Karin Jakobson Vaagland

• Vaagland, Karin & Chmiel, Oskar (2023). Parochialism and Non‐co‐operation: The Case of Poland's Opposition to EU Migration Policy. Journal of Common Market Studies. ISSN 0021-9886. p. 1–19. doi: 10.1111/jcms.13544. Full text in Research Archive
• Vaagland, Karin (2023). How strategies of refugee host states are perceived by donor states: EU interpretations of Jordanian migration diplomacy. Journal of Ethnic and Migration Studies. ISSN 1369-183X. 49(12), p. 3085–3100. doi: 10.1080/1369183X.2023.2193715. Full text in Research Archive
• Wollscheid, Sabine; Tømte, Cathrine Edelhard; Aardalen, Henrikke Flittig; Vaagland, Karin & Vennerød-Diesen, Frida Felicia (2021). A balancing Act – Perceptions of how Teachers in Norwegian and Mathematics combine Digital and Analogue Devices. Nordic Journal of Digital Literacy. ISSN 1891-943X. 16(3-4), p. 102–114. doi: 10.18261/ISSN.1891-943X-2021-03-04-02. Full text in Research Archive
• Vaagland, Karin (2021). Crisis‐Induced Leadership: Exploring the Role of the EU Commission in the EU–Jordan Compact. Politics and Governance. ISSN 2183-2463. 9(3), p. 52–62. doi: 10.17645/pag.v9i3.4080.

View all works in Cristin

• Graneng, Kristine; Rye, Lise & Vaagland, Karin (2022). Det europeiske kvarter. En podkast om europeisk politikk og historie. Sesong 4, episode 29: Hvor går EUs migrasjonspolitikk? Show summary

  Den europeiske migrasjonspolitikken er et område som er preget av store interessemotsetninger, noe som gjør at det har syntes vanskelig å komme til enighet om veien videre. Hvilke verktøy har egentlig EU på migrasjonsområdet, og hvordan har de utviklet seg siden flyktningekrisen i 2015? Og hvilken retning beveger den felles migrasjonspolitikken seg i i dag, i lys av krigen i Ukraina? Vi har besøk av Karin Vaagland, doktorgradsstipendiat ved Fafo, som forsker på den europeiske migrasjonspolitikken.

• Wollscheid, Sabine; Vaagland, Karin; Flittig-Aardalen, Henrikke; Tømte, Cathrine Edelhard & Vennerød-Diesen, Frida Felicia (2019). A balancing act – How do teachers in Norwegian and mathematics combine digital and non-digital devices?
• Wollscheid, Sabine; Røste, Rannveig & Vaagland, Karin (2019). Hvorfor lærere bruker kopier som læremateriell. Bedre Skole. ISSN 0802-183X.
• Rogde, Kristin; Daus, Stephan; Pedersen, Cathrine; Vaagland, Karin & Federici, Roger Andre (2019). Spørsmål til Skole-Norge : Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2019. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0401-9. Show summary

  Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har en treårig rammeavtale for 2017–2019 med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre halvårlige spørreundersøkelser rettet mot skoler og skoleeiere. Undersøkelsene er kjent som Utdanningsdirektoratets spørringer.Temaene for de enkelte undersøkelsene avtales fra gang til gang og skal dekke Utdanningsdirektoratets kunnskapsbehov til enhver tid. Resultatene fra undersøkelsene offentliggjøres i NIFUs ordinære rapportserie og kan lastes ned i PDF-format på Utdanningsdirektoratets og NIFUs hjemmesider.

• Rogde, Kristin; Federici, Roger André; Vaagland, Karin & Wollscheid, Sabine (2018). Spørsmål til Skole-Norge: Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2018. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0374-6. Show summary

  Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har en treårig rammeavtale for 2017–2019 med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre halvårlige spørreundersøkelser rettet mot skoler og skoleeiere. Undersøkelsene er kjent som Utdanningsdirektoratets spørringer. I spørringen gjennomført høsten 2018 inngår fire respondentgrupper som er spurt om i alt syv ulike temaer.

