– Denne studien viser at unge barn - bare fire måneder gamle - reagerer på handlinger som er irrasjonelle, sier professor i utviklingspsykologi Annika Melinder ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Rasjonelle småbarn
12-, 6- og 4-måneder gamle babyer observerte en person mate en annen med skje over bordet. Handlingen ble utført på en rasjonell og en irrasjonell måte.
For å registrere barnas reaksjoner ble pupillstørrelsen og blikkretningen målt.
I den rasjonelle situasjonen forløp matingen som forventet, fra hånd til munn over bordet. Kun ettåringene klarte å rette blikket på målet for handlingen (munnen) før skjeen nådde munnen. Dette viste at de kunne forutsi handlingen.
I det irrasjonelle tilfellet ble skjeen ført til mottakerens hånd i stedet for munnen. Ingen baby rettet blikket på målet for handlingen (hånden), men fulgte håndbevegelsen med blikket. De forutså ikke handlingen fordi den var irrasjonell.
Når forskerne analyserte spedbarnas pupiller fant de noe de ikke hadde forventet: Både 6 og 12 måneder gamle barn reagerte med utvidete pupiller når handlingen ble utført irrasjonelt, med mating på handen.
– Vi antar at pupilleutvidelse gjenspeiler en tilstand av økt oppmerksomhet og aktivering, fordi den irrasjonelle handlingen brøt med forventningene om rasjonalitet, forklarer Melinder.
Forventer effektivitet
I det neste eksperimentet brukte forskerne en bordplate som gjorde at de yngste ikke skulle bli distraherte. Platen ble plassert på to måter: Mellom den som spiste og den som matet, slik at den stengte veien til munnen, eller den ble plassert slik at den ikke kom i veien.
Når munnen var blokkert ble det mer logisk å føre maten ned til mottakerens hånd slik at hun kunne spise fra hånden, enn om banen til munnen hadde vært åpen.
Denne gangen reagerte også fire måneder gamle barn på den irrasjonelle handlingen. Øyemålingene viste tydelig pupilleutvidelse, idet skjeen ble ført ned til hånden når veien opp til munnen var åpen.
Når veien til munnen var blokkert av platen og veien til hånden mer logisk, fremkom ikke samme forstørrelse av pupillene.
– De forventet at matingen skulle skje på den mest rasjonelle måten. Når platen blokkerte mating i munnen, men ikke på hånden, fremstod mating på hånden som rasjonell. Det var den mest effektive veien, forklarer Melinder.
Født sånn
Ifølge Melinder har evolusjonen utstyrt spedbarn med ferdigheter i hjernen som venter på å bli tatt i bruk i ulike sammenhenger, også sosiale. Disse evnene kan tilpasses en rekke forskjellige situasjoner og samhandlinger. Noen av disse ferdighetene må stimuleres for å utvikles, andre ikke.
– I eksperimentet vi gjennomførte, så vi at barna foretrakk rasjonelle handlinger fremfor irrasjonelle, selv om de ikke hadde noen tidligere erfaring med å bli matet på hånden.
– Barn forutsetter at voksne personer handler rasjonelt for å nå et mål. Når en person gjør noe irrasjonelt bryter handlingen med forventningen.
– Babyene trenger altså ikke å ha hatt direkte erfaring med situasjonen de observerer, for å oppdage irrasjonell eller uhensiktsmessig handlemåte, fortsetter hun.
Teorien kalles teleologi (Teleologic stance). Teleologien forklarer samhandling ut fra handlingens formål eller hensikter. Funksjonen er til fordi det er formålstjenlig for utviklingen.
Med andre ord er barn født sånn, for å utvikle seg og fungere normalt, lære sosialt samspill og forstå omverdenen.
Følger med
I en annen studie undersøkte forskergruppen hvilke forventninger småbarn (4 til 11 måneder) har til kommunikasjon mellom mennesker.
Barna observerte en samtale mellom to personer presentert i to situasjoner; ansikt til ansikt og rygg til rygg. Øyemålinger ble gjort for å undersøke konsentrasjon og blikkretning.
Både de seks og elleve måneder gamle babyene viste større interesse for samtalen mellom personer som snakket vendt mot hverandre, enn de gjorde med personer vendt fra hverandre, mens fire måneder gamle babyer ikke skjelnet like godt mellom disse situasjonene.
– Det er klart at babyene ikke forstod nyansene i et samtalemønster, men barna viste likevel en voksende forståelse for sosial samhandling. Denne forståelsen blir stimulert og mer avansert i en utviklingsstøttende relasjon, sier Melinder.