Gunn Elisabeth Birkelund har – i tillegg til å være generalsekretær ved Akademiet – vært professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO siden slutten av 1990-tallet. Hun blir professor emeritus fra nyttår.
Generalsekretæren tar imot i det staselige bygget til Det Norske Vitenskaps-Akademi i ambassadestrøket på ærverdige Skarpsno i Oslo. Akademiet, som det kalles, er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1857. Det har som oppgave å rekruttere de fremste forskerne i landet, og har i tillegg flere utenlandske medlemmer.
Fire år som generalsekretær oppsummerer Birkelund slik:
– Vi har åpnet Akademiet mer mot samfunnet og økt aktiviteten betydelig.
– Vi har gjort oss mer tilgjengelige og relevante for dagens samfunn. Det er godt å gå fra bordet når man vet at dette arbeidet fortsetter, sier Gunn Elisabeth Birkelund.
Viktig å arbeide for vitenskapens fremme
Akademiets første formålsparagraf sier at man skal arbeide for vitenskapens fremme. Det trengs, ifølge Birkelund.
– Vi lever i en tid hvor underholdning og distraksjoner preger mye av hverdagen for både voksne og barn. Samfunnet er i økende grad preget av kjapphet og kortsiktighet. Vitenskap og intellektuelt arbeid krever langsom tid og muligheter for dyp konsentrasjon, påpeker hun.
Akademiets oppgave er, slik hun beskriver det, å løfte fram betydningen av faglig arbeid – og av verdien av å snakke sammen på tvers av fag. Akademisk ytringsfrihet er fundamentet.
– Kunnskap er, og må være, tverrfaglig og internasjonalt orientert. Komplekse samfunnsrelaterte temaer forstås best når man trekker inn perspektiver fra forskjellige fag, ifølge Birkelund.
Hun nevner klimakrisen som ett eksempel.
– Akademiet har et eget klimautvalg, og her samarbeider folk fra en rekke fagområder, både naturvitere og samfunnsvitere, om å lage møter som belyser ulike sider av klimasaken.
Må forsvare vitenskapen
– Vår rolle er å forsvare vitenskapen, både nasjonalt og internasjonalt. For å få til dette trenger vi en arena hvor forskere kan møtes. Akademiets hus er et slikt møtested, sier den avtroppende generalsekretæren.
Herskapsvillaen ble bygget i 1887 som bolig for statsråd og venstremann Hans Rasmus Astrup. Huset var den gang et viktig kulturelt og politisk møtested for politikere, kunstnere og andre som betydde noe i det norske samfunnet. Huset ble fredet av Riksantikvaren i fjor.
– Så dette er en viktig arv å ta vare på, sier Gunn Birkelund. Hun understreker at de små samtalene – over kaffekoppen eller middagen i spisesalen – er like viktige som alle foredragene og paneldebattene.
– Her utveksles tanker og ideer som kan bidra til nye faglige prosjekter – og kanskje nye samarbeidsrelasjoner, sier Birkelund. Akademiets møter er vanligvis åpne for alle interesserte.
– Etter pandemien så vi at både medlemmer og andre som kommer til Akademiet setter stor pris på å møtes fysisk igjen. Det gir en helt annen dynamikk og energi enn digitale møter.
Støtte til Ukraina
Den nærmeste naboen til Akademiet er Den russiske ambassaden. Da Russland angrep Ukraina i februar 2022, viste Akademiet sin solidaritet med det ukrainske folket og med ukrainske forskere. Over inngangspartiet vaier det ukrainske flagget – som en daglig protest mot Russlands invasjon av Ukraina.
– Det skal det fortsette med til krigen i Ukraina er slutt, sier den avtroppende generalsekretæren.
Har lenge vært mannsdominert
Anegalleriet av preseser og generalsekretærer på veggene avslører at Akademiet gjennomgående har vært en mannstung bastion. Birkelund er den andre kvinnelige generalsekretæren i Akademiets historie. Og hittil har man kun hatt tre kvinnelige preseser.
I de siste årene har organisasjonen, ifølge Birkelund, arbeidet systematisk med å øke kvinneandelen blant medlemmene i Akademiets ledelse, styret, utvalg og komiteer.
– Akademiet skal speile virkeligheten. Det betyr at vi i hovedsak rekrutterer fra de fremste professorene i landet. Tidligere var kvinneandelen i denne gruppen lav, men de siste årene har kvinneandelen blant professorer vært økende, sier Birkelund. Hun forteller at dette gjenspeiles på kvinneandelen blant de nyinnvalgte medlemmene.
– I snitt er det nå rundt 40 prosent kvinner som velges inn hvert år, noe som faktisk er en litt høyere andel enn blant kvinnelige professorer ved norske universiteter og vitenskapelige høyskoler, presiserer hun.
Stor interesse for serier – sist om demokratiet
Birkelund er særlig stolt over Akademiets strategiske satsninger. I inneværende periode har det handlet om demokratiets forutsetninger, utfordringer og konsekvenser, samt vitenskapens bidrag til bærekraftig utvikling.
– Vi har hatt fire møteserier om disse temaene, som alle har vært godt besøkt, enten det var på zoom i 2021, eller mer fysisk, sier Birkelund.
Akademiets nye strategi er nettopp vedtatt, og der pekes det på at i neste fireårsperiode skal man særlig vektlegge kunstig intelligens og sikkerhet i en verden i forandring.
Gunn Elisabeth Birkelund sier at det er viktigere enn noen gang at forskningens stemme høres.
– Universitetene sliter økonomisk, regjeringen strammer inn og forsknings-Norge blir hengende etter internasjonalt. Vi har ikke råd til å holde på slik. Det tar lang tid å bygge opp robuste og gode forskningsmiljøer, men det kan gå fort nedoverbakke, advarer den avtroppende generalsekretæren i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Priser for fremragende forskning
– Et av de mest synlige uttrykkene for at vi arbeider for vitenskapens fremme er prisene våre. Prisene skal belønne og fremme fremragende forskning. Akademiet har ansvar for to av Regjeringens tre vitenskapspriser (den tredje er Holbergprisen, som forvaltes av UiB), forteller Gunn Birkelund.
Abelprisen er en internasjonal pris for fremragende arbeid innen matematikk. Prisen ble etablert i 2002 etter initiativ fra matematikere ved Universitetet i Oslo. Prisen deles ut hvert år i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.
Kavliprisen deles ut annen hvert år til fremragende forskere i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Prisen ble etablert etter initiativ fra norsk-amerikaneren Fred Kavli, som ønsket en pris for banebrytende forskning på det aller minste (nano), det aller største (universet) og det mest komplekse (mennesket). Kavliprisen ble delt ut første gang i 2000 og er basert på et samarbeid mellom Akademiet, den amerikanske forskningsstiftelsen The Kavli Foundation og Kunnskapsdepartementet.
I tillegg har Akademiet etablert HumSam-prisen for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap, som deles ut annethvert år til norske forskere eller til utenlandske forskere som bor i Norge. I 2025 går prisen til Tore Rem, professor i engelsk litteratur ved UiO, og leder av UiO:Demokrati.
Akademiet deler også ut en lærerpris for Norges beste grunnskolelærer. Og er medansvarlig for Fritjof Nansens belønning for fremragende forskning.
– De vitenskapelige prisene viser betydningen av fremragende forskning. Prisene setter en standard som gir vitenskapsamfunnet noe å strekke seg etter. På lang sikt gagner det også samfunnet som helhet at vi holder den akademiske fanen høyt, sier Gunn Elisabeth Birkelund bestemt.