Sterke transatlantiske bånd er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. I en mer usikker verden, og med krig i Europa, prioriterer de fleste europeiske land å opprettholde et godt forhold til sin tradisjonelle partner og allierte, USA. Likevel tyder pågående konflikter mellom Europa og USA på at Europa står overfor en reell mulighet for at det transatlantiske forholdet svekkes. Europa er ikke lenger USAs viktigste strategiske prioritet og Trumps politikk har skapt usikkerhet rundt hvor pålitelig USA er som alliert. Ifølge forskere har det transatlantiske forholdet gått inn i en ‘post-amerikansk’ fase, hvor Europa ikke lenger kan stole på stabilt amerikansk lederskap og i større grad må ta ansvar for egen sikkerhet. Dette er også en tydelig ønsket utvikling i Washington, på tvers av partiene.
Samtidig er det fremdeles mange gjensidige avhengigheter mellom Europa og USA som også binder USA til Europa. Og forholdet har overlevd kriser tidligere. Europa bygger opp sitt eget forsvar for å ta større ansvar for egen sikkerhet, og har i stor grad overtatt støtten til Ukraina. Vi kan dermed også se en utvikling mot et redefinert forsvars- og sikkerhetspolitisk transatlantisk forhold hvor Europa tar en sterkere rolle, men hvor de to tradisjonelle partnerne fortsetter å samarbeide, både innenfor og utenfor NATO. Dette spesialnummeret av Internasjonal Politikk har som mål å utforske langsiktige og pågående endringer i det transatlantiske sikkerhetsforholdet, hva dette sier oss om i hvilken retning utviklingen går, og hva dette innebærer for Europa og Norge.
Overordnede spørsmål
På bakgrunn av endrede amerikanske strategiske prioriteringer, økende polarisering av amerikansk utenrikspolitikk og krigen i Ukraina vil vi i dette spesialnummeret belyse følgende overordnede spørsmål: 1) Svekkes det transatlantiske sikkerhets- og forsvarsforholdet, og i så fall på hvilken måte og hvorfor? 2) Hva slags europeisk sikkerhetsarkitektur er i utvikling, i EU, i NATO og i ulike koalisjoner av villige, og hva er forholdet mellom ulike former for europeiske og transatlantiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid? 3) Hvilke implikasjoner har endrede transatlantiske bånd og fremvoksende europeiske sikkerhetsstrukturer for Norge?
Tidsskriftet Internasjonal Politikk inviterer bidragsytere til å sende inn manuskript til dette planlagte fokusnummeret. Bidrag som setter søkelys på årsaker til endring eller stabilitet i transatlantiske forsvars- og sikkerhetsrelasjoner, utviklingen av en ny europeisk sikkerhetsarkitektur, transatlantiske relasjoner vis a vis Ukraina og Russland, og transatlantiske rom-relasjoner er særlig velkomne. Vi inviterer teoretisk informerte empiriske bidrag.
Spesialnummeret er tilknyttet prosjektet ‘Transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i endring: Implikasjoner for Europa og Norge’ (TransatDefence) finansiert av Forsvarsdepartementet.
Instruksjoner for innsending:
Send sammendrag på maks 300 ord innen 1. september 2026 til internasjonalpolitikk@nupi.no.
Forfattere av sammendrag som blir valgt ut, blir kontaktet innen 15. september 2026. Fullstendige manus må sendes innen 15. november 2026 og må følge IPs forfatterveiledning og vil bli sendt til dobbel blind fagfellevurdering. Nummeret er planlagt utgitt våren 2027. Artiklene til fokusnummeret skal være mellom 20 000–35 000 tegn, inkludert mellomrom. Manus på norsk (bokmål/nynorsk), dansk og svensk aksepteres.