Agnes Andenæs

• Eikrem, Trine Charlotte & Andenæs, Agnes (2025). Doing Divorce—Children's Agency and Meaning Making When Experiencing Divorce. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. doi: 10.1111/cfs.13282. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article aims to provide insight into how children experiencing divorce make sense of what happens in their lives. Divorce is explored as a way of living, embedded in the social and cultural conditions for upbringing and modern family life. To investigate the questions in accordance with our theoretical framework—cultural psychological understanding of development, meaning making and a variational mode of thinking—we conducted interviews with 13 children (6–12 years) inspired by a 'Life Mode Interview' approach. This interview takes a specific day as the point of departure, asking the child to give detailed descriptions of what has happened, both the ordinary and the exceptional, and to add reflections about what is told. In this way, we got contextualized descriptions of everyday life and changes in this everyday life, and thus empirical material about different aspects of the divorce. The presentation focuses on how the children received the news about the divorce and different ways of bringing the news forward to their schoolmates. Special attention is given to the importance of understanding the parents' divorce in a way that is communicable to others. Different meanings of ‘children's agency’ are discussed and made relevant for research on divorce and family life.

• Torvik, Eir & Andenæs, Agnes (2024). Sakkyndigvurderinger i foreldretvister. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 61(9), s. 589–597. doi: 10.52734/GZAB6740. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aim: Expert assessments in parental disputes are used to help the court make decisions “in the best interests of the child”. Our aim was to explore the understandings of parenthood, parental care, and child development embedded in such assessments. Methods: The article is based on a qualitative analysis of 20 expert assessments from the Oslo District Court. Analytical questions, such as how each parent’s contribution to parental care was described and evaluated, were posed to each assessment. The answers were then summarised across the cases. Results: Emotional aspects of the parent–child relationship, isolated episodes and statistical risk factors dominated the descriptions of parental care. The child’s everyday life and the parents’ care practices around the clock and over time received little attention. Moreover, the mothers seemed to be held to higher standards of parenting than were the fathers. This made it difficult to get a clear picture of the child’s life situation and made violence seem a less sign

• Eikrem, Trine Charlotte & Andenæs, Agnes (2021). Barns deltakelse i skilsmisssemekling. Barn – forskning om barn og barndom i Norden. ISSN 0800-1669. 39(2-3), s. 47–62. doi: 10.5324/barn.v39i2-3.3790. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når foreldre med barn under 16 år skal skilles, er det obligatorisk med mekling. Foreldrene får også invitasjon til at barna skal være med. Dette begrunnes med at barn har behov for å uttrykke seg om sin livssituasjon og har en lovfestet rett til å uttale seg i saker som angår dem. For å utforske hvordan tilbudet om barns deltakelse blir tatt i bruk, ble foreldre og barn i 15 familier med denne erfaringen intervjuet om hendelsen. Det viste seg at meklingstimen var lite preget av rettighetsargumentasjonen fra innkallingen, og at få av barna ble involvert i spørsmål rundt samvær og bosted. Både barn og foreldre ga imidlertid uttrykk for at de satte pris på tiltaket. Barna la vekt på at det var godt å snakke med mekleren, og foreldrene følte at det understreket barnas plass i skilsmisseprosessen, i tillegg til at det fungerte som en sjekk på at det gikk greit med barna. Sentralt i disse vurderingene var tilliten de hadde til mekleren som en vennlig ekspert på å snakke med barn og foreldre, noe som blir diskutert som et tegn på barnemeklingens dreining i en mer terapeutisk retning. Resultatene illustrerer spenningen mellom «barns deltakelse» som et høyt verdsatt politisk mål og en uavklart faglig forståelse av hva meklingsdeltakelsen skal brukes til og hva som skal komme ut av den. Nøkkelord: Samlivsbrudd, mekling, barns deltakelse, terapi, kultur

