«Tid for ny maktutredning? Trenger vi en ny makt- og demokratiutredning og hvordan bør den i så fall utformes?» var tittelen på et frokostmøte på Scene Domus Bibliotheca i regi av Institutt for statsvitenskap ved UiO og Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.
Instituttleder Elin Haugsgjerd Allern ved Institutt for statsvitenskap på UiO sparket det hele i gang. Et stappfullt lokale vitnet om at dette er et spørsmål som engasjerer. Tidligere har vi i Norge hatt to statlige utnevnte forskningsprogrammer, som resulterte i Maktutredningen i 1982 og i 2003.
Ser til Danmark som er i gang
I Danmark er man allerede halvveis i et fireårig løp med en maktutredning, ledet av professor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet, Michael Bang Petersen. Han var hovedinnleder på arrangementet i Oslo.
Bang Petersen understreket at innhenting av kunnskap om «hva vi vet» og «hva vi ikke vet» har vært helt grunnleggende i den første fasen i arbeidet med den danske utredningen. Gjennom femten workshops ble blant annet forskere med kunnskap om tematikken invitert inn. 200 forskere ble også bedt om å skrive essays ut fra sitt forskerblikk.
I tillegg har man i Danmark arrangert en rekke møter med folk rundt om i landet for å fange opp deres syn på makt og demokrati og for å informere om utredningen.
Formidling underveis
Michael Bang Petersen viste også til positiv erfaring med fortløpende formidling av resultater; som at det for eksempel er større avstand mellom folk og folkevalgte enn tidligere oppfattet og at den offentlige samtalen har blitt mer fragmentert. Disse og andre funn blir presentert gjennom 45 stramt redigerte bøker på maksimum 100 sider hver og i et språk som er rettet mot et bredt publikum.
– Vi bruker også podkast i formidling av funnene våre og selv holder jeg opptil tre foredrag i uken. Vi har satt oss som mål å formidle det vi vet når vi vet det - og ikke samle opp alt til slutt, sa Bang Petersen.
Lederen for den danske maktutredningen var overveldet over det han kalte «den store appetitten» og interessen for den danske maktutredningen.
– Demokratiets tilstand er noe som virkelig interesserer folk, fastslo han.
Professoren i statsvitenskap understreket imidlertid at det er viktig at de som forskere på makt ikke skal konkludere om hva de riktige reformene eller tiltakene er, men vise fram hvilke utfordringer som finnes, hva mulighetsrommet for handling er, og avdekke hva det kreves mer forskningsbasert kunnskap om. Så får det være opp til politikerne å trekke konklusjoner
Må få et overblikk over kunnskapen
Professor i statsvitenskap ved UiO Carl Henrik Knutsen var med i panelet som diskuterte et eventuelt behov for en norsk maktutredning etter Bang Petersens innledning. Ordstyrer var Tore Rem, direktør for UiO: Demokrati.
– Vi kan mye om demokrati her i Norge og har mange gode forskere med viktig kunnskap om bestanddelene i det norske demokratiet og systemet. Men spesialiseringen har også gjort at det kan være vanskelig å holde en god oversikt over den totale kunnskapen. Det er et behov for å syntetisere det vi vet, som en ny Maktutredning kan bistå med, understreket Knutsen.
Til tross for at demokratiet er truet i verden og at mange demokratier nå bygges ned innenfra, av lovlig valgte ledere, er Knutsen ikke bekymret for at det skal skje i Norge med det første.
– Jeg ser ikke for meg at Jonas Gahr Støre vil være den som bygger ned det norske demokratiet, men hva som kan skje i framtiden vet vi ikke, understreket han.
Knutsen er opptatt av at om man skal sette i gang arbeidet med en ny norsk Maktutredning, så må det være grundig og godt forarbeid med hva formålet for utredningen er og utformingen av den. En godt designet utredning kan ha viktige og positive konsekvenser, mens en dårlig designet utredning kan koste mer enn den smaker.
Lett å havne i polariserende grøfter
Kjersti Thorbjørnsrud, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania understreket at det vil være viktig «å tenke godt for å skaffe legitimitet for en maktutredning».
– Det er så lett å havne i polariserende grøfter, understreket hun.
Hun påpekte også at norske samfunnsforskere har en tradisjon i å være premissleverandører. Det er viktig at vi samler kunnskapen vi har og også retter den mot publikum, sa hun.
Torbjørn Røe Isaksen, redaktør i E 24 var opptatt av at en eventuell norsk maktutredning se på hvorfor så mange ser ut til å være skeptiske til det etablerte politiske systemet.
– Det er også viktig å fange opp synspunkter utenfor det etablerte. «Hvem er det vi ikke fanger opp?» er et betimelig spørsmål, understreket han.
Kjersti Løken Stavrum, Styreleder i Schibsted og tidligere leder for Ytringsfrihetskommisjonen mente det ikke er nødvendig for forskersamfunnet å vente på at Stortinget «befaler» en Maktutredningen.
– Forskningen må kunne forske. Kanskje skulle vi få til en folkets maktutredning, som leverer råvarer inn til forskningen, et slags spleiselag eller en form for dugnad, var hennes utfordring.
Les også:
Store norske leksikon: Maktutredning
Khrono: Trenger vi en ny maktutredning?
Uniforum: – Det er ein enorm appetitt på maktutgreiinga i Danmark