dette gjør det vanskelig å få til effektiv global styring. Dette kan, ifølge Milkoreit, ha store konsekvenser for menneskelig velferd på en klode i endring.
– Hva betyr det for deg å motta denne prisen?
– Det er en stor ære og en klar tillitserklæring og motivasjon til å tenke nytt om hvordan vi som samfunn kan styre langsiktige farer forbundet med klima- og jordsystemer. Forskningsmidlene gir meg friheten til å undersøke spørsmål som både er vitenskapelig utfordrende og samfunnsmessig presserende, sier Manjana Milkoreit.
– Hvordan bygger vi den kunnskapen som trengs for reell langsiktig og ansvarlig styring? Dette omfatter kognitive ferdigheter, verktøy og institusjonelle praksiser som bistår ulike aktører med å tenke lengre enn kortvarig press. Vi må forstå komplekse risikoer og treffe beslutninger som beskytter flere generasjoner, sier Milkoreit.
Hun understreker at dette forutsetter forestillingsevne, systemtenkning, langsiktig risikovurdering og evnen til å handle for en framtid som kan føles fjern og usikker.
– Hvorfor er dette viktig?
– Mange av de farligste klimarisikoene, som terskelverdier (tipping points), utspiller seg over tiår eller århundrer, mens våre politiske og institusjonelle systemer er innrettet mot kortsiktighet. Dette misforholdet skaper reelle blindsoner og alvorlige trusler mot vår velferd, utvikling og sikkerhet. Hvis vi skal beskytte nåværende og kommende generasjoner, trenger vi styringsformer som kan forutse og respondere på langsiktige, ikke-lineære endringer, sier Milkoreit.
I forskningsprosjektet skal hun samarbeide tett med beslutningstakere og offentlige tjenestemenn på ulike nivåer, forskere på tvers av fagfelt, og andre aktører som er sterkt opptatt av å reflektere over fremtiden.
– Å bygge kapasitet for langsiktig styring er et kollektivt arbeid der vi har behov for mangfold i perspektiver og erfaringer, understreker hun.
Vær modig i søknadsprosessen
– Hvilket råd gir du andre som skal i gang med en søknadsprosess?
– Vær modig i valg av spørsmål som virkelig engasjerer deg og begrunn hvorfor de er viktige akkurat nå. Ikke vær redd for å foreslå noe ambisiøst eller ukonvensjonelt, og gi deg selv tid til å forme fortellingen du ønsker at søknaden skal formidle, sier Milkoreit.
Hun takker kollegaer og mentorer som har støttet forskningen hennes og bidratt til å forme ideene prosjektet bygger på.
– Jeg vil også takke administrativt og faglig støttepersonell ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi som har hjulpet med å navigere søknadsprosessen. Og til slutt er jeg takknemlig for min ektemanns tålmodighet og støtte, som gjorde det mulig å bruke tid og energi i søknadsprosessen, sier hun.
Viktig forskning
Instituttleder ved Institutt for sosiologiog samfunnsgeografi Anniken Hagelund gratulerer Manjana Milkoreit:
– På ISS er vi veldig glade for at Manjana Milkoreit har fått mulighet til å gjennomføre dette prosjektet. Dette er viktig forskning om hvordan vi kan øke politiske aktørers kapasitet til å tenke langsiktig for å løse klimautfordringene. Metodologisk er det et krevende prosjekt å gjennomføre, men Manjana har akkurat den kompetansen, engasjementet og pågangsmotet som trengs for å gjennomføre et så ambisiøst og innovativt prosjekt.
Suksessrate godt over gjennomsnittet
Prodekan og forskningsdekan Lars Tjelta Westlye på SV-fakultetet understreker at ledelsen ved fakultetet er svært glade og stolte over at forskere ved SV-fakultetet igjen får tildelt ERC midler.
– Disse tildelingene henger svært høyt, og viser at forskningen ved fakultetet holder et topp internasjonalt nivå. ERC-midler gir våre forskere en unik anledning til å drive ambisiøs og langsiktig nysgjerrighetsdrevet forskning, og gir både prosjektlederne og deres fagmiljøer en synlighet og anerkjennelse langt utover landet grenser. Dette er svært gledelig og viktig for fakultetet, og vi gratulerer både prosjektledere og deres miljøer, sier Westlye.
Han understreker at ERC-prosjekter regnes blant de mest prestisjetunge tildelingene i Europa, og konkurransen om midlene er knallhard.
–SV-fakultetet til nå fått 37 ERC-prosjekter, og har en suksessrate som er godt over gjennomsnittet både i Norge og på UiO, og som tåler sammenlikning med de beste institusjonene i Europa, sier forskningsdekanen.
Han tilskriver noe av suksessen en langvarig satsing på å bygge sterke og robuste forskningsmiljøer og en stadig mer kompetent og profesjonell forskningsadministrasjon som har sterkt fokus på ekstern finansiering.
– At våre miljøer i tillegg forsker på brennaktuelle temaer med stor samfunnsrelevans, har tilgang på forskningsinfrastruktur av høy kvalitet, og har mulighet til å nyttiggjøre seg data som i internasjonal sammenheng er helt unike, for eksempel norske populasjons- og helseregistre, er også viktige bidragsytere til at våre forskere hevder seg internasjonalt, understreker Westlye.
Skal fortsette å dyrke frem miljøer som hevder seg internasjonalt
Han er opptatt av at fakultetet forsetter den gode utviklingen og evner å styrke allerede sterke miljøer slik at de kan beholde sin konkurransekraft ved å tenke helhetlig og langsiktig, og fokusere både på å styrke infrastrukturen for samfunnsvitenskapelig forskning, rekruttering og talentutvikling, og legge forholdene til rette for robuste miljøer og grupper som evner å samhandle og gjøre hverandre sterke.
– SV-fakultetet har en faglig portefølje med imponerende bredde og mangfold. Dette skal vi ta vare på. Norge er et lite land, og vi kan ikke være verdensledende på alt, men vi bør kunne ha som ambisjon å dyrke frem flere miljøer som kan hevde seg internasjonalt slik at vi får utnyttet og styrket hele bredden. Her er det viktig at vi lærer av de miljøene som allerede lykkes, samtidig som vi tar vare på mangfoldet, som er helt avgjørende for å skape robuste forskningsmiljøer som kan svare på samfunnets utfordringer også i fremtiden, sier Lars Westlye Tjelta.
ERC Consolidator Grant er på to millioner euro og prosjektene varer i fem år. SV-fakultetet hadde åtte søkere i denne runden, som hadde søknadsfrist i januar 2025. Fire av disse var til intervju, og nå får altså to finansiering. Det gir en suksessrate på 25 prosent, på linje med det høye nivået SV-fakultetet har hatt over flere år. Suksessraten for ERC ved UiO som helhet og i Norge har tidligere år vært på cirka 13 prosent.