• Ditlefsen, Ingrid Tande; Nissen-Lie, Helene Amundsen; Andenæs, Agnes; Normann-Eide, Eivind; Johansen, Merete Selsbak & Kvarstein, Elfrida Hartveit (2021). “Yes, There Is Actually Hope!”—A Qualitative Investigation of How Patients Experience Mentalization-Based Psychoeducation Tailored for Borderline Personality Disorder. Journal of psychotherapy integration. ISSN 1053-0479. 31(3), s. 257–276. doi: 10.1037/int0000243. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Common factors, such as the working alliance, positive expectations, and psychoeducation have been robustly related to outcome in studies of psychotherapy. As a multicomponent treatment for borderline personality disorder (BPD), Mentalization-based treatment (MBT) includes introductory group-based psychoeducation on core features of personality functioning, BPD, the treatment program and disorder-related personal management. Generally, few studies have investigated patients’ views on how psychoeducation works. This study aimed to explore their experience of the group-based psychoeducation. Twelve patients who had attended the introductory group-based psychoeducation in MBT participated. Qualitative interviews were analyzed using Interpretative Phenomenological Analysis. MBT psychoeducation was found helpful in itself and in the further treatment process. Identified experiences related to the group (feeling less ashamed, learning from others, feeling different from others), acquisition of “tools” for better personal management (the psychoeducational content; putting new knowledge into practice), preparation for longer term therapy (therapy became more trustworthy, easier to understand, felt more effective), and demanding aspects (problems with attendance or concentration). This qualitative study is the first to present patients’ own experiences of psychoeducation as part of MBT and suggests that psychoeducation is a powerful and facilitating intervention. Careful patient selection may further optimize its potential. (PsycInfo Database Record (c) 2020 APA, all rights reserved)

• Omland, Guro Brokke; Andenæs, Agnes & Sveaass, Nora (2020). ‘Discuss it with your legal guardian’: Challenges in practising care for young unaccompanied refugee minors. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. doi: 10.1111/cfs.12810. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes & Jansen, Anne (2019). Innledning. I Jansen, Anne & Andenæs, Agnes (Red.), Hverdagsliv, barndom og oppvekst. Teoretiske posisjoner og metodiske grep. Universitetsforlaget. ISSN 9788215029795. s. 11–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Omland, Guro Brokke & Andenæs, Agnes (2019). Peer relationships at residential care institutions for unaccompanied refugee minors: An under-utilised resource? Qualitative Social Work. ISSN 1473-3250. doi: 10.1177/1473325019860183. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Without access to their own families, how do young, unaccompanied refugee minors re-establish their social lives in ways that facilitate a sense of togetherness in their everyday lives during resettlement? This question was approached by exploring the young persons’ creation of relational practices and the kinds of sociomaterial conditions that seemed to facilitate the evolvement of these practices, including the professional caregivers’ contributions. Interviews with 11 boys and 4 girls (aged 13–16) from Afghanistan, Somalia, Angola and Sri Lanka, as well as their professional caregivers in their country of residence, Norway, were analysed systematically by searching for, and categorizing, the variation of relational practices among the young persons. Three overarching practices are presented. First, the young persons worked to connect past, present and future contexts through collective meaning-making practices. Second, they regulated their peers’ emotions through emotional care practices. Third, they widened each other’s social networks through practices of social inclusion. Following the resettlement procedure the young persons moved from one kind of institution (care centre) to other parts of the country and to another kind of institution (group home) where the relational practices mentioned above appeared to be less prevalent. The article suggests that arranging everyday life as collective enterprises, as well as housing peers with similar cultural backgrounds, were central for the evolvement of the relational practices. As such, the article both elucidates a range of health-promoting relational practices that the young persons’ realised as a group as well as how these practices are embedded in sociomaterial conditions.

