-
Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold
(2022).
What determines citizens’ attitudes to municipal mergers?
Vis sammendrag
Local amalgamation decisions are often highly salient and contentious issues, which means that local opinion often is more decisive for the eventual decision than what is the case with many other issues on the local political agenda. Therefore, understanding what shapes citizen’s attitudes to local government mergers is key to understanding the outcomes of many merger reforms. In order to improve current understanding about popular opinion formation on jurisdictional mergers, the paper analyses data from a survey to citizens of 119 Norwegian local governments in the fall of 2019, just a few months before merger of their own unit with one or more neighboring units was implemented, as the result of a national local government reform decided more than two years in advance. The overarching research question is: To what extent can citizens’ attitudes to municipal mergers be explained by costs and benefits incurred by merging with a specific consortium of neighboring units? In line with previous studies, we find that citizens tend to prefer merging with similar local governments, and that they prefer to merge with wealthier neighbors rather than poorer. These results lend support to theories about jurisdictional heterogeneity and about redistributive effects of merger. But citizens seem to emphasize societal characteristics of their neighboring units than traits of the municipalities as politico-administrative system. Opinions seem also contingent on whether their existing municipality is set to become the a junior or the senior partner in the new, merged unit.
-
Flo, Yngve; Askim, Jostein; Vabo, Signy Irene; Fimreite, Anne Lise; Saglie, Jo & Aars, Jacob
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2019).
Følgjeforskingsprosjekt kommune- og regionreforma. Eit presentasjon for embetsverket i KMD.
-
Flo, Yngve; Askim, Jostein; Vabo, Signy Irene; Aars, Jacob; Klausen, Jan Erling & Fimreite, Anne Lise
(2019).
Følgjeforskingsprosjekt kommune- og regionreforma. Ein presentasjon for embetsverket i KMD.
Vis sammendrag
Prosjektgruppa presenterte hovudfunn frå prosjektet tett opp mot original sluttdato. Målgruppe: Delane i embetsverket i KMD som arbeider med høvesvis kommunereforma og regionreforma.
-
Askim, Jostein; Klausen, Jan Erling; Houlberg, Kurt & Glomsrud, Hans Rasmus
(2018).
Territorial Uncertainty and Hoarding. Last-Minute Spending in Local Governments Facing Amalgamations.
-
Klausen, Jan Erling; Askim, Jostein; Houlberg, Kurt & Glomsrud, Hans Rasmus
(2018).
Territorial Uncertainty and Hoarding. Last-Minute Spending in Local Governments Facing Amalgamations.
-
Klausen, Jan Erling
(2018).
- Kommunane må prioritere politiske lokallag.
[Avis].
Nationen.
-
Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2018).
Can consultative referendums improve democracy?
Evidence from local referendums in Norway
.
Vis sammendrag
According to Norwegian law, municipal council should consult the citizens on matters of boundary changes, by means of referendums, opinion surveys, public meetings or in other ways. The tools are to be considered equal. Some kind of citizen participation was thus required in the current municipal reform. The national government recommended the use of opinion surveys. Nevertheless, many municipalities preferred to arrange a referendum. Referendum may be considered as an instrument for direct democracy as a mechanism for decision making or as an instrument for consulting citizens as a basis of decisions made by representative institutions. In the first case, a referendum will be binding, while in the second case it will, at least formally, be advisory. In Norway local referendums are always advisory, legally speaking. However, the legal understanding of local referendum does not totally correspond with the political understanding. This was particularly the case in the Norwegian municipal reform where more than 200 local referendums on municipal amalgamation were held. Many local politicians considered them politically binding.
With this empirical point of departure, we study and discuss: What influences the democratic quality and throughput legitimacy of participatory instruments in general and local referendums in particular?
The case of the Norwegian referendums sheds light on a more general question: the role of participatory political institutions in policy-making processes. The need for more participatory democracy and the idea that the involvement of citizens should be encouraged have been met with approval in both the literature as well by politicians; ‘democracy policy’ has appeared a new policy area. However, the praising of participatory democracy by itself or within the frame of the representative institutions particularly has a tendency to ignore essential dilemmas with potential consequences for democratic quality and hence; the throughput legitimacy. The paper sheds light on and contributes to an understanding of normative dilemmas and practical choices that local referendums may involve when used in political processes.
-
Klausen, Jan Erling
(2017).
The Norway Local Government Reform: Local Agreements of Intention.
-
Klausen, Jan Erling
(2017).
Spørsmål og svaralternativer.
I Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Red.),
Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.
Institutt for samfunnsforskning.
ISSN 978-82-7763-567-5.
s. 86–122.
Vis sammendrag
Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes:
• Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner.
• Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner.
• Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år.
• Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger.
• Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning.
• Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer.
• I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning.
• Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene.
• Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess.
• En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.
-
Klausen, Jan Erling
(2017).
Deltagelse i folkeavstemningene.
I Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Red.),
Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.
Institutt for samfunnsforskning.
ISSN 978-82-7763-567-5.
s. 39–52.
Vis sammendrag
Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes:
• Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner.
• Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner.
• Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år.
• Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger.
• Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning.
• Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer.
• I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning.
• Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene.
• Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess.
• En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.
-
Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2017).
The legitimacy of local referendums on municipal amalgamation: An instrument for decision-making or consulting citizens?
-
Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2017).
Skjønte folk hva de stemte på?
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
s. 16–17.
-
Askim, Jostein; Vabo, Signy Irene & Klausen, Jan Erling
(2017).
Hvordan skal det gå med kommunereformen?
Stat og styring.
ISSN 0803-0103.
s. 10–15.
-
Klausen, Jan Erling; Winsvold, Marte Slagsvold & Rose, Lawrence E
(2016).
Local government amalgamations – a crucial case for analyzing the impact of citizen’s orientations towards local governments?
-
Klausen, Jan Erling
(2016).
Kommunereformen i perspektiv.
-
Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte Slagsvold
(2016).
Politisk deltakelse mellom valg.
-
Askim, Jostein; Klausen, Jan Erling & Vabo, Signy Irene
(2016).
Kommunereform i perspektiv.
I Klausen, Jan Erling; Askim, Jostein & Vabo, Signy Irene (Red.),
Kommunereform i perspektiv.
Fagbokforlaget.
ISSN 9788245018912.
s. 15–21.
-
Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte
(2016).
Local government amalgamations - a crucial case for analyzing the impact of citizens' orientations towards local governments?
-
Klausen, Jan Erling
(2016).
Tone Alm Andreassen og Jacob Aars: Den store reformen. Da NAV ble til.
Tidsskrift for samfunnsforskning.
ISSN 0040-716X.
57(3),
s. 318–321.
-
Askim, Jostein; Klausen, Jan Erling & Vabo, Signy Irene
(2016).
Tvangstanker?
Dagens næringsliv.
ISSN 0803-9372.
s. 33–33.
-
Klausen, Jan Erling
(2016).
Rådgivende folkeavstemninger i kommunereformen.
[Radio].
P2, "Ekko".
-
Klausen, Jan Erling
(2016).
Bydelsdemokratiet i Oslo – med sveip til Bergen og andre kommuner.
-
-
Klausen, Jan Erling; Renå, Helge & Winsvold, Marte
(2014).
Lokalstyre på vikende front.
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
s. 10–11.
-
Askim, Jostein; Klausen, Jan Erling & Vabo, Signy Irene
(2014).
Paradoxes of Amalgamation Reforms.
-
Langeland, Ove; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold
(2013).
Climate Change Adaptation Policy in Bergen: Ideals and Realities.
I Schmidt-Thome, Philipp & Klein, Johannes (Red.),
Climate Change Adaptation in Practice: From Strategy Development to Implementation.
Wiley-Blackwell.
ISSN 978-0-470-97700-2.
s. 95–110.
-
Hovik, Sissel; Klausen, Jan Erling; Hanssen, Gro Sandkjær; Stokke, Knut Bjørn & Indset, Marthe
(2013).
Implementing EUs Water Framework Directive in Norway: Do new water regions represent effective networks for multi-level coordination or a decentralization of dilemmas?
-
Knutsen, Carl Henrik; Dahlum, Sirianne; Allern, Elin Haugsgjerd; Hagfors, Sara Bjønness; Klausen, Jan Erling & Søyland, Martin
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Tilstandsanalyse av det norske demokratiet.
Kommunal- og distriktsdepartementet.
-
Monkerud, Lars Chr. & Klausen, Jan Erling
(2020).
Fornying og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammenslåing.
By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.
ISSN 978-82-8309-297-4.
2020(1).
Vis sammendrag
Rapporten undersøker planlagte tiltak for fornying og utvikling av lokaldemokratiet blant kommuner med vedtak om sammenslåing (fra og med 2020) og som også deltar i Kommunal- og modernisreingsdepartementets prosjekt Fremtidens lokaldemokrati i sammenslåtte kommuner. Rapporten peker på at flere av kommunene i utvalget har en portefølje av medvirkningstiltak for den nye kommunen som til sammen tilgodeser de fleste typer «demokratiske gevinster». På den andre siden finner gjennomgangen også flere kommuner som legger opp til nye tiltak som enten er brede og inkluderende eller gir en særlig velfundert og innsiktsskapende medvirkningsopplevelse. Rapporten finner videre at man arbeider bredt med innføring og videreutvikling av digitale løsninger i de nye kommunene, og at slike opplegg ofte går sammen med satsing på medvirkningstiltak som innebærer «dypere» involvering fra deltagende innbyggere. Gjennomgangen viser også en tendens til at man legger opp til en aktiv politisk rolle for de folkevalgte i de nye kommunene.
-
Danielsen, Ole Andreas; Klausen, Jan Erling & Stokstad, Sigrid
(2019).
Nasjonal standardisering vs. lokal autonomi: rammestyring i prinsipp og praksis.
By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.
ISSN 978-82-8309-286-8.
2019(12).
Vis sammendrag
Denne rapporten sammenstiller to delrapporter som belyser ulike sider av statens styring av kommunene, på to særlovsområder. Del 1 gjennomfører en analyse av styringsdiskurs og styringspraksis på helse og omsorgsområdet og opplæringsområdet, med utgangspunkt i en kvantitativ innholdsanalyse av partiprogrammer, regjeringserklæringer, stortingsdokumenter og styringsdokumenter relatert til statlig tilsyn. Del 2 gjennomfører en analyse av den statlige styringens konsekvenser for lokal autonomi, og trekker i særlig stor grad på gruppeintervjuer gjennomført med rådmenn, økonomisjefer og sektorledere i 5 kommuner. Samlet belyser de to delstudiene forholdet mellom «prinsipp» og «praksis» i statens styring av kommunene.
-
Klausen, Jan Erling; Myrvold, Trine & Stokstad, Sigrid
(2018).
To tårn, to ledere - Hvem skal representere Oslo kommune?
By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet - storbyuniversitetet.
ISSN 978-82-8309-249-3.
Vis sammendrag
Prosjektet har undersøkt ordførerens representasjonsrolle innenfor den modellen for kommunal parlamentarisme som er vokst fram i Oslo kommune, særlig fordelingen av representasjonsoppgaver mellom ordføreren og byrådslederen.
-
Stokstad, Sigrid; Helgesen, Marit Kristine; Klausen, Jan Erling & Monkerud, Lars Chr.
(2017).
Folkevalgt lederskap og kommunal organisering.
By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus.
ISSN 978-82-8309-161-8.
2016(18).
Vis sammendrag
Prosjektet undersøker betingelsene for folkevalgt lederskap når kommuner velger å løse oppgaver utenfor egen driftsorganisasjon. Med grunnlag i gjeldende regelverk og tilgjengelig forskning har vi utredet hvordan ulike organiseringsformer påvirker kvaliteten i lokaldemokratiet. Vi peker på hvilke muligheter og utfordringer organisering utenfor kommunens egen driftsorganisasjon gir for de folkevalgte.
-
-
Monkerud, Lars Chr.; Indset, Marthe; Stokstad, Sigrid & Klausen, Jan Erling
(2016).
Kommunal organisering 2016 – Redegjørelse for Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisasjonsdatabase.
By- og regionforskningsinstituttet NIBR.
ISSN 978-82-8309-134-2.
2016(20).
Vis sammendrag
Rapporten gir en oversikt over hovedtrekkene i organisasjons- og arbeidsformer i kommuner og fylkeskommuner i 2016. Opplysningene bygger på en spørreundersøkelse til alle landets kommuner og fylkeskommuner gjennomført i første halvår 2016. Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i 1995, 2000, 2004, 2008 og 2012. Der det foreligger data over tid, sammenlignes funn fra 20016-kartleggingen med funn fra tidligere undersøkelser. Et hovedtrekk i utviklingen fra 2012 til 2016 er at stadig færre kommuner synes å organisere seg etter en rendyrket to-nivåmodell og at den tiltagende bruken av ulike konkurranseeksponeringstiltak frem mot 2012 bremser opp mellom 2012 og 2016.
-
Lid, Stian; Winsvold, Marte; Søholt, Susanne; Hansen, Stig Jarle; Heierstad, Geir & Klausen, Jan Erling
(2016).
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Hva er kommunenes rolle?
By- og regionforskningsinstituttet NIBR.
ISSN 978-82-8309-136-6.
2016(12).
Vis sammendrag
Prosjektet undersøker hvordan norske kommuner oppfatter og forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme. Rapporten bygger på en studie av fem kommuner og deres samarbeidspartnere, og på utviklingsverksteder om dette tema med 31 kommuner. Rapporten belyser hvilke utfordringer man opplever å ha lokalt og hva kommunene i samarbeid med politi og sivilsamfunn gjør for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
-
Bjørnsen, Hild-Marte; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte
(2015).
Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap.
NIBR.
ISSN 978-82-8309-049-9.
2015(1).
Vis sammendrag
Dette er sluttrapporten fra prosjektet «Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap» som NIBR har gjennomført i 2014 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Siktemålet med prosjektet har vært å undersøke hvordan norske kommuner ivaretar hensynet til god folkevalgt styring over den delen av kommunens virksomhet som er organisert som egne selskaper.
Rapporten undersøker den folkevalgte styringen over selskaper organisert etter aksjeloven og IKS-loven. Både AS og IKS er selvstendige rettssubjekter, og har dermed en spesielt selvstendig stilling sammenlignet med andre virksomheter som drives av kommunen. Dermed er det grunn til å tro at utfordringene knyttet til det å oppnå god folkevalgt styring er spesielt påtagelige i disse tilfellene. Kriteriet for vurderingene av god folkevalgt styring er de fire dimensjonene pålitelig, ansvarlig, borgernært og effektivt styre.
-
Winsvold, Marte; Hanssen, Gro Sandkjær; Houlberg, Kurt; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2015).
Lokalpolitisk lederskap og medvirkning ved kommunesammenslåinger.
Institutt for samfunnsforskning.
ISSN 978-82-7763-475-3.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sommeren 2014 ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag om å gjennomføre en kommunereform i Norge, med det mål å skape større og mer robuste kommuner. En slik reform stiller store krav til lokalt politisk lederskap – både for å sikre at den sentralt initierte reformen oversettes på en måte som gjør den relevant lokalt og for å fatte en godt forankret beslutning om hvorvidt man skal slå seg sammen og i så fall med hvem. I en nysammenslått kommune kreves lokalt politisk lederskap for å integrere og skape oppslutning om den nye kommunen. Reformen kaller også på tiltak for medvirkning fra befolkningens side. I selve sammenslåingsprosessen skal befolkningen høres, og i en ny og sammenslått kommune med relativt sett lengre avstand mellom folk og folkevalgte, kan det være behov for nye kanaler for politisk deltakelse. I dette prosjektet undersøker vi hva som kreves av politisk lederskap og medvirkning for å få til gode kommunesammenslåingsprosesser og for å sikre et godt lokaldemokrati i nye sammenslåtte kommuner. Funnene fra prosjektet kan gi kommuner som står foran eller er oppe i en kommunesammenslåingsprosess, innspill til hvordan de skal gå frem for å sikre godt lokalt politisk lederskap og god medvirkning i ulike faser av sammenslåingsprosessen.
-
Klausen, Jan Erling; Arnesen, Sveinung; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Hanssen, Gro Sandkjær & Winsvold, Marte Slagsvold
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2013).
Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen.
Norsk institutt for by- og regionforskning, Uni Rokkansenteret.
ISSN 978-82-7071-974-7.
Vis sammendrag
Rapporten viser hvordan norske kommuner trekker innbyggere med i politiske beslutningsprosesser mellom valg, og hvilke erfaringer de har med ulike ordninger. Betydningen av ulike ordninger for innbyggernes deltakelse, beslutningsprosessene og resultatet av beslutningene diskuteres også, samt hvilke ordninger som egner seg når og for hvem.
-
Hanssen, Gro Sandkjær; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold
(2013).
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden.
Norsk institutt for by- og regionforskning.
ISSN 978-82-7071-976-1.
2013(4).
Vis sammendrag
Rapporten oppsummerer en del av erfaringene med nærdemokratiske ordninger i de nordiske landene, grovt sett siden 1960-tallet. Det vises hva slags ordninger som har vært prøvd ut, bakgrunnen og hensikten med dem, og hvordan de har fungert i praksis.
-
Myrvold, Trine; Zeiner, Hilde Hatleskog; Blåka, Sara; Renå, Helge; Winsvold, Marte Slagsvold & Klausen, Jan Erling
(2013).
Framtidens kommune – kriterier for politisk oppslutning.
Norsk institutt for by- og regionforskning.
ISSN 978-82-7071-992-1.
2013(21).
Vis sammendrag
Rapporten vurderer hvilke oppgaver og ansvarsområder det vil kunne være allmenn politisk oppslutning om at kommunene skal ha i overskuelig framtid, og hvilke konkrete endringer i oppgavefordelingen mellom nivåene det vil kunne være oppslutning om å gjennomføre i inneværende stortingsperiode. Rapporten bygger på en gjennomgang av partienes programmer og annen dokumentasjon, samt omfattende informantintervjuer. Rapporten inneholder også en oppsummering av innspill fra KS’ fylkesstyrer om en mulig reform av kommunestrukturen.
-
Askim, Jostein; Baldersheim, Harald; Klausen, Jan Erling; Renå, Helge; Smith, Eivind & Zeiner, Hilde Hatleskog
(2013).
Hvordan påvirker det statlige tilsynet kommunene og det lokale selvstyret?
NIBR.
-
Klausen, Jan Erling; Arnesen, Sveinung; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Hansen, Gro Sandkjær & Winsvold, Marte Slagsvold
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2013).
Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen.
Norsk institutt for by- og regionforskning.
ISSN 978-82-7071-974-7.
-
Klausen, Jan Erling; Saglie, Inger-Lise; Stokke, Knut Bjørn & Winsvold, Marte
(2012).
Klimatilpasning og byplanlegging i fire norske byer.
Norsk institutt for by- og regionforskning.
ISSN 978-82-7071-928-0.
2012(101).
Vis sammendrag
Forventede klimaendringer vil skape endrede betingelser for byplanlegging. Prosjektet undersøker hvordan måten aktørene i byplanlegging koordineres på har betydning for norske byers tilpasning til fremtidige klimaendringer.
-
Indset, Marthe; Klausen, Jan Erling; Møller, Geir Holtan; Smith, Eivind & Zeiner, Hilde Hatleskog
(2012).
Likeverdighet mellom stat og kommunesektor.
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Telemarksforskning.
ISSN 978-82-7071-937-2.
Vis sammendrag
Denne rapporten har tatt utgangspunkt i målet om at forholdet mellom stat og kommune skal være preget av partnerskap og likeverdighet, slik skiftende regjeringer og Storting har gått inn for siden begynnelsen av 1990-tallet. Hva er den formelle statusen for denne likeverdigheten, og hvor stor er den reelle likeverdigheten? Hvilke tiltak kan være aktuelle for å øke likeverdigheten?
-
Smith, Eivind; Indset, Marthe; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold
(2011).
Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode.
NIBR.
ISSN 978-82-7071-910-5.
-
Higdem, Ulla; Klausen, Jan Erling; Hanssen, Gro Sandkjær & Skålholt, Asgeir
(2011).
Regionalt framsyn Hedmark – gjennomgang og presentasjon av et regionalt framsynsprosjekt i Hedmark.
Østlandsforskning AS.
ISSN 978-82-7356-678-2.
-
Kittelsen, Elin; Christensen, Dag Arne; Aars, Jacob; Hanssen, Gro Sandkjær & Klausen, Jan Erling
(2010).
Evaluering av innbyggerinitiativordningen.
Norsk institutt for by- og regionforskning, Rokkansenteret.
ISSN 978-82-7071-862-7.
Vis sammendrag
Rapporten presenterer en evaluering av innbyggerinitiativordningen, hvor formålet har vært å studere måten ordningen er tatt i bruk i kommunene. Dette har vært gjort gjennom brede kvantitative og kvalitative undersøkelser. Studien har sett på om ordningen er kjent, hvordan den er blitt tatt i bruk, og hvordan ulike aktører vurderer ordningen.
-
Hanssen, Gro Sandkjær; Lund-Iversen, Martin; Kittelsen, Elin; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte
(2008).
Governance for Sustainability (G-FORS) – Norway National Report.
Norwegian Institute for Urban and Regional Research.
ISSN 978-82-7071-715-6.
2008(9).
Vis sammendrag
The G-FORS STREP has developed an innovative analytical model for the study of governance for sustainability, focusing on the synergy between governance modes and different forms of knowledge, taking into account the rapid changes in the knowledge society. The analysis is based on case studies in nine countries.
-
Lorentzen, Håkon Wergeland; Klausen, Jan Erling; Berglund, Frode & Waldahl, Ragnhild Holmen
(2007).
Frivillighet i storby.
Institutt for samfunnsforskning.
ISSN 978-82-7763-248-3.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Tema for rapporten er kommunal politikk og virkemiddelbruk overfor frivillige organisasjoner og aktiviteter. Analysen omfatter byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand og er tuftet på kommunal bruk av fire virkemidller overfor organisasjonene: -Kontante støtteordninger til organisasjonene. -Råd/utvalg som fremmer kommunikativ samhandling. -Midler til organisasjonenes infrastruktur. -Delegasjon av administrativ myndighet til organisasjonene.Undersøkelsen bygger på i alt 15 case-studier i de fem byene, tre i hver by, og disse er fordelt på gruppene unge, etniske minoriteter og eldre. Analysen viser at det er store variasjoner i hvordan de ulike virkemidlene benyttes. Ett og samme virkemiddel kan være ulikt utformet i de forskjellige byene. Bruken av virkemidler varierer også mellom sektorer. Vi fant at kontant støtte er det virkemidlet som hyppigst er i bruk. Kontant støtte brukes i individuelle avtaler mellom kommunen og organisasjonen og hvor kommunen støtter et stort antall mindre lag og foreninger. Råd og utvalg er en måte å samle bredere segment av befolkningen på, som eldre, yngre, innvandrere eller beboere i et område. Dette virkemidlet utformes på ulike måter, avhengig av om hensikten er å styrke kommunikasjonen med politikere og administrasjon, eller om poenget er å samle ulike sivile grupper. Frivillig infrastruktur får kommunale støtte gjennom midler til hus, lokaler, idrettsanlegg, sentre og lignende. Bruken av dette virkemidlet følger ikke noe systematisk mønster, verken i, eller mellom kommunene. Det er et hyppig brukt virkemiddel som gir mange organisasjoner betydelig, men skjult kommunal støtte.Bruk av organisasjonene for forvaltningsformål fant vi i enkelte, spredte tilfeller. Dette virkemidlet var i hovedsak knyttet til organisasjonenes ønsker om å forenkle egen saksbehandling.
