Formål
Formålet med prosjektet er å forstå hvordan relasjonskvaliteter håndteres direkte og indirekte i psykoterapi. Håndtering av relasjonelle vanskeligheter anses som en sentral del av endrings- og utviklingsprosess i psykoterapi. Både midlertidige avbrudd og den endelige avslutningen av en psykoterapi kan være strategiske punkter å fokusere for å studere brudd- og reparasjonsprosesser, og dermed utviklingsforløp, i psykoterapi.
Psykoterapeutisk allianse kan sies å være et begrep som ligger i mellomsjiktet mellom det observerbare/operasjonaliserbare og det opplevelsesnære/fenomenologiske. Den metodologiske tilnærmingen er kombinert hermeneutisk – fenomenologisk.
Forhold ved psykoterapi som kan observeres (lydopptak av samhandling) søkes å forstås i sammenheng med kvaliteter og fenomener som ikke er observerbare (opplevelse og refleksjon formidlet i semistrukturert kvalitativt intervju). De mange ulike datakildene gir rom for data triangulering. Både enkeltkasus og serier av pasient – terapeut dyader utforskes.
Kvalitative data analyseres ved hjelp av systematisk tekstkondensering og i tett samarbeid med veiledere og andre forskere i prosjektet. I databasen inngår også standardiserte måleinstrumenter for alliansekvalitet (WAI), patologi (SCID) og bedring (OQ-45.2 og IIP64). De standardiserte målene gir mulighet til å beskrive utvalgte kasus. WAI og OQ har også vært brukt til å gjøre strategiske utvalg av kasus.
Veiledere:
- Professor Hanne Haavind ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo er hovedveileder
- Professor Per-Einar Binder ved Psykologisk Fakultet, Universitetet i Bergen er medveileder.