Gender divisions in labor and politics: Causes and attitudinal consequences er tittelen på Anna Nordnes Helgøys avhandling, som hun forsvarte i fjor høst.
I begrunnelsen heter det blant annet «Helgøys doktorgradsavhandling gir nye bidrag til kunnskapen om det kjønnsdelte samspillet mellom private og offentlige sfærer i samfunnet» og «Avhandlingen utgjør et enestående bidrag til feltet kjønn og politikk, noe som understøttes av at alle fire artikler i avhandlingen er publisert i topp-tier fagfellevurderte tidsskrifter innen statsvitenskap, kjønn og politikk samt offentlig politikk». Videre:
«Helgøys doktorgradsavhandling gir nye bidrag til kunnskapen om det kjønnsdelte samspillet mellom private og offentlige sfærer i samfunnet».
«I sin avhandling utvider Helgøy og tilfører betydelig vår forståelse av konvensjonelle drivkrefter bak kjønnsulikhet», heter det også.
Anna Nordnes Helgøy er én av åtte forskere ved UiO som får Kongens gullmedalje. Les om alle sammen.
Hva holder Norge igjen – selv om vi har kommet langt?
– En doktorgrad er et langt og seigt arbeid hvor det tar tid å forstå om det man gjør er godt nok, og da gjør det fantastisk å få noe sånt, det hjelper på videre motivasjon, sier Helgøy.
I avhandlingen ser hun blant annet på kjønnsforskjeller og arbeidsmengde i hjemmet, og dets betydning for kvinners deltakelse i arbeidslivet og det offentlige liv. Og også på hvordan ulikheten i private og offentlige sfærer bidrar til holdningsdannelse innen familier i velferdsstaten.
– Som samfunnsforskere flest er jeg opptatt av at forskningen min skal bidra med kunnskap som belyser relevante samfunnsutfordringer slik at vi etter hvert kan løse dem bedre. Sosial ulikhet i alle slags former er en slik utfordring, og jeg ble trukket mot kjønn og likestillingsproblematikk spesifikt da jeg studerte, sier Helgøy, som tok både tok både bachelor og master i utlandet.
– Når man studerer velferdspolitikk i et komparativt perspektiv blir Norge og Norden ofte pekt på som idealer. Derfor ble jeg overrasket da jeg så statistikk om kjønnede deltidsmønstre og lønnsforskjeller i Norge, og jeg ville forske på hva det er som fortsatt holder oss igjen selv om vi har kommet langt. Når vi står på en frontlinje av fremgang, har vi ikke noen å se til foran oss for å komme oss videre – da er det viktig med forskning.
Kvinner tar mest ansvar, mens menn tror de gjør mer
Helgøys doktorgrad kan deles i to deler. Den første delen ser på effekten av kjønnsulikhet i hjemmet på kvinners deltagelse i arbeid og politikk, og den andre på hvordan kjønnsulikhet i både hjemmet og i offentligheten kan påvirke holdninger til velferdsstaten – og da spesifikt holdninger rundt familiepolitikk.
– De viktigste funnene mine kan deles inn i disse to delene – funn i del 1 som er viktige er de første kvantitative beskrivelsene av mentalt arbeid i Norge, som handler om det organisatoriske ansvaret i hjemmet. Her finner jeg at omtrent 70 prosent av kvinner tar ansvar for mesteparten av dette mentale arbeidet, mens menns inntrykk er mer likestilt, sier Helgøy, som også finner at denne ulikheten kan virke inn på ulikhet i arbeidsmarkedet og i politikken.
– I del 2 er et viktig funn at dynamikkene avdekket i første del også har en effekt på holdninger til familiepolitikk, som er interessant fordi det betyr at folk løfter slike individualiserte erfaringer inn i et mer helhetlig samfunnsbilde og får politiske preferanser som opprettholder deres egen livssituasjon, forklarer hun.
Det betyr at noen sterke kjønnede dynamikker i samfunnet vårt kan være selvforsterkende. For eksempel finner jeg at deltidsarbeidere, som for det meste er kvinner, foretrekker en mer konservativ familiepolitikk hvor individuelle valg blir prioritert foran likestilling – som kanskje er en grunn for deres deltidsarbeid i utgangspunktet.
Må måle oss mot høyere standarder for likestilling
Anna Nordnes Helgøy understreker at det må forskes mer – både kjønnsulikhet i mentalt arbeid, og holdninger til familie- og likestillingspolitikk. Hun påpeker at avhandlingen hennes løfter fram flere ubesvarte spørsmål og at det er behov for at disse dynamikkene avdekkes med mer data, gjennom flere metoder, i flere land.
– Jeg tenker også at vi gjør lurt i å måle oss opp mot stadig høyere standarder for likestilling, og å forske på kjønnsulikhet som er relevant i vår kontekst. Likestilling i mentalt arbeid, for eksempel, kan sees på som et steg videre fra å bare prioritere likestilling i fysisk husarbeid, sier gullmedaljevinneren.
Som postdoktor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo forsker hun videre på denne tematikken.
– Under disputasen min ble jeg spurt av en av opponentene mine om likestilling i mentalt arbeid representerte slutten på public policys potensial. Det vil jeg gjerne finne ut av i nå. Jeg vil se på hva som skjer når mengden mentalt arbeid forandrer seg over tid, og om det kan gi oss noen svar på hva vi kan gjøre for å likestille det mer, sier Helgøy, som også vil forske mer generelt på faktorer som bidrar til mer likestilte kjønnsroller i hjemmet, og hvordan familiepolitikk kan bidra til den likestillingen.
– Familiepolitikk er et utrolig spennende felt, for det er politikk som regulerer ting som historisk har blitt sett på som private, og som gjør folk mer vare på statens rolle. Denne spenningen synes jeg er veldig interessant, sier Anna Nordnes Helgøy.