• Waagene, Erica; Vaagland, Karin; Larsen, Even Hellan & Federici, Roger Andre (2018). Spørsmål til Skole-Norge: Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2018. NIFU. ISSN 978-82-327-0346-3. Show summary

  Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har en treårig rammeavtale for 2017–2019 med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre halvårlige spørreundersøkelser rettet mot skoler og skoleeiere. Undersøkelsene er kjent som Utdanningsdirektoratets spørringer. Temaene for de enkelte undersøkelsene avtales fra gang til gang og skal dekke Utdanningsdirektoratets kunnskapsbehov til enhver tid. Resultatene fra undersøkelsene offentliggjøres i NIFUs ordinære rapportserie og foreligger nedlastbare i PDF-format på Utdanningsdirektoratets og NIFUs hjemmesider.

• Fevolden, Arne Martin; Tømte, Cathrine Edelhard; Lyby, Lars & Vaagland, Karin (2018). Etter- og videreutdanning innen digitalisering – tilbud og behov. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0350-0. Show summary

  På oppdrag fra NTNU skal NIFU kartlegge universitets- og høgskolesektorens tilbud og etterspørsel av videreutdanningstilbud innenfor temaet ‘Digitalisering’. Kartleggingen inngår som kunnskapsgrunnlag i NTNUs interne arbeid med etter- og videreutdanning.

• Siddiq, Fazilat; Larsen, Even Hellan; Reiling, Rune Borgan; Wollscheid, Sabine; Vaagland, Karin & Tømte, Cathrine Edelhard (2018). Evaluering av «Tett på realfag». Status før implementeringen. Delrapport 1 : Evaluering av «Tett på realfag». Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0322-7. Show summary

  Norske myndigheter har lansert strategien «Tett på realfag» for perioden 2015–2019. Denne skal bidra til at barns og unges kompetanse forbedres i naturfag og matematikk. Et uttalt mål er at flere barn og unge skal prestere på et høyt og avansert nivå i disse fagområdene og at andelene barn og unge som presterer på et lavt nivå, reduseres. Strategien skal bidra til økt kompetanse i realfag for både barn, elever og ansatte i barnehage og grunnopplæring. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet skal NIFU evaluere strategien. Foreliggende rapport, delrapport 1, er den første av fire rapporter som samlet presenterer funnene fra evalueringen. Delrapport 1 omfatter status før implementeringen av strategien. En beskrivelse av konteksten som strategien ble innført i, vil gi en forståelse av behovet for en realfagsstrategi og for hvilke forventninger det er rimelig å tillegge strategien. Analysene fra delrapport 1 skal også underbygge og peke på potensielle utfordringer ved å utføre en forskjeller-i-forskjeller-analyse i evalueringens sluttrapport.

• Wollscheid, Sabine; Røste, Rannveig & Vaagland, Karin (2018). «Jeg bruker mye kopier når elevene trenger det» : En studie om hvorfor og hvordan lærere bruker supplerende materiale i grunnopplæringen. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0335-7. Show summary

  I flere tiår har lærere brukt supplerende materiale for eksempel papirkopier, i undervisningen ved siden av andre læremidler (Ipsos Media CT, 2016; SSB, 1983). I Norge reguleres denne kopieringen av «Kopieringsavtale for kommuner og fylkeskommuner» (Mønsteravtale). Kopinor gjennomfører jevnlige undersøkelser om hvor mye lærere i Norge kopierer, og hvordan denne kopieringen fordeler seg på tradisjonell fotokopiering fra trykte publikasjoner og digital kopiering i form av utskrift, nedlastning og skanning. Selv om man vet ganske mye om læreres kopiering og bruk av ulike supplerende materiale, foreligger det relativt lite kunnskap om årsakene til kopiering og holdninger blant lærerne til den. Det er bakgrunnen for denne studien som retter søkelyset mot grunnene til at lærere i grunnopplæringen bruker kopier og andre former for supplerende materiale i undervisningen.

• Waagene, Erica; Larsen, Even Hellan; Vaagland, Karin & Federici, Roger Andre (2017). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2017 : Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0317-3. Show summary

  Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har en treårig rammeavtale for 2017–2019 med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre halvårlige spørreundersøkelser rettet mot skoler og skoleeiere. Undersøkelsene er kjent som Utdanningsdirektoratets spørringer. Temaene for de enkelte undersøkelsene avtales fra gang til gang og skal dekke Utdanningsdirektoratets kunnskapsbehov til enhver tid. Resultatene fra undersøkelsene offentliggjøres i NIFUs ordinære rapportserie og foreligge nedlastbare i PDF-format på Utdanningsdirektoratets og NIFUs hjemmesider.

• Larsen, Even Hellan; Vaagland, Karin & Federici, Roger Andre (2017). Vurdering for læring: Resultater og analyser av skoler og skoleeieres svar på spørsmål om vurderingspraksis . NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 978-82-327-0293-0. Show summary

  Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har en treårig rammeavtale (2017 – 2019) med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre halvårlige spørreundersøkelser rettet mot skoler og skoleeiere. Denne rapporten er et tillegg til rapporten Spørsmål til Skole-Norge våren 2017 (Federici m.fl., 2017)

• Federici, Roger Andre; Gjerustad, Cay; Vaagland, Karin; Larsen, Even Hellan; Rønsen, Ester & Hovdhaugen, Elisabeth (2017). Spørsmål til Skole-Norge våren 2017 : Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). ISSN 978-82-327-0276-3. Show summary

  Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har en treårig rammeavtale for 2017–2019 med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre halvårlige spørreundersøkelser rettet mot skoler og skoleeiere. Undersøkelsene er kjent som Utdanningsdirektoratets spørringer. Temaene for de enkelte undersøkelsene avtales fra gang til gang og skal dekke Utdanningsdirektoratets kunnskapsbehov til enhver tid. Resultatene fra undersøkelsene offentliggjøres i NIFUs ordinære rapportserie og foreligge nedlastbare i PDF-format på Utdanningsdirektoratets og NIFUs hjemmesider.

• Vaagland, Karin (2015). From Champion of Climate to Master of Compromise: Germany and Poland in the post-2020 climate negotiations in the European Union. Universitetet i Oslo. Show summary

  This thesis is a case study of the post-2020 climate negotiations of the European Union (EU), referred to as the 2030 negotiations. Recent research suggests that the financial crisis and lack of success of global climate negotiations has led to increasing division within the Member States, challenging the EU s ability to create strong climate commitments. The 2030 negotiations were initiated by the European Commission in January 2014, and were finalized when the Heads of Member States found agreement on the 2030 climate and energy package in the EU Council in October 2014. The thesis investigates the negotiating process in light of two countries on opposing sides of the widening interest gap as it asks: how can we understand the influence of Poland and Germany on the 2030 negotiation? The theoretical framework of the analysis is two‐level game theory, established by Robert Putnam in 1988. The theory underscores the importance of domestic interest constellations on the negotiating power of states in international negotiations. In order to capture the interests, power and coalitions among domestic constituents in Poland and Germany an extensive media analysis of 87 news articles has been carried out. Two-level game theory underplays the significance of interstate relationships and dependence, thus alternative theoretical approaches are explored in the case study. Neoliberalism suggests that interstate dependence relations effect the actions of states. In this perspective the imbalance in dependence in the bilateral relationship Poland-Germany should effect the negotiation. Germany is a stronger player than Poland in the EU, being a founding Member State and the largest economy in the Union. Complex interdependence however, points out that in modern democracies, power or ability to influence is issue specific, and does not transfer from one issue to another. The thesis concludes that Germany was a pusher and Poland a dragger in the negotiations. The case study shows that the 2030 climate and energy package was a compromise, an outcome within the interests of both states. Furthermore, trade-offs, issue-linkage as well as side- payments were important mechanisms that allowed for agreement. The value of the two-level game theory was proven, as many of the mechanisms that occurred targeted specific domestic groups to sway them not to oppose the climate package. The issue-specific power concept of complex interdependence theory had merit in the case study, as Poland proved to have the upper hand in the negotiations.

View all works in Cristin