Erlend Kok

• Bilgrei, Ola Røed; Alecu, Andreea Ioana & Kok, Erlend (2025). What are the Costs of Shared parenting? A Scoping Review. Family Transitions. ISSN 2837-5300. s. 1–22. doi: 10.1080/28375300.2025.2596436. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In recent years, Western societies have seen increasing rates of shared parenting after separation or divorce, influenced by family policies promoting gender neutrality and parental equality. While research on post-separation residence has expanded, less focus has been placed on the economic costs of children living in dual residences. There is a need for a current and comprehensive overview of the literature on these shifts and their financial implications. This scoping review aims to (1) map literature on the economic costs of children in dual residence, (2) examine methods studying these costs, (3) explore definitions of shared parenting, and (4) summarize empirical findings on these expenses. Searches across six databases up to October 2024, using terms for “shared parenting” and “economic costs,” identified 8,426 articles after duplicate removal. Screening by two reviewers yielded 7 included articles, plus 2 added through citations, totaling 9 studies. Research on the economic costs of dual residence remains limited and varied by method and discipline. Existing studies indicate cost increases of 25–50%, though estimates differ. As dual residence becomes more common, further systematic research is crucial to guide policy and practice.

• Laamanen, Mikko; Kok, Erlend; Dulsrud, Arne & Slettemeås, Dag (2025). Digital agency and vulnerability: a study on young adult consumers in personalised advertising ecosystems. I Wilska, Terhi-Anna & Nyrhinen, Jussi (Red.), Young People in Digital Environments: Agency, Opportunities and Risks. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781035329243. s. 141–159. doi: 10.4337/9781035329250.00019. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Personalised, behaviour-data-driven, programmatic advertising is global market practice and a complex privacy issue that impacts consumers in their everyday lives. This chapter examines young adult consumers’ experiences of digital agency and vulnerability in relation to the personalised advertising they encounter in digital spaces, particularly on social media. In a two-part qualitative study, we analysed these understandings and experiences from the point of view of (1) actors from the Norwegian media and advertising industry, as well as interest organisations and market regulators, and (2) Norwegian consumers with special categories of personal data, such as health, sexual orientation, ethnic background, and political activity. We conclude that for both advertising market actors and the consumers they (try to) reach, it is difficult to identify alternatives to profiling based on personal data and behaviour, but that the vulnerabilities this creates, impacts all consumers more universally.

Se alle arbeider i NVA

• Kok, Erlend (2025). Ungdatakonferansen 2025 - Håp og handling. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I en usikker verden er unges engasjement og holdninger viktigere enn noen gang. Verden har endra seg dramatisk de siste årene, og vi ser en framvekst av...

• Laamanen, Mikko; Dulsrud, Arne; Slettemeås, Dag & Kok, Erlend Hua Lun (2024). Digital agency and vulnerability: A study on young adult consumers in personalised advertising ecosystems. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Personalised, behaviour data-driven, programmatic advertising is global market practice and a complex privacy issue that impacts consumers in their everyday lives. This study examines young adult consumers’ experiences of digital agency and vulnerability in relation to the personalised advertising they encounter in digital spaces, particularly in social media. In a two-part qualitative study, we analysed these understandings and experiences from the point of view of 1) actors from the Norwegian media and advertising industry, as well as interest organisations and market regulators, and 2) Norwegian consumers with special categories of personal data, such as health, sexual orientation, ethnic background and political activity. We conclude that for both advertising market actors and the consumers they (try to) reach, it is difficult to identify alternatives to profiling based on personal data and behaviour, but that the vulnerabilities that this creates, impacts all consumers more universally.

