Om prosjektet
Epidemiologiske studier viser at ensomhet har betydning for hjernehelse, og at det å føle seg ensom kan doble risikoen for Alzheimer sykdom. Voksne over 80 rapporterer høyest grad av ensomhet, og vi vet at man med økende alder blir mer sårbar for risikofaktorer slik som tap av partner og det å bo alene. De fleste kampanjer for å bekjempe ensomhet fokuserer derfor på å øke sosial aktivitet i den eldre populasjonen. Samtidig viser forskning at følelsen av ensomhet kan føre til dårligere hjernehelse uavhengig av hvor sosialt aktiv man er, og mange kjenner seg igjen i at man også kan føle seg ensom i sosiale situasjoner og tilfreds når man er alene. Derfor er det viktige konseptuelle forskjeller mellom objektiv sosial isolasjon, som det å bo alene, og subjektiv ensomhet, som refererer til følelsen av å mangle ønsket sosial kontakt og tilhørighet. Ensomhet representerer også en vesentlig risikofaktor for depresjon, og selv om forekomsten av ensomhet øker med alder, er sammenhengen mellom ensomhet og depresjon stabil gjennom voksenlivet.
Mål
Målet med forskningsprosjektet er å undersøke hva det er som gjør at folk føler seg ensomme, og hvordan ensomhet henger sammen med hjernehelse hos vokse og eldre. Ved å benytte store internasjonale datasett tar studien sikte på å besvare følgende forskningsspørsmål: I) Hvordan bidrar interne faktorer, som personlighetstrekk, og eksterne faktorer, som sosial isolasjon, til ensomhet? II) I hvilken grad utgjør disse faktorene en risiko for dårligere hjernehelse? Ved å øke forståelsen for hva som gjør mennesker sårbare for ensomhet og dårlig hjernehelse vil studien bidra til å forbedre forebyggende tiltak og fremme mental helse i befolkningen.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (FRIMEDBIO - mobilitetsstipend) 2019 - 2020.