• Andenæs, Agnes & Sundnes, Anita (2019). Døgnet rundt: Utforskning av foreldres omsorg for barn. I Jansen, Anne & Andenæs, Agnes (Red.), Hverdagsliv, barndom og oppvekst. Teoretiske posisjoner og metodiske grep. Universitetsforlaget. ISSN 9788215029795. s. 226–250. Fulltekst i vitenarkiv
• Omland, Guro Brokke & Andenæs, Agnes (2018). Negotiating developmental projects: Unaccompanied Afghan refugee boys in Norway. Childhood. ISSN 0907-5682. 25(1), s. 78–92. doi: 10.1177/0907568217718032. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes & Haavind, Hanne (2017). Sharing Early Care: Learning from Practitioners. I Fleer, Marilyn & Oers, Bert van (Red.), International Handbook of Early Childhood Education. Springer. ISSN 9789402409253. s. 1483–1503. Fulltekst i vitenarkiv
• Jevne, Kari Sjøhelle & Andenæs, Agnes (2017). Parents in high-conflict custodial cases: negotiating shared care across households. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. 22(1), s. 296–305. doi: 10.1111/cfs.12240. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Understanding the dynamics of custodial conflicts is important for reducing the level of such conflicts and improving the upbringing conditions for the children involved. The parents in these cases care for children living in two households, and our approach therefore draws on the knowledge of how ‘ordinary’ parents proceed in sharing care within and between locations. The paper is based on qualitative interviews with 15 Norwegian parents who were in contact with the child protection service during their custodial disagreements, indicating a high level of conflict and concerns about inadequate care. When describing and reflecting upon their practices of care, the parents speak from two main positions: as a concerned parent or an accused parent. These positions imply different approaches on how to share care, which offer insight into the mechanisms of getting stuck. Although the concerned parent worries about the child's well-being while staying with the other parent and thereby aims to take a continuous responsibility across households, the accused parent perceives the co-parent's involvement as undue and negotiates increased distance in parenting. Focusing on practices of care may contribute to turning the attention away from conflicts between former partners and towards the child's situation.

• Sundnes, Anita & Andenæs, Agnes (2016). Parental regulation of infant sleep: Round-the-clock efforts for social synchronization. Infant Mental Health Journal. ISSN 0163-9641. 37(3), s. 247–258. doi: 10.1002/imhj.21568. Fulltekst i vitenarkiv
• Hollekim, Ragnhild; Anderssen, Norman & Andenæs, Agnes (2014). Images of Children in Views on Same-Sex Adoption Rights. Journal of GLBT Family Studies. ISSN 1550-428X. s. 1–19. doi: 10.1080/1550428X.2014.947462. Fulltekst i vitenarkiv
• Sundnes, Anita & Andenæs, Agnes (2014). Hva med foreldrene? Barnehage, sosial mobilitet og utvikling. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 17(4), s. 30–41. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2014). The task of taking care of children: Methodological perspectives and empirical implications. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. 19(3), s. 263–271. doi: 10.1111/j.1365-2206.2012.00897.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Jansen, Anne & Andenæs, Agnes (2013). 'Heading for Japan': Prospective narratives and development among young people living in residential care. Qualitative Social Work. ISSN 1473-3250. 12(2), s. 119–134. doi: 10.1177/1473325011423588. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2012). From 'placement' to 'a child on the move'. Methodological strategies to give children a more central position in Child Welfare Service. Qualitative Social Work. ISSN 1473-3250. 11(5), s. 486–501. doi: 10.1177/1473325011408174. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2012). The task of taking care of children: methodologicalperspectives and empirical implications. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. doi: 10.1111/j.1365-2206.2012.00897.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2012). Hvilket barn? Om barneliv, barnehage og utvikling. Nordisk barnehageforskning (NBF). 5(1), s. 1–14. doi: 10.7577/nbf.316. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2011). Chains of care: Organising the everyday life of young children attending day care. Nordic Psychology. ISSN 1901-2276. 63(2), s. 49–67. doi: 10.1027/1901-2276/a000032. Fulltekst i vitenarkiv
