Faglige interesser
I mitt doktorgradsprosjekt undersøker jeg sammenhenger mellom grønn byutvikling i Oslo og spørsmål om sosial rettferdighet. Hvordan kan vi omstille byene våre på en rettferdig måte?
Undervisning
Bakgrunn
- 2017–2024: Seniorrådgiver, Forum for utvikling og miljø
- 2020-2021: Politisk rådgiver, Kirkens bymisjon, avdeling fattige tilreisende
- 2017: Forskningsassistent, OsloMet
- 2017: Masteroppgave i samfunnsgeografi ved UiO
- Masteroppgave: Et ubehagelig mangfold. En studie av mangfold og inkludering som mål for Olafiagangen som offentlig rom på Grønland.
- 2016–2017: Forskningsassistent, frilans for PRIO, Sintef og Universitetet i København
- 2012–2014: Rådgiver, Norges fredslag
- 2011: Bachelorgrad i områdestudier, UiO
Priser
- 2017, Oslo kommune og Kunnskap Oslos pris for beste masteroppgave om Oslo.
- 2016, Osloforsknings stipend for masteroppgaver om Oslo.
Emneord:
samfunnsgeografi,
bygeografi,
urban politisk økologi,
urban political ecology,
marxisme,
klima,
miljø,
rettferdighet,
urbanisme,
byplanlegging
Publikasjoner
-
Ander, Hannah Sigriddatter & Schnell, Alf Jørgen
(2026).
Galleri Oslo, eller, hvordan nyliberalismen spiser sine egne barn.
I Dahlgren, Kenneth; Wergeland, Even Smith & Borthne, Johanne (Red.),
Hvorfor ble det sånn? En bok om norsk arkitektur og byutvikling.
Fagbokforlaget.
ISSN 9788245057140.
s. 137–156.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I dette kapittelet undersøker vi Galleri Oslos tilblivelse, så vel som dets mulige skjebne. Hvordan kunne et bygg som en gang ble sett på som løsningen på byens utfordringer, bli et symbol på alt som er galt ved byen? Ved å gå historisk til verks viser vi hvordan bussterminalen medhørende butikker og kontorer er et produkt av en større restrukturering av Oslo, fra å være en industriby til å bli en internasjonalt «konkurransedyktig» kunnskaps-, konsum- og konferanseby. Gjennom å se på dagens fordømmelser av bygget, problematiserer vi kritikken av bygget som en «grense» eller «mur». Vi påpeker hvordan tidstypiske ideer om «urbanitet», «flyt» og «byliv» brukes for å legitimere store inngrep i byen, ofte på bekostning av faktisk urbanitet og hensyn til natur og klima. I tillegg til å plassere bygget i en historisk kontekst med skiftende, formmessige byidealer, ønsker vi å bevege oss bak den forhatte fasaden for å vise hvordan mange av de samme politiske idealene fremdeles råder nå som da Galleri Oslo ble til. Vi mener de nye planene for Galleri Oslo ikke representerer en ny byplanlegging og -utvikling, men at de snarere viderefører den nyliberale byutviklingen som vokste fram på 1980-tallet. Ideologien som en gang var med på å skape Galleri Oslo, brukes nå til å rettferdiggjøre at det rives.
-
Andersen, Bengt; Ander, Hannah & Skrede, Joar
(2021).
The directors of urban transformation: The case of Oslo.
Local Economy.
ISSN 0269-0942.
35(7).
doi:
10.1177/0269094220988714.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
We investigate the urban transformation strategies of major developers and other key actors in the context of neoliberalism and its influence on politics, including urban development governance. Drawing primarily on interviews with corporate developers operating in the downtown areas of Oslo, Norway, we show how these influential actors with little formal political responsibility not only shape the physical structures but also significantly influence the social, economic and cultural fabric of the city. While they do not have a coordinated strategy, private developers do aim to transform urban areas to fit the preferences of the middle and upper classes. However, the situation is not as negative and predetermined as many critiques of gentrification processes assume. Besides demonstrating some positive outcomes of local transformation processes, our study shows that a fully gentrified downtown, along with the social exclusion mechanisms, has not been implemented yet.
