På årets gjesteforelesning i OADM1001 – Innføring i offentlig administrasjon og ledelse fikk studentene på bachelor i offentlig administrasjon og ledelse besøk av (den relativt nyslåtte) direktøren for Utlendingsdirektoratet (UDI), Snorre Sæther.
Sæther er jurist med mellomfag i statsvitenskap fra UiO, og startet som direktør i UDI i juni 2024, etter tidligere bl.a. å ha vært avdelingsdirektør, og en kort periode ekspedisjonssjef, i Innvandringsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Han har også jobbet i UDI tidligere, og tirsdag gav han studentene et unikt innblikk i hvordan det er å være toppleder i offentlig sektor, og ikke minst – flere praktiske eksempler på relevansen av studiet.
Sæther gikk først gjennom UDIs samfunnsoppdrag, strategi og organisering – hvor studentene fikk se eksempler på modeller og «kart» de kunne knytte til teorier i pensumslitteraturen. Han gikk også inn på forskjellene på å jobbe i, samt være leder i, et direktorat versus et departement, og snakket bl.a. om spennet mellom fag og personlig handlingsrom på de to nivåene.
Sæther var en sentral leder i JD gjennom flere større kriser, og i foredraget fortalte han åpenhjertig om erfaringene med kriseledelse gjennom fire av dem:
I forbindelse med 1) asylkrisen i 2015, med asylankomster både over Storskog og andre grenseoverganger, 2) stengte landegrenser under COVID-19 for personer uten oppholdstillatelse i Norge, 3) NATOs uttrekning fra Afghanistan og dilemmaene rundt håndteringen av evakuerte fra Kabul, og til slutt 4) Ukraina-krisen med rekordhøye asylankomster, måtte Sæther m.fl. i mange runder kaste seg rundt for å finne løsninger, bygge opp (og ned) mottakskapasitet, fatte vanskelige beslutninger, og ble generelt tvunget til å tenke nytt. Dette beskrives som krevende, men også spennende
- I spennet mellom å være portvokter for hvem som får opphold i landet på den ene siden, og på den andre sørge for at lovlig innvandring skjer på en god måte, kan jeg med hånden på hjertet si at kriser skaper muligheter og at forvaltningen på mange måter strykes av slike erfaringer.
I andre del var det satt av tid til en åpen og ærlig samtale med emneansvarlig for OADM1001, Vilde Hernes, som tydelig «knagget» foredraget til faget og relevansen i det studentene lærer. Hernes forsker på innvandring og migrasjon, og har bl.a. undersøkt erfaringene til ukrainske flyktninger som har kommet til Norge etter Russlands invasjon i 2022. Hun startet med å stille spørsmål om hvordan det er å jobbe med et såpass politisert område, og hvordan man går frem når man kommer inn som leder i en ny organisasjon
- Dette er et område med mange svært engasjerte mennesker, både blant de som jobber i UDI og andre som på ulike vis jobber inn mot feltet. Det er både givende og til dels krevende, særlig når saker kommer i konflikt med personlige meninger/overbevisninger – og da er det viktig at vi husker på rollen som objektiv forvalter av et regelverk.
- Åpenhet er alfa og omega! Ellers er en god dose ydmykhet viktig – for selv om jeg hadde vært en stund i UDI tidligere, kom jeg nå inn som en «departementsmann» og måtte bli kjent med virksomheten på en ny måte. Som dere sikkert har vært inne på i tidligere forelesninger, er det å skape forståelse for endringer et svært viktig premiss for at omorganisering skal bli vellykket. (Her nikker studentene anerkjennende)
- Jeg kom til UDI etter en større omorganiseringsprosess som hadde tatt lenger tid enn planlagt pga ulike kriser. Balansen mellom å vise forståelse for en viss tretthet, og samtidig være tydelig på at vi må fortsette å jobbe med eksempelvis rolleforståelse og ansvarsdeling, har også vært avgjørende.
Det å jobbe med organisasjonskultur og tilpasninger til stadige endrede omgivelser og kriser, samt kampen om ressursene som man ser på innvandringsfeltet mellom ulike aktører, skaper en spennende og variert hverdag som han trives godt med
- Det beste versus det verste jeg gjør i jobben? Hm, det første må være å få til «ting» og se gode resultater som følge av krisehåndtering – jeg liker å jobbe med å løse utfordringer. Det jeg liker minst er konflikter knyttet til personer og/eller maktstrukturer, men det er selvsagt en viktig del av jobben min.
Studentene stilte bl.a. spørsmål om endring og krisehåndtering, samt beredskapsplanlegging i virksomheten, og avslutningsvis kom et spørsmål om «work-life-balance»
- Om topplederjobben lar seg kombinere med familieliv? Ja, det vil jeg si at den gjør – men det handler som alt annet om prioriteringer.