• Sundnes, Anita E. & Andenæs, Agnes (2006). Barnehage som hjelpetiltak for barn under tre år - hvorfor brukes det så sjelden? Tidsskriftet Norges Barnevern. ISSN 0800-1014. 83(3), s. 9–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2006). ""Barns beste"" og utviklingspsykologi i velferdsstaten nøytrale formuleringer med kjønnete betydninger. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. s. 36–50. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2005). Neutral claims – gendered meanings. Parenthood and developmental psychology in a modern welfare state. Feminism and Psychology. ISSN 0959-3535. 15(2), s. 209-226–209-226. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2004). Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Nordisk sosialt arbeid. ISSN 0333-1342. 24(1), s. 19–34. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2002). Når det selvfølgelige faller bort: Om besteforeldreskapet i utsatte familier. I Toverud, Ruth & Thorsen, Kirsten (Red.), Kulturpsykologi. Bevegelser i livsløp. Universitetsforlaget. ISSN 9788251840071. Fulltekst i vitenarkiv
• Toverud, Ruth; Thorsen, Kirsten; Gulbrandsen, Liv Mette; Andenæs, Agnes; Hjort, Haldis & Jensen, Tine Kristin [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2002). Kulturpsykologi - utgangspunkt, mål og framkomstmidler. I Toverud, Ruth & Thorsen, Kirsten (Red.), Kulturpsykologi. Bevegelser i livsløp. Universitetsforlaget. ISSN 9788251840071. s. 17–34. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2001). Foreldreveiledning; oppdatert kulturkunnskap som grunnlag for nysgjerrighet og lydhørhet. I Dyregrov, Atle; Lorentzen, Gustav & Raaheim, Kjell (Red.), Et liv for barn. Utfordringer, omsorg og hjelpetiltak. Fagbokforlaget. ISSN 9788276746938. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2000). Generalisering. Om ringvirkninger og gjenbruk av resultater fra en kvalitativ undersøkelse. I Haavind, Hanne (Red.), Kjønn og fortolkende metode: Metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Gyldendal Akademisk. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1998). Faglige premisser i politiske diskusjoner: Fra kontantstøttedebatten 1997-1998. Kvinneforskning. ISSN 0806-6256. s. 12–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1997). Theories of development from the perspective of the children, their parents and the scientists. Researching Early Childhood. ISSN 1402-9359. 3, s. 51–73. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1997). Fra usynlig offer til synlig aktør: å ta dagliglivet på alvor i barnevernsarbeid. I Backe-Hansen, Elisabeth & Havik, Toril (Red.), Barnevern på barns premisser. Gyldendal Akademisk. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1994). Små barns utvikling - sett innenfra og utenfra. II. Et sosiokulturelt syn på utviklingen hos fire-fem-åringer. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 31, s. 211–228. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1994). Små barns utvikling - sett innenfra og utenfra. I Hvilken forståelse har fire-fem-åringer og deres foreldre av utvikling? Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 31, s. 397–409. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1994). Er det psykolog og hushjelp som må til? Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 31, s. 307–309. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1993). Familiestrukturer i bevegelse - nye utviklingsmuligheter for barn? Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 30, s. 533–545. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, A. & Haavind, Hanne (1993). When parents are living apart. Challanges and solutions for children with two homes. I Leira, Arnlaug (Red.), Family sociology - developing the field. report no. 5. Institute for Social Research, Oslo. s. 179–205. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1992). Identitet og sosial endring. Del II. Endringer i forholdet mellom kjønnene - hvordan skal vi forstå det? Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 26, s. 683–695. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1992). Identitet og sosial endirng. Del I. Endringer i forholdet mellom kjønnene- hvordan skal vi forstå det? Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 26, s. 603–615. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes; Johannessen, Birte Folgerø & Ødegård, Tone (1992). Kjønnet som forsvant? Om betydningen av kjønn i psykologien. I Taksdal, Arnhild & Widerberg, Karin (Red.), Forståelser av kjønn i samfunnsvitenskapenes fag og kvinneforskning. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788241701313. s. 51–88. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1991). Fra undersøkelsesobjekt til medforsker? Livsformsintervju med 4-5-åringer. Nordisk Psykologi: teori, forskning, praksis. ISSN 0029-1463. 4, s. 274–292. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1991). Livsformsintervju med 4-5-åringer: Motivasjon, kontroll og felles fokus. Barn – forskning om barn og barndom i Norden. ISSN 0800-1669. 