-
Klausen, Jan Erling & Skålnes, Sigrid
(2007).
Fylkeskommunal oppgavedifferensiering – Sluttrapport.
Norsk Institutt for by- og regionforskning.
ISSN 978-82-7071-692-0.
2007(16).
Vis sammendrag
Dette er sluttrapporten fra evalueringen av forsøk med fylkeskommunal oppgavedifferensiering. Evalueringen er gjennomført av NIBR i perioden 2004-2007, på oppdrag fra KRD. Det er Oppland fylkeskommune og to regionråd - Vestlandsrådet og BTV-rådet - som har vært deltakere i forsøkene. Evalueringen undersøker blant annet hvordan deltakerne i forsøkene har utført utøvelsen av et antall oppgaver som er overført fra statlige organer, og hvilken betydning forsøkene har hatt for deltakernes utøvelse av sin rolle som regional utviklingsaktør.
-
Klausen, Jan Erling & Hanssen, Gro Sandkjær
(2006).
Fylkeskommunal oppgavedifferensiering – Rapport fra innledende undersøkelser.
Norsk Institutt for by- og regionforskning.
ISSN 978-82-7071-620-3.
2006(4).
Vis sammendrag
Rapporten presenterer innledende undersøkelser i NIBRs evaluering av forsøk med fylkeskommunal oppgavedifferensiering i Vestlandsrådet, BTV og Oppland fylkelskommune. Innholdet i forsøket presenteres og drøftes, i tillegg til deltagernes oppfatninger etter innledende intervjurunde. Det presenteres noen foreløpige vurderinger av forsøket.
-
Hanssen, Gro Sandkjær & Klausen, Jan Erling
(2006).
Nettverksstyring i en velferdsstat – En analyse av Handlingsprogram Oslo indre øst.
Norsk Institutt for by- og regionforskning.
ISSN 82-7071-625-1.
2006(10).
Vis sammendrag
Handlingsprogram for Oslo indre øst var et av fire norske case i det EU-finansierte PLUS-prosjektet, hvor NIBR var norsk akademisk deltaker. Denne rapporten presenterer funnene fra den ene case-studien, og knytter dem til andre case samt det teoretiske rammeverket i PLUS.
-
Hanssen, Gro Sandkjær; Klausen, Jan Erling & Vabo, Signy Irene
(2004).
PLUS - Participation, leadership and urban sustainability. Country report Norway.
Norwegian Institute for Urban and Regional Research.
ISSN 8270714860.
2004(108).
Vis sammendrag
This is the report of Norwegian cae studies of the PLUS ("Participation, Leadership and Urban Sustainability") project funded by the European Commission under the 5th Frame-work Programme on Research and Development. The same format has been adopted in all nine country reports of this international project, and the research has responded to a common set of concepts and ideas about leadership and communities. The Plus project examines how leadership and community involvement can combine to lead to better policies for cities.
-
Klausen, Jan Erling; Helgesen, Marit Kristine & Aardal, Bernt
(2002).
Et valg av betydning? Videreføring av evaluering av forsøk med direkte valg til fire bydelsutvalg i Oslo.
NIBR.
ISSN 0801-1699.