Mangeårig programleder for INTER, Dag Harald Claes, startet ballet med å ønske varmt velkommen
- Det er hyggelig å se at så mange har tatt turen hit i dag, og jeg ser noen fjes jeg ikke har sett på noen år – det er litt ekstra stas. I dagens situasjon kunne jeg nærmest snakket om hva som helst, for eksempel at Donald nylig har uttrykt stor misnøye med president Putin, eller drøftet handelskrigen som pågår. Dette viser at INTER-studiet er minst like relevant nå som ved oppstarten for over 20 år siden!
Med frie tøyler til å velge tema, valgte Claes å holde et foredrag basert på sin kommende bok med tittelen «The role of Politics in the Combat against Climate Change». Her forklarte han bl.a. hvorfor han mener at man må se på energisiden for å lykkes i kampen mot klimaendringene
- Ettersom det totale energiforbruket i verden øker raskere enn vi klarer å utnytte de nye, renere energikildene, er vi nødt til å fokusere på hvordan vi reduserer bruken av olje, gass og kull.
Han trakk videre frem at han ikke er enig i at klimaendringene er et eksistensielt spørsmål som krever at vi fundamentalt endrer vår livsførsel, eller at vi ikke kan ha økonomisk vekst
- Ulike disipliner vil mene forskjellige ting, men for oss statsvitere er det heller snakk om historiens største kollektive handlingsproblem.
Claes avsluttet i kjent stil med å lese opp noen sindige sitater – blant annet det følgende av Thomas Alva Edison: “I'd put my money on the sun and solar energy. What a source of power! I hope we don't have to wait until oil and coal run out before we tackle that. I wish I had more years left.”
INTER = en drøss en muligheter
Etter en liten minglepause og et sceneskift, var det duket for kveldens andre programpost; en panelsamtale med INTER-alumner om (arbeids-)livet etter studiene.
For å vise bredden av de ulike karrierene en INTER-bakgrunn kan lede til, stilte et variert panel: Andreas Bagås Lien (Oslo katedralskole og universitetslektor II ved UiO), Maja Gudim Burheim (Norsk Pen), Regine Landskaug (Røde kors Oslo), David A. Nese (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring DFØ) og Kaja Sparre Bakke (Institutt for statsvitenskap).
Samtalen ble stødig ledet av student Hana Mulalic, og det ble viet litt tid til å snakke om tiden på studiet også. Det ble raskt stor enighet om at samholdet (og ambisjonsnivået) i studentgruppa ikke har endret seg så mye fra de første kullene til i dag. Av gode minner ble blant annet studieturer og allsang på vinterball trukket frem, og ellers den gode stemningen og engasjementet blant studentene generelt.
Alumnene var seg imellom samstemte i at følelsen av åpenhet og fleksibilitet i studieprogrammet var blant årsakene til at de i sin tid valgte dette – og flere av dem hadde testet litt ulike veier når det gjaldt å velge ulike fordypninger. Studiets omdømme, profil, samt fagmiljøet på Blindern hadde i tillegg en tyngde som veide inn, og de fant alle tematiske retninger som passet deres interesser.
For Maja og Andreas, som begge startet da programmet var relativt nytt, representerte INTER også noe nytt og annerledes sammenlignet med andre studieprogram. De valgte begge fordypning i historie, men har ellers valgt ganske ulike veier; Andreas visste tidlig at han ville bli lærer og bruker faget i det daglige, mens for Maja ble veien til etter hvert som hun gikk. For henne har det alltid vært spennende å jobbe i skjæringspunktet mellom særlig historie og statsvitenskap.
Regine, som først startet på sykepleie hvor hun raskt følte på en slags profesjons-klaustrofobi, understreket frihetsfølelsen hun kjente på da hun byttet til INTER, men også – til gjenkjennelse fra resten av panelet, at hun befant seg i et «flinkt» selskap med folk som hadde lest pensum i sommerferien, tok russisk på si, og hadde en haug med verv.
Kaja, som gikk på INTER samtidig med David og Regine, kunne nok kjenne seg litt igjen i dette og erklærte at hun ganske raskt etter ankomsten til Oslo forelsket seg i Blindern – hvor hun nå altså jobber som stipendiat på ISV. Hun slo et slag for å nyte studenttilværelsen og å dra på utveksling – noe de andre i panelet, særlig de som ikke dro utenlands og har angret, stilte seg 100% bak.
Kompetanse som trengs
De var også svært samstemte i tipset til de nåværende studentene om å velge basert på egne interesserer, ikke tenke på eksempelvis status. De unge lovende ble også oppfordret til å engasjere seg i eksempelvis program- og fagutvalg eller andre verv som gir en annen erfaring enn studiet, og til å tenke overføringsverdi mellom teori og praksis.
Interesse for internasjonale forhold og organisasjoner, og samfunnet i stort, var også en medvirkende årsak til valget av studiet. Og selv om David, som jobber på en arbeidsplass de aller fleste statsvitere ganske klink vil koble til offentlig politikk og administrasjon subdisiplinen i faget (OPA), fremhevet han at man også der jobber mye med internasjonale spørsmål, bl.a. via OECD-anliggender.
Tverrfagligheten, den iboende kildekritikken, evnen til å tenke analytisk, og ikke minst metode (uavhengig av hvilken disiplin de har gått videre med) ble trukket frem som kompetanse de har dratt nytte av inn i arbeidslivet – enten det være seg som opplæringsansvarlig i Røde Kors, lektor på Katta eller prosjektleder i Norsk Pen. Også forståelsen for hvordan systemer og organisasjoner er sammensatt og opererer, samt evnen til raskt å sette seg inn i problemstillinger og store mengder info, ble trukket frem som nyttige ferdigheter de har tatt med seg fra Blindern.
Og: selv om store, kjente arbeidsgivere ikke nødvendigvis står i auditoriet første året for å rekruttere kandidater som på enkelte andre disipliner/studieprogrammer, var det stor enighet om at de nåværende studentene ikke trenger å frykte fremtiden – arbeidslivet trenger kompetansen til samfunnsvitere og humanister, nå og i fremtiden!