4, s. 20–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1986). Ser dere ingen ting? Kvinneperspektiv på systemorientert familieterapi. Fokus på familien/ Nordisk tidsskrift for familie- og relasjonsarbeid. ISSN 0332-5415. 14, s. 171–177. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Jansen, Anne & Andenæs, Agnes (2019). Hverdagsliv, barndom og oppvekst. Teoretiske posisjoner og metodiske grep. Universitetsforlaget. ISBN 9788215029795. 259 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1996). Foreldre og barn i forandring. Pedagogisk Forum. ISBN 9788273910394. 101 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Haavind, Hanne & Andenæs, A. (1987). Små barns livsvilkår i Norge [The life conditions of preschool children in Norway]. Universitetsforlaget. 101 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Haavind, Hanne & Andenæs, Agnes (1987). Små barns livsvilkår i Norge. Universitetsforlaget. ISBN 9788200025788. 101 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Andenæs, Agnes; Sundnes, Anita & Omland, Guro Brokke (2024). Strengthening the transparency of analytic processes in qualitative research. Fulltekst i vitenarkiv
• Omland, Guro Brokke; Hauge, Åshild Lappegard; Moss, Sigrun Marie & Andenæs, Agnes (2024). What becomes of qualitative psychology when “open and reproducible science” becomes an institutionalized regulatory norm? An analysis of Open science policy documents. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes & Torvik, Eir (2022). Endringer i barneloven kan få svært uheldige konsekvenser. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2022). Til det beste for hvem? Bruk av "barnets beste" som argument i familiepolitikk og familielovgivning - noen eksempler og utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Omland, Guro Brokke & Andenæs, Agnes (2021). Expanding notions of family-based care for unaccompanied refugee minors? An exploration of relational negotiations between foster parents and unaccompanied foster children in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Omland, Guro Brokke; Andenæs, Agnes & Sveaass, Nora (2021). Et oppdelt omsorgssystem er ingen administrativ detalj: Et bidrag til en utvidet forståelse av den psykiske problembelastningen for unge med bakgrunn som enslige mindreårige flyktninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2020). Analyser av renslighetsregimer, selvmord, sakkyndighetsarbeid, enslige mindreårige asylsøkere og foreldreskap: Må vi finne opp hjulet hver eneste gang? Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2020). Hva var det som skjedde på psykologi? Khrono.no. ISSN 1894-8995. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes; Jansen, Anne & Sundnes, Anita (2019). Workshop: Investigating parenthood for young teenagers – background, theoretical perspectives and empirical examples. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Current cultural understandings of adolescence are often engraved with serious concerns, having to do with e.g. school dropout, drug abuse, gaming and increased occurrence of psychological problems as depression and self-mutilation. These topics also interest researchers within psychology. Traditionally, models of developmental psychology have described the period of adolescence in general terms; as a time of increased independence and detachment from parents, and as a period of turmoil. While there is substantial research on parenting for small children, less has been done on parenting for older children, probably partly due to this idea of the parents’ diminishing role in the adolescents’ lives. In the workshop we will explore ways to understand and investigate parenthood for young teenagers. Rather than constructing this period as totally different from other periods in children’s lives, our approach is to see what comes out of applying analytical perspectives that have been successfully used in studies of parenthood for younger children. How do parents arrange for young girls and boys in ways that both safeguard their wellbeing in the present and support further development towards adult life? This is, then, our outset for exploring parenthood within a cultural psychology framework, using concepts as conduct of everyday life (Dreier, 2016), doing parenthood, practices of continuous care, and variational modes of thinking (Valsiner, 1984). We will present examples from a study following such lines, designed to get knowledge of how parenting for “bigger children” is performed and understood by the parents. The data material consists of detailed interviews with Norwegian and Danish parents in families with children 13-14 years of age, about the everyday life of their child and family. In the workshop we will invite the audience to discuss the need for this kind of knowledge in different fields of professional practices, and open up for cooperation.