• Laamanen, Mikko; Dulsrud, Arne; Slettemeås, Dag & Kok, Erlend Hua Lun (2024). Enmeshed in the moral contradiction between surveillance and convenience: A Norwegian digital advertising ecosystem perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunnemark, Erik Ludvig; Andersson, Mette; Melby, Eli Ramsvik; Bygnes, Susanne & Kok, Erlend Hua Lun (2024). Sosiale bevegelser og sted - Fra Gule Vester til russiske fredsaktivister. Fulltekst i vitenarkiv
• Kok, Erlend Hua Lun & Schjøll, Alexander (2024). Against all odds: "immigrant" grocery stores in a city and a market dominated by a few chain stores. Fulltekst i vitenarkiv
• Kok, Erlend Hua Lun (2024). Theorising the interplay of agency and vulnerability in the digital advertising ecosystem. Fulltekst i vitenarkiv
• Kok, Erlend Hua Lun (2024). Digital agency and vulnerability. A study on young adult consumers in personalised advertising ecosystems. Fulltekst i vitenarkiv
• Kok, Erlend Hua Lun (2023). The politics of hope: theorising hope along spatial and temporal dimensions. Fulltekst i vitenarkiv
• Kok, Erlend Hua Lun (2023). Dilemmaer, framtidsvisjoner og håp i den antirasistiske bevegelsen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kok, Erlend Hua Lun; Jacobsen, Eivind; Borch, Anita & Schjøll, Alexander (2024). To år med Åpenhetsloven. Rettighetshavernes forventninger, erfaringer og forslag til eforbedringer – en sammenfatting. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788270635771. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten summerer resultater fra et prosjektoppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD 2024) om åpenhetsloven. Rapporten gir en gjennomgang av hovedfunnene fra tre rapporter: en analyse av akademisk omtale av loven og dets tematikk (Borch, 2024), en analyse av lovens omtale i media (Kok, 2024) og en spørreundersøkelse om forbrukeres bruk av og kjennskap til loven og dens virkningsområder. Denne rapporten tar også for seg intervjuer vi har gjort med representanter for sivilsamfunnsorganisasjoner. Samlet sett gir rapporten et helhetlig bilde av rettighetshaverne, i form av forbrukere, sivilsamfunn og media, sine forventninger til, erfaringer med og bruk av loven. Når det gjelder intervjuene med representanter for sivilsamfunnsorganisasjoner, viser disse et positivt og samstemt utgangspunkt i relasjon til åpenhetsloven. Tross noe ulik forståelse av loven, gir sivilsamfunnet samlet sett uttrykk for at loven har hatt en positiv effekt. Intervjuene gir inntrykk av at noen få organisasjoner forholder seg svært aktivt til loven, og at disse organisasjonene kjenner godt til hverandre og samarbeider. De vil allikevel se at loven ble bedre kjent og mer brukt i sivilsamfunnet for øvrig. Videre er informantene kritiske til Forbrukertilsynets tilnærming til loven etter to år. De mener det er på høy tid å benytte seg at sanksjonsmulighetene tilsynet har. Sivilsamfunnet har også flere forslag til forbedringer, særlig i henhold til hva slags lov åpenhetsloven er og burde være, samt å styrke dens grunnleggende prinsipper. I tillegg dekker anbefalingene deres EU sitt Corporate Sustainability Due Diligence direktiv, produksjonssteder og natur- og miljøhensyn.

• Bilgrei, Ola Røed; Alecu, Andreea Ioana & Kok, Erlend Hua Lun (2024). Kostnader ved barn i delt bosted. En scoping review av norsk forskningslitteratur. Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I løpet av de siste tiårene har det vært store endringer i bosteds- og samværsløsninger for barn med foreldre som ikke bor sammen. Selv om fast bosted hos mor fortsatt er den mest utbredte løsningen, har andelen som velger delt bosted vært økende. Denne økningen skyldes blant annet en bevisst familiepolitikk som har støttet kjønnsnøytralitet og likestilling mellom foreldre. Forskning viser også at delte bostedsløsninger som oftest er positivt for barna det gjelder. Mindre forskning er imidlertid viet de økonomiske kostnadene og materielle behovene som følger med barns delte bosted. Målet med dette notatet er å kartlegge den norske forskningslitteraturen med henblikk på de økonomiske kostnadene og materielle behovene ved barns delte bosted. Vi har gjennomført en scoping review av norsk forskningslitteratur for å 1) identifisere de tilleggsbehov og økonomiske kostnader som er forbundet med barn i delt bosted; 2) kartlegge de ulike definisjonene av delt bosted i forskningslitteraturen; 3) vurdere om variasjoner i barns bostedsordninger påvirker disse behovene og kostnadene; og 4) utforske hvilke metoder som brukes i studier av behov og kostnader relatert til delt bosted. I samarbeid med bibliotekarer ved ressursgruppe for litteratursøk ved OsloMet, har vi gjennomført søk i den elektroniske databasen Oria. Søket inneholdt ulike definisjoner av delt bosted, variasjoner av disse, samt andre relevante begreper. Vi inkluderte alle typer studiedesign, inkludert kvalitative og kvantitative metoder, og søket resulterte i totalt 109 treff. To forskere har gjennomgått publikasjonene for mulig inkludering, uavhengig av hverandre. Videre utvikling og rapportering i studien har fulgt sjekklisten og retningslinjene i PRISMA-ScR (Preferred Reporting Items for Systematic reviews and Meta-Analyses extension for Scoping Reviews). I dette notatet redegjør vi for bakgrunnen for prosjektet, gjennomgår deler av den internasjonale litteraturen på feltet, beskriver det metodiske designet som ligger til grunn for studien, og presenterer funn fra litteratursøket. Konklusjonen er at det per i dag ikke foreligger norske studier som studerer de økonomiske kostnadene og materielle behovene ved barns delte bosted. Majoriteten av studiene utforsker omfang og familiekarakterstikker i tilfeller der delt bosted praktiseres, og hva som er barn og unges erfaringer med slike bostedsordninger. Selv om slike bostedsordninger kan ha store konsekvenser for den enkelte husholdningens økonomi, er det imidlertid et fraværende element i den identifiserte forskningslitteraturen. Det er derfor behov for ytterligere studier for å belyse denne problemstillingen. Forskningsgruppen ved SIFO arbeider parallelt med en internasjonal versjon av litteratursøket. Så vidt vi vet vil denne litteraturgjennomgangen være den første til å syntetisere de materielle og økonomiske kostnadene ved barn i delt bosted. Denne oversikten er derfor viktig for å informere beslutningstagere, veilede fremtidig forskning og potensielt påvirke politikkutvikling, juridiske rammeverk og støttetjenester for familier med barn som har delt bosted.

• Slettemeås, Dag; Laamanen, Mikko; Dulsrud, Arne & Kok, Erlend Hua Lun (2024). Hvorfor ser jeg denne reklamen? Forbrukerutfordringer ved personalisert annonsering i digitale medier. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788270635672. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten tar utgangspunkt i personalisering av reklameinnhold rettet mot forbrukere i digitale medier. Forbrukere har i dag selv et stort ansvar for å samtykke til bruk av både personlige og sensitive (særlige kategorier) data til personrettede reklameformål. Sensitiv informasjon som helsesituasjon, etnisk tilhørighet, seksuell legning, politisk aktivitet eller liknende, anses som spesielt utfordrende, fordi misbruk av slike data i reklamebudskap – spesielt der det spilles på forbrukernes sårbarheter – kan resultere i manipulasjon, diskriminering, opplevd avmakt og redusert forbrukervelferd. Det er samtidig uklart i hvilken grad sensitiv informasjon benyttes til personalisering og målretting av reklame, og det er svært krevende for forbrukere å selv skaffe seg nok innsikt og kontroll med egne data til å vurdere dette. Vi har adressert disse utfordringene gjennom en todelt kvalitativ analyse. Studie1 analyserer intervjuer med aktører fra norsk medieog reklamebransje, samt interesseorganisasjoner og markedsregulatorer. Studie 2 analyserer fokusgrupper og personlige intervjuer med norske forbrukere rekruttert med bakgrunn i særlige kategorier personopplysninger, som helse, seksuell legning, etnisk bakgrunn og politisk aktivitet. Studien konkluderer at det i dagens omfattende og «normaliserte» overvåkningsøkonomi er vanskelig å identifisere alternativer til reklame basert på personopplysninger og brukeratferd, både for norske forbrukere, myndigheter og kommersielle aktører.

• Skuland, Silje Elisabeth; Alecu, Andreea Ioana; Kok, Erlend Hua Lun; Ansteensen, Ann-Kristin; Roos, Gun & Lynum, Markus [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser. SIFO-rapport nr. 5-2024. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788270635719. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  samlet inn og analysert: Nasjonale råd og anbefalinger som har betydning for hva som bør inngå i et forsvarlig livsopphold, spørreundersøkelsedata av 1511 nåværende og tidligere mottakere av økonomisk sosialhjelp, 20 dybdeintervjuer med sosialhjelpsmottakere, seks intervjuer med Nav-veiledere. En behovsbasert tilnærming har blitt brukt for å operasjonalisere behov som bør dekkes for å ha et forsvarlig livsopphold og for å beregne budsjetter for personer som mottar sosialhjelp som hovedinntektskilde i inntil ett år. Vårt foreslåtte budsjett omfatter utgifter til helt grunnleggende behov som mat, personlig hygiene, klær og skotøy, kommunikasjon og husholdningsartikler i hjemmet, og som tar også høyde for løpende utgifter som fritid og grunnleggende sosiale behov. Andre nødvendige utgifter som varierer mye eller har for høy pris er ikke inkludert vårt foreslåtte budsjett. Vår vurdering er at dagens veiledende satser er for lave å opprettholde et forsvarlig livsopphold. Vi anbefaler vi å gjøre mer presise og hyppigere prisjusteringer av sosialhjelpssatsene, gjøre nye vurderinger av forbruksområdene ytelsen omfatter hvert femte år og dele opp brukergruppen «Barn 11-17 år» i to undergrupper: Barn 11-14 år og Barn 15-17 år.

• Kok, Erlend Hua Lun; Jacobsen, Eivind; Borch, Anita & Schjøll, Alexander (2024). To år med Åpenhetsloven. Rettighetshavernes forventninger, erfaringer og forslag til forbedringer – en sammenfatting. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788270635771. Fulltekst i vitenarkiv
• Kok, Erlend Hua Lun (2024). Åpenhetslovens mediediskurser. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788270635740. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten tar for seg mediedekningen av åpenhetsloven. På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har SIFO gjennomført en medieanalyse. Analysen tar for seg de overordnede måtene å omtale loven på i media, hvem som har skrevet det, og hvordan mediedekningen har endret seg over tid. Vi er spesielt interesserte i hvordan forholdet mellom åpenhetslovens betydning for menneskerettigheter og arbeidsvilkår og lovens innvirkning på økonomiske hensyn fremstilles, i tillegg til hvilke forbrukerperspektiver som fremkommer. For å besvare disse problemstillingene benytter vi Atekst sitt mediearkiv og gjør en diskursiv analyse av tre tidsperioder: før loven ble vedtatt, perioden rundt og perioden etter lovens ikrafttredelse. Studien viser at artikler som omhandler etterlevelse av åpenhetsloven har blitt mer fremtredende rundt og etter lovens fremtredelse, mens de andre diskursene har sett lite endring i utbredelse. Videre ser vi at diskursene om åpenhetsloven vektlegger svært forskjellige premisser. Den mest utbredte diskursen vektlegger loven som en beskyttelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Andre vektlegger lovens styrking av forbrukeres makt, hvordan loven kan øke lønnsomheten til bedrifter gjennom å appellere til forbrukere som er opptatt av etikk i verdikjeder, eller eventuelt senke lønnsomheten gjennom overdrevne rapporteringskrav. Studien viser også at de ulike diskursene i liten grad forholder seg til hverandre. Mer spesifikt er det begrenset overlapp mellom artikler som vektlegger hensyn til menneskerettigheter, arbeidsforhold og aktive forbrukere på den ene siden og hensyn til et effektivt og lønnsomt marked på den andre siden. De ulike diskursene fremmes også av ulike aktører. