I 2022 innførte Kongen av Jordan en rekke nye partilover og ei ny valglovgivning. Målet var å gi større makt til politiske partier, sikre rettferdig representasjon, og få flere unge og kvinner inn i politikken.
Jordan har lenge slitt med økende sosioøkonomisk ulikhet, korrupsjon og høy arbeidsledighet – 21,4 prosent i første kvartal 2024, ifølge jordanske myndigheter. De politiske reformene er ment å skulle markere et skifte fra en individbasert valgdynamikk, til et mer partisentrert system. Håpet er at dette kan skyve landet i demokratisk retning.
I høst inviterte den jordanske tankesmia Politics and Society Institute en rekke forskere fra Norge, for å høste erfaringer fra et annet land med et liknende demokratisk-monarkisk styresett. Til konferansen var representanter fra jordansk akademia invitert, i tillegg til ulike beslutningstakere i landet.
Samtidig som konferansedeltakerne satte seg ned for å diskutere forutsetningene for demokrati i Jordan, begynte iranske missiler å suse over hodene på dem – som en reaksjon på Israels likvidering av lederne for Hamas og Hizbollah.
– Vi fikk virkelig kjenne på kroppen hvor mye den geopolitiske situasjonen har å si for et land som Jordan, og hvor mye vanskeligere det er for Jordan, enn for Norge, å nå sine demokratiske mål, sier Louisa Boulaziz.
– Folk virka ganske bekymra og det var ei alvorsprega stemning. Det virka som om at det lå an til en storskala krig mellom Iran og Israel.
Boulaziz skriver doktoravhandling ved ARENA Senter for Europaforskning om hva som påvirker beslutningstakerne i EU-domstolen, og reiste til konferansen i Amman sammen med Carl Henrik Knutsen, Vilde Djuve og Jacob Nyrup fra UiO, samt Haakon Gjerløw fra PRIO.
Boulaziz kaller Jordan for Midtøstens barnehjem.
– Det er krig hele tida i naboland som Syria, Irak, Libanon og Palestina. Ekstremt mange flyktninger strømmer til Jordan, som forfekter en slags nøytral posisjon i Midtøsten.

Ytre faktorer gir flest demokratiske utfordringer
Krigen i Gaza har blant annet fått dramatiske følger for turistnæringa i Jordan, som sto for 12,5 prosent av landets brutto nasjonalprodukt i fjor. Men de politiske konsekvensene er også substansielle. Under høstens parlamentsvalg – hvor for øvrig kun 32 prosent av Jordans befolkning avla sin stemme – fikk den islamske opposisjonen størst framgang av de politiske partiene, og endte opp med én femtedel av setene i parlamentet.
Boulaziz mener den åpenbare årsaken er konflikten mellom Israel og Hamas.
– I Midtøsten er Israels krig mot Palestina den viktigste politiske saken akkurat nå. Sjøl om en stor del av flyktningene som til enhver tid oppholder seg i Jordan ikke har stemmerett, påvirkes den politiske situasjonen innafor landets grenser i stor grad av ytre, geopolitiske faktorer.
All makt hos kongen
Likevel finnes et mulighetsrom for demokratisk utvikling i landet, ifølge Louisa Boulaziz. ARENA-stipendiaten påpeker at Jordan allerede gjør det ganske bra på noen demokratiske parametere. På andre områder, går det dårligere.
– Det er eksempelvis rom for å kritisere regimet, og det er relativt fri presse i landet. Men regjeringa har ikke endelig beslutningsmyndighet i viktige politiske saker. Veldig mye makt sitter hos kongen. Lærdommen vi har med fra Norge går ut på at demokratisering ofte handler om viljen til å gi opp makt, sier Boulaziz.
– Arbeidernes mobilisering for bedre arbeidsvilkår i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, er et godt eksempel. Da arbeiderne trua med revolusjon, ga borgerskapet opp enkelte rettigheter. Det førte blant annet til betalt ferie og til åtte timers arbeidsdag.
I det daglige forsker ARENA-stipendiaten på dommeratferd og hva som påvirker beslutningstakerne i EU-domstolen. Boulaziz undersøker blant annet om kjønn påvirker hvordan dommere fatter beslutninger.
– Kvinner er mer tilbøyelige til å holde med de som er ofre i diskrimineringssaker, og saker som omhandler seksuell vold. Kvinnelige meddommere tilfører ofte andre perspektiver i sakene jeg har undersøkt, sier hun.
Boulaziz tror en høyere kvinneandel i den jordanske politikken også vil være utslagsgivende for utviklinga i landet.
– Forskning viser at en høyere kvinneandel i politikken fører til mer økonomisk vekst, mindre korrupsjon, og et bredere spekter av politiske prioriteringer, sier Boulaziz.
– Men det er viktig å skille mellom deskriptiv representasjon, altså det faktiske antallet kvinner i posisjoner, og hva som påvirker hvor mye reell makt eller innflytelse kvinner har i disse posisjonene.
Hun påpeker at den skandinaviske modellen tilrettelegger for kvinnedeltakelse i alle samfunnssjikt.
– Det handler om tilgang på utdanning. Det handler om å skape velferdsordninger, som eksempelvis gjør det mulig å få barn og jobbe samtidig. Og det handler om en generell holdningsendring i samfunnet, sier Boulaziz.
– Det er ikke gitt at alle i Jordan ønsker at kvinner skal ha mer reel innflytelse, verken i politikken eller i andre posisjoner.

Kulturelle normer begrenser kvinnelig deltakelse
Rasha Fityan er administrerende direktør i Politics and Society Institute, og var en av initiativtakerne til konferansen. Hun framhever også regional ustabilitet og påvirkning fra konflikter i nabolandene som en av de viktigste utfordringene for den videre demokratiseringa av Jordan.

Fityan mener Jordan og Norge står overfor svært ulike politiske utfordringer, men at de demokratiske prinsippene og lærdommene som Norge har gjort seg de siste 200 årene, er like fullt overførbare.
– Spesielt har Jordan mye å lære av Norge med tanke på inkludering, ungdomsengasjement og et sterkt institusjonelt rammeverk, sier hun.
Fityan understreker særlig hvor avgjørende det er for Jordan å øke ungdoms- og kvinneandelen i det politiske livet.
– Kvinners politiske deltakelse i Jordan har heldigvis gått opp de siste årene. Kvinner innehar nå i underkant av tjue prosent av parlamentssetene, i tillegg til økende representasjon i ministerposter og andre viktige roller, sier hun.
– Men det er stadig mange kulturelle og samfunnsmessige normer i Jordan som begrenser kvinners muligheter i den offentlige og politiske sfæren.
I det videre arbeidet skal Politics and Society Institute bruke innsiktene fra konferansen til å drive påvirkning blant beslutningstakere i Jordan, ifølge Rasha Fityan.
Hun forteller at tankesmia vil ha fokus framover på å øke ungdoms- og kvinneandelen i politikken, og bidra til å gjøre de politiske partiene i Jordan enda bedre organisert.
– Norges erfaringer med politiske reformer, ungdomsengasjement i politisk liv, og landets overgang til et tiltakende demokratisk styresett, blir derfor sett på som verdifulle eksempler for Jordan, som står midt i sin egen politiske transformasjon.