• Omland, Guro Brokke & Andenæs, Agnes (2019). ‘Do you need to talk to someone?’ – Professionalising and outsourcing dialogues about psychological pain at residential care institutions for unaccompanied asylum-seeking young people. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2018). Små utvalg, store spørsmål? Om generalisering i kvalitativ forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2018). Familieverntjenestens samfunnsrolle. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes; Benum, Kirsten; Carlquist, Erik; Halvorsen, Margrethe S.; Hauge, Mona-Iren & Madsen, Ole Jacob [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2017). Sneversynt om psykologisk kunnskap. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. 198(5), s. 28–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes; Kjøs, Peder & Tjersland, Odd Arne (2017). «Delt bosted» – hva sier forskningen? Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 54(3), s. 277–283. Fulltekst i vitenarkiv
• Callaghan, Jane; Andenæs, Agnes & Macleod, Catriona (2015). Deconstructing Developmental Psychology 20 years on: Reflections, implications and empirical work. Feminism and Psychology. ISSN 0959-3535. 25(3), s. 255–265. doi: 10.1177/0959353515583702. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2014). Barnehagen som samarbeidspartner i familiers liv? Om faglige forståelser og hverdagslige praksiser. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2014). Foreldres forståelse, ambisjoner og betingelser – bakgrunn for tenkning om tidlig innsats. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2014). Sharing care for small children: Learning from practitioners. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2013). Hverdagslivets usynlige innsats: Om rutiner, omsorgskjeder, utviklingskrav og omsorgsstandarder, Oppvekstrapporten 2013. Barne-ungdoms, og familiedirektoratet. ISSN 9788282862004. s. 220–228. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2013). Barnehagen:Fra faktor til ledd i omsorgskjede, sosial møteplass og arena for deltakelse. Kunnskap fra kvalitativ forskning i barns dagligliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2013). Details matter. Practises of parenting in same-gendered famiies challenging ideas about sharing. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2013). Med barnets beste som mandat. Foreldreskapspraksiser som kunnskapskilde for fagfolk. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2013). De fem viktigste bøkene. Materialisten. Tidsskrift for forskning, fagkritikk og teoretisk debatt. ISSN 0801-3055. 40(4), s. 101–107. Fulltekst i vitenarkiv
• Jansen, Anne; Andenæs, Agnes; Sundnæs, Anita; Bradbury, Jill & Haley, Jeanne (2012). Exploring everyday life. Human development within a cultural psychology perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2012). How to understand day care for small children: a threat to children's emotional development, a factor with educational effects, an arena for screening, or a link i parents' chain of care? Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2012). Kulturpsykologiske perspektiver i dialog med ulike praksisområder. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2012). Barns omsorgskarrierer: Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3-års alder. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes & Finsæther, Kristine (2012). The child as a shared enterprise: same-gendered couples constructing family life. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2011). More to share and more sharing. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2011). Metodologiske refleksjoner: Mellom rigide oppskrifter og luftige ideer. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes & Finsæther, Kristine (2011). Bridging the gap between family sociology and developmental psychology. Exploring parenthood in same-gendered couples. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes & Haavind, Hanne (2010). Deling av ansvar, omsorg og samvær: Moderne omsorgspraksiser som kunnskapskilde for fagfolk. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2010). Tilnærminger og tradisjoner i barneforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2009). Chains of care: Organising the everyday life of small children attending day care. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2009). Sosial klasse- mer enn hva du har i lommeboka. Bulletine. ISSN 1503-5247. 22(2), s. 40–42. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2006). Bokanmeldelse: Brandth, B., B. Bungum & E. Kvande (red.) "Valgfrihetens tid. Omsorgspolitikk for barn møter det fleksible arbeidslivet.". Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. s. 97–100. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2005). Til barnas beste? Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 42, s. 1116–1120. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes; Christiansen, Øivin; Havik, Toril; Havnen, Karen J. Skaale; Skollerud, Kåre & Moldestad, Bente (2003). Barn og forskning underveis, resultater og perspektiver fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. I Veland, Jarmund (Red.), Barnevernsboka 2000, årbok for barnevernet. Senter for Atferdsforskning. ISSN 9788275780131. s. 160–167. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2002). Tidsnød som diagnose og foreldres valgfrihet som medisin - blir det bedrre barndommer av slikt? I Befring, Edvard (Red.), Barn i Norge 2002. Årsrapport om barn og unges psykiske helse. Voksne for barn. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2001). Moderskapet under lupen. NIKK magasin. ISSN 1502-1521. s. 19–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Haavind, Hanne & Andenæs, A. (1998). Care and the responsibilities for children - creating the life of women creating themselves. Manuscript. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes & Moldestad, Bente (1998). Hvem er de, og hvordan går det med dem? Landsomfattende forskningsprosjekt om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Embla. ISSN 0807-0628. s. 20–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1997). Kontantstøtte - en gavepakke til mannen. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1996). Barnehagen og den moderne familien. Debattserien for barnehagefolk. ISSN 0801-2652. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (1995). Seksualiserte grenseoverskridelser i bbehandlingsrelasjonen - det angår ogs¨deg og meg. et intervju med Gary T. Schoener. [Journal]. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, A. & Haavind, Hanne (1988). Den moderne barndommen - utfordringer og løsninger for 5-åringen (Modern childhood - new challanges and solutions for the year olds). Fulltekst i vitenarkiv
• Sundnes, Anita; Gulbrandsen, Lars; Andenæs, Agnes & Clausen, Sten-Erik (2004). ... og imens går tida. Barnevern, barnehage og kontantstøtte. NOVA. ISSN 9788278941874. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barnehage er barnevernets mest benyttede tiltak overfor barn i førskolealder. I forbindelse med innføring av kontantstøtten i 1998, ble det uttrykt bekymring for at det ville bli vanskeligere å komme til med dette tiltaket for barn i kontantstøttealder. Fra at barnehage var noe barnevernet kunne tilby familien, som rene gavepakken, er det å takke ja til en barnehageplass nå forbundet med økonomisk tap - og et merkbart tap siden barnevernsfamilier ofte har en svak økonomi, der kontantstøtten kommer godt med. Tallene som presenteres i denne rapporten viser at det er stor stabilitet i bruk av barnehage som hjelpetiltak. Men det betyr ikke at kontantstøtten er uten betydning. Spørsmålet er på på hvilke måter ordningen gjør seg gjeldende i de forhandlinger som foregår mellom foreldre og hjelpeapparatet. For å belyse dette spørsmålet har vi intervjuet helsesøstre, saksbehandlere og førskolelærere om deres erfaringer. Alle gruppene bekymrer seg over at kontantstøtten kan forsinke prosessen med å få foreldrene til å benytte seg av barnehage. Det økonomiske aspektet kommer i tillegg til en rekke andre forhold som gjør at helsesøstre og saksbehandlere synes det er vanskelig å legge press på foreldre til å velge denne formen for omsorg. Og imens går tiden.

• Andenæs, Agnes; Christiansen, Øivin; Havik, Toril; Havnen, Karen J. Skaale; Moldestad, Bente & Skollerud, Kåre H. (2001). Barn som blir plassert utenfor hjemmet - risiko og utvikling. Framgangsmåter og erfaringer med å opparbeide et empirisk materiale. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Agnes (2000). Et barnevern med lydhørhet for barnet. Fra generelle risikofaktorer og globale modeller til forståelse av spesifikke, tilrettelagte dagliglivserfaringer. NOVA. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA