Bakgrunn
I sin tale på Madaraka-dagen i 2019 rettet daværende president Uhuru Kenyatta oppmerksomheten mot den kraftige økningen i psykiske plager i det kenyanske samfunnet. Året etter publiserte den nyopprettede arbeidsgruppen for psykisk helse i Kenya en rapport som beskrev psykisk sykdom som «en nasjonal krisesituasjon av epidemiske dimensjoner». I 2021 lanserte helsedepartementet en handlingsplan for psykisk helse, med mål om å konkretisere og iverksette allerede eksisterende retningslinjer på feltet. Til tross for dette forble de offentlige bevilgningene svært lave: I 2025 utgjorde de bare 0,01 % av det samlede helsebudsjettet.
Den kenyanske tilnærmingen til psykisk helsevern er dessuten forankret i Global Mental Health-initiativet, lansert av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken i 2007. Initiativet hadde som mål å bygge ut tilbudet innen psykisk helsevern, særlig i det globale sør. Denne tilnærmingen bygger imidlertid på en relativt snever forståelse av psykisk helse, behandling og forebygging. Tiltakene består i hovedsak av legemiddelbehandling, blant annet antidepressiva og antipsykotika, og psykologiske intervensjoner som kognitiv atferdsterapi.
Målsettinger
Med utgangspunkt i den høye forekomsten av psykiske plager, begrenset offentlig finansiering og snevre forståelser av psykisk helse, undersøker dette ph.d.-prosjektet hvordan mennesker med psykiske plager og personer som arbeider med psykisk helse, håndterer konkrete omstendigheter i Mombasa.
Mombasa er et sentralt knutepunkt for ulike sosiokulturelle praksiser, så vel som for legemidler og rusmidler. Prosjektet søker derfor å forstå hvilke terapeutiske omsorgspraksiser som oppstår, og hvilke som blir oversett eller marginalisert, når statlige institusjoner ikke tilbyr tilstrekkelige helsetjenester og infrastrukturer. Gjennom et særlig etnografisk fokus på hverdagspraksisene til sivilsamfunnsinitiativer og mennesker med psykiske plager – inkludert deres sammensatte nettverk av familie, slekt og andre nærstående – vil prosjektet utvikle mer nyanserte forståelser av psykiske plager og psykisk helsehjelp.
Teoretisk og metodologisk tilnærming
Prosjektet tar utgangspunkt i lokale begreper og forståelser av psykiske plager, og i de særegne formene for omsorg disse forståelsene gir opphav til. Som et overordnet etnografisk ståsted bygger prosjektet på Yarimar Bonillas tilnærming, der forskningsdeltakernes egne refleksjoner og vurderinger av psykisk helse tillegges teoretisk, begrepsmessig og analytisk betydning.
En digitaletnografisk tilnærming gjør det mulig å utforske samtidige samtaler og diskurser om psykisk helse, med særlig vekt på hvordan unge voksne snakker om og forestiller seg psykiske plager. I tillegg vil prosjektet, gjennom en sensitiv etnografi rettet mot intime og hverdagslige praksiser, undersøke hvordan omsorg organiseres sosialt og gis i husholdninger, dagsentre og trosfellesskap.