Se alle arbeider i NVA
-
Schnell, Alf Jørgen; Halland, Ingrid & Ander, Hannah Sigriddatter
(2023).
På sporet av den tapte fremtid: Intervensjoner i norsk urbanisme og modernisme.
ROM forlag.
ISBN 9788269018172.
240 s.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I «På sporet av den tapte fremtid» sporer Alf Jørgen Schnell etterkrigstidens modernismekritikk frem til vår tid. Boken viser hvordan modernismens sosiale ambisjoner skritt for skritt ble forlatt til fordel for en markedsretting av byutviklingen. Hvis målet var å utfordre modernismens monotoni, ble resultatet en ny monotoni, markedets. Med det ble også fremtiden satt på vent. Hvor ble det av den kaotiske fremtiden urbanistene lovet oss? Schnell undersøker muligheten for en ny oppgradert modernisme. Kan en postmoderne modernisme ta oss inn i en virkelig urban, miljøvennlig og sosial urbanisme? Kan vi få i pose og sekk, både etterkrigstidens store modernistiske byplaner og postmodernismens mangfoldige fragmenter? Og kan en slik modernisme være vakker?
-
Ander, Hannah Sigriddatter & Kroglund, Andrew P.
(2023).
Seier eller svik? 30 år i kamp for en bærekraftig verden. 1993-2023.
Forum for utvikling og miljø.
ISBN 9788278432006.
152 s.
Fulltekst i vitenarkiv
Se alle arbeider i NVA
-
Ander, Hannah Sigriddatter
(2026).
Eksklusjon i byrom.
doi:
https:/cdforskning.no/cdf/catalog/book/280.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
kapittel 34
Eksklusjon i byrom
Hannah Sigriddatter Ander
Viktige begreper: byrom; eksklusjon; demokratisk praksis; privatisering; barrierer
Innledning
Eksklusjon og inklusjon er et sentralt tema i samfunnsgeografien, og et
gjennomgående emne også i denne boka. Ifølge David Sibley (1995) kan
alle menneskelige landskap leses som landskap av eksklusjon. Han mener
samfunnsgeografer bør studere hvordan inklusjon og eksklusjon ligger
implisitt i organiseringen av steder, rom og landskap, og stille spørsmål ved
hvem ulike steder er for, hvem som ekskluderes og hvordan ekskludering
foregår i praksis. I dette kapittelet zoomer vi inn på byen, nærmere bestemt
dens offentlige rom. Hvordan foregår eksklusjon i byrom? Eksklusjon i
byrom er når man ikke har tilgang til byområder som torg, parker, gater og
møteplasser. Eksklusjon i byrom kan foregå både direkte og indirekte, og
har ulike konsekvenser for de det gjelder. I dette kapittelet skal vi se nærmere
på hva byrom er, på former for ekskludering i byrom, og på hvorfor
eksklusjon i byrom er problematisk i lys av ideer om rettferdighet.
-
Schnell, Alf Jørgen & Ander, Hannah Sigriddatter
(2025).
Den kreative klassens diktatur.
Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling.
ISSN 0805-083X.
56(4),
s. 22–25.
doi:
10.18261/plan.56.4.5.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Tesen om «den kreative klassen» har ikke forsvunnet fra byen, snarere tvert imot. Den har tatt så fullstendig over byutviklingen at den nesten ikke merkes.
-
Ander, Hannah Sigriddatter & Schnell, Alf Jørgen
(2023).
Drapet på byutvikleren, eller: De 'faktiske' utviklerne på forumet 'Byutviklere',
På sporet av den tapte fremtid: Intervensjoner i norsk urbanisme og modernisme.
ROM forlag.
ISSN 9788269018172.
s. 147–148.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I «På sporet av den tapte fremtid» sporer Alf Jørgen Schnell etterkrigstidens modernismekritikk frem til vår tid. Boken viser hvordan modernismens sosiale ambisjoner skritt for skritt ble forlatt til fordel for en markedsretting av byutviklingen. Hvis målet var å utfordre modernismens monotoni, ble resultatet en ny monotoni, markedets. Med det ble også fremtiden satt på vent. Hvor ble det av den kaotiske fremtiden urbanistene lovet oss? Schnell undersøker muligheten for en ny oppgradert modernisme. Kan en postmoderne modernisme ta oss inn i en virkelig urban, miljøvennlig og sosial urbanisme? Kan vi få i pose og sekk, både etterkrigstidens store modernistiske byplaner og postmodernismens mangfoldige fragmenter? Og kan en slik modernisme være vakker?
-
Andersen, Bengt; Ander, Hannah Sigriddatter & Skrede, Joar
(2021).
Har Brochmann lest artikkelen vår?
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Ander, Hannah Sigriddatter & Vernegg, Daniel
(2020).
Å pusse opp gatene på Grønland løser ikke de grunnleggende problemene.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Ander, Hannah Sigriddatter
(2019).
Mot en mer kritisk debatt om mangfold i byutviklingen: Henri Lefebvres «retten til mangfold».
Masterantologi i samfunnsgeografi.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Andersen, Bengt & Ander, Hannah Sigriddatter
(2018).
Oslos byrom som arenaer for kos, konflikt og kommers.
Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling.
ISSN 0805-083X.
50(2),
s. 34–41.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Hvilke krefter er i sving i utviklingen av byområder med potensial for økonomisk vekst? Er det mulig å bevare atmosfæren og beboeres tilgang til offentlige rom i slike områder etter hvert som prisene stiger? I bydel Gamle Oslo synes dette svært usikkert.
-
Brattbakk, Ingar; Andersen, Bengt; Hagen, Aina Landsverk; Ruud, Marit Ekne; Breistrand, Hanna & Skajaa, Joakim
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
På sporet av det nye Grønland. Sosiokulturell stedsanalyse av Grønland i Bydel Gamle Oslo.
OsloMet - storbyuniversitetet.
ISSN 9788276093926.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har i samarbeid Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR, HiOA), og arkitektkontorene Eriksen-Skajaa og Kåmmån gjennomført en bred stedsanalyse av Grønland på oppdrag for Oslo kommune ved Bydel Gamle Oslo. Oppdraget var å gjennomføre «en grundig kombinert analyse» av aktører, fysiske nærmiljøkvaliteter og av sosiokulturelle forhold. Målet var få fram beboernes utfordringer, ønsker og ressurser.
Rapporten danner et viktig kunnskapsgrunnlag arbeidet med Områdeløft Grønland. Analysene er basert på ulike statistiske kilder, en nettbasert undersøkelse og tett kontakt med Grønlands beboere, brukere og aktører som er viktige for områdets utvikling. Intervjuer, «walkalongs» og observasjoner har vært viktige metoder.
Grønland er et boligområde med om lag 10 000 beboere, og samtidig del av Oslo sentrum. Området er uten tvil hovedstadens og landets mest mangfoldige byområde langs mange dimensjoner. Befolkningen består av grupper med høy inntekt og utdanning side om side med grupper med svært store levekårsutfordringer. Grønland har den høyeste andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier i hovedstaden. Mange av områdene som omkranser Grønland gjennomgår dessuten for tiden store transformasjoner med store byutviklingsprosjekter, og Grønland er også selv i drivende endring. Gentrifiseringen er tydelig. For å styrke nærmiljøet og oppvekstforholdene foreslår vi blant annet å satse på møteplasser og uterom hvor ulike grupper kan møtes på tvers: her er skolen helt sentral.
Se alle arbeider i NVA
Publisert
8. mars 2024 09:11
- Sist endret
31. mars 2026 09:36