Sammendrag
- EU har siden 1990-tallet styrket samarbeidet om helse, krisehåndtering og beredskap. Covid-19-pandemien, så vel som geopolitiske, sikkerhetspolitiske og handelspolitiske endringer, har synliggjort sårbarheter og skapt nye trusselbilder. Dette har bidratt til å plassere helsesamarbeid i EU høyere på dagsorden.
- Sikkerhetshensyn, evne og kapasitet til å håndtere komplekse grensekryssende helsekriser og helsetrusler, er blitt viktige premisser for EUs styrking av helsesamarbeidet. Norge har tilgang til deler av EUs helsesamarbeid gjennom EØS, mens tilknytning til andre deler av samarbeidet krever nye forhandlede løsninger.
- Endringer i verdenssituasjonen bidrar til å øke sårbarheten for Norge og gjør tilknytningen til internasjonalt samarbeid, som EU/EØS og det nordiske samarbeidet, enda viktigere.
- Norske myndigheter bør i denne situasjonen vurdere internasjonalt helsesamarbeid inn i en bredere politisk kontekst på tvers av sektorer og politikkområder, som forsvarspolitikk, industri- og næringspolitikk, klima- og miljøpolitikk, og utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Full info
ARENA Policy Brief 3/2025 (pdf)
Europeisering av helsepolitikk gjennom krisehåndtering og beredskapssamarbeid
Martin Stangborli Time og Frode Veggeland
November 2025