Om prosjektet
Å skulle gjennomføre retur av irregulære migranter og avviste asylsøkere er kjent for å sette vertsstat og migranter opp mot hverandre. Men retur medfører også motstridende interesser mellom vertsstater og disse migrantenes opprinnelsesstater.
Liberale europeiske stater står ikke fritt til å sende migranter tilbake til opprinnelsesstaten alene, men er avhengige av dens politiske velvilje og praktiske samarbeid for å avklare migrantenes identitet og få nødvendige reisedokumenter i orden.
Uten et slikt samarbeid kan det være svært vanskelig å gjennomføre lovpålagt retur av irregulære migranter og avviste asylsøkere. Like fullt har opprinnelsesstater politiske, økonomiske og kulturelle grunner til å ikke samarbeide i returarbeidet.
Jurister og statsvitere har fokusert på insentivene og tvangsmidlene som vertsstater kan bruke for å få opprinnelsesstaten til å samarbeide likevel.
Vi tar en komparativ og praksisnær tilnærming til slik normdynamikk. Det komparative forskningsdesignet inkluderer en vertsstat med relativt høy grad av retureffektivitet (Norge) og en vertsstat med relativt lav grad av retureffektivitet (Sverige), så vel som fire sårbare opprinnelsesstater (Afghanistan, Irak, Somalia og Etiopia).
I tillegg utforsker også NORMS internasjonal normdynamikk på det overstatlige nivået, ved å se på erfaringene til norske og svenske politifolk som har deltatt i returoperasjoner på vegne av Frontex, EU-byrået for grensekontroll.
NORMS identifiserer normene som gjør retur gjennomførbart eller ei, og utforsker teoretisk hva slags rammeverk disse normene fremmes og motarbeides innenfor.
Mål
Dette prosjektet (NORMS) gjør noe nytt ved å snarere utforske sosial normer i internasjonalt returarbeid. Vi ser på hvordan statlige byråkrater i både verts- og opprinnelsesstater søker å legitimere eller delegitimere retur, og fremmer motstridende normer i et grensekryssende og sterkt ladet politisk felt.
Forskningspørsmål
- Hvordan forstås retur normativt av beslutningstagere og praktikere i vertsstater og opprinnelsesstater?
- Til hvilken grad og under hvilke forhold fungerer disse beslutningstagerne og praktikerne som normentreprenører, som henholdsvis legitimerer eller delegitimerer retur?
- Hvordan utvikles nasjonale normer i returfeltet seg over tid?
- Til hvilken grad og hvordan kommer normstrid til syne internt i EUs grensebyrå, Frontex?
