Autoritarismen er økende globalt. Ifølge den seneste demokratirapporten fra V-Dem Instituttet er de demokratiske framskrittene som er gjort de siste 30 årene blitt reversert, og 71 % av verdens befolkning lever nå i autokratier, en økning fra 48 % i 2013. Mange tidligere liberale demokratier (som Ungarn, India, Tanzania og Tyrkia) har valgt populistiske, høyreorienterte regjeringer som har undergravd sivile og politiske rettigheter, blant annet ved å svekke domstolenes uavhengighet og krenke LHBTQIA+-rettigheter. Samtidig har autoritære stater som avviser liberaldemokratiske verdier fått økt innflytelse. Den økende globale autoritarismen har også en transnasjonal dimensjon, der autoritære aktører samarbeider på tvers av grenser, blant annet gjennom partnerskap mellom politiske ledere (som Viktor Orbán, Donald Trump og Marine Le Pen) og internasjonale samlinger av konservative og ytre høyre-aktører (som Conservative Political Action Conference (CPAC)).
Hva bør gjøres som svar på dette? Selv om nyere arbeider i politisk filosofi har sett på hvordan man kan motvirke autoritære praksiser nasjonalt – hvordan man kan frustrere og blokkere autoritære bevegelser i egen stat – har politiske filosofer ikke undersøkt hvorvidt mulige responser på økende global autoritarisme er rettferdiggjort, det vil si tiltak mot demokratiske tilbakeskritt og autoritære skifter i andre stater og mot økende innflytelse fra autoritære aktører globalt. Vårt prosjekt vil derfor bidra til en langt grundigere forståelse av etikken i de mulige responsene på økende global autoritarisme fra liberale aktører, inkludert enkeltpersoner, sivilsamfunnsaktører, liberale demokratiske stater (både i det globale sør og i Vesten) og regionale og internasjonale institusjoner (som EU). Det vil tilby en todelt analyse av både mer ideelle responser og ikke-ideelle responser, som er relevante for en enda mer problematisk global orden. Mulige responser spenner fra å utvikle nye former for internasjonalt press og øke militære kapasiteter til bruk av midler som cyberangrep og tvangspreget økonomisk press, som potensielt kan kompromittere liberale verdier.
Hver form for respons reiser vanskelige etiske spørsmål som vil stå i sentrum for prosjektet, blant annet følgende: Bør liberale aktører ta i bruk midler knyttet til «militant demokrati» anvendt internasjonalt for å respondere på global autoritarisme, selv om dette vil undergrave idealer om liberal integritet? Bør militærutgiftene økes for å håndtere trusler mot liberale stater? Hvilke liberale aktører (f.eks. liberale regjeringer, sivilsamfunnsorganisasjoner, politiske partier og enkeltpersoner) har rettigheter og potensielt tunge plikter til å respondere på økende global autoritarisme? Bør bekjempelse av global autoritarisme prioriteres framfor andre mål, som å bekjempe global fattigdom og klimaendringer?
Prosjektgruppen bestå av James Pattison (PL) og Fredrik Dybfest Hjorthen (PcL). Prosjektet vil bidra til fagfeltene politisk filosofi og internasjonale relasjoner når det gjelder hvordan man bør respondere på økende autoritarisme, og vil ha som mål å bistå praktikere i deres arbeid med å håndtere autoritære aktører. Prosjektet vil munne ut i en monografi skrevet i fellesskap og to vitenskapelige artikler, samt et policy-notat, en podkastserie, en serie korte videoer (distribuert via TikTok og YouTube Shorts) og en policy-orientert workshop med mål om å påvirke beslutningstakere.