Om prosjektet
I løpet av et par tiår har Norge blitt flerkulturelt. De demografiske endringer er betydelige. På begynnelsen av 1970-tallet var det kun et par tusen innvandrere med bakgrunn fra den tredje verden. I dag er tallet steget til godt over en kvart million.
Hvordan har den nye minoritetsbefolkningen forholdt seg til det politiske systemet? Alle norske statsborgere har stemmerett og er valgbare. Men alle innvandrere er ikke norske statsborgere. Fra valget i 1983 har imidlertid alle utenlandske statsborgere med minimum tre års lovlig opphold, hatt stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Dermed er det flere som har stemmerett ved lokalvalg enn stortingsvalg.
Prosjektet har tre hovedspørsmål:
- Hvor mange av innvandrerne benytter seg av stemmeretten?
- Hvor mange av dem blir innvalgt i folkevalgte organer?
- Hvilke partier foretrekker minoritetsbefolkningen?
Mål
Prosjektet har som mål å kartlegge omfanget av valgdeltakelse ved kommunevalg, men også for stortingsvalg. Forklaringsfaktorer er variabler som botid, statsborgerskap, sosial status, andel innvandrere i valgkretsen og i hvilken grad representanter for egen etnisk gruppe står på valglisten eller er innvalgt representant i kommunestyret.
I tillegg til valgdeltakelse settes søkelyset på representasjon av ikke-vestlige innvandrere i norske kommunestyrer, Storting og regjeringsapparat. Hovedvekten legges på representasjon i norske kommunestyrer der minoritetspolitikere fra den tredje verden har vært representert siden 1983.
Resultater
Valgdeltakelsen er påfallende lav. Ved de siste valg har rundt av en av to av ikke-vestlige innvandrere vært hjemmesittere ved stortingsvalg, og rundt to av tre ved lokalvalg. Dessuten er deltakelsen entydig fallende ved lokalvalg. En forklaring på synkende tall er at innvandrerne er en gruppe som kontinuerlig er i vekst. Det er et stadig tilsig av nye velgere. Botid har imidlertid en entydig sammenheng med valgdeltakelse. Økt botid hever frammøtet.
På det rikspolitiske planet er minoritetspolitikerne dårlig representert. I norske kommunestyrer er derimot representasjonen god. I de kommuner der de fleste innvandrere bor, ble de etter valget i 2007 overrepresentert i forhold til den andelen de utgjør blant innbyggerne. Den gode representasjonen skyldes i stor grad valgordningen, dvs. adgangen til å gi personstemmer. Det er velgerne som løfter opp innvandrere fra ikke-valgbare til valgbare posisjoner.
De ikke-vestlige innvandrerne har et avvikende partimønster. Rundt tre av fire har stemt på partier til venstre for sentrum.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds IMER-program.
Internasjonalt samarbeid
Prosjektet har samarbeid med Universität Mannheim og University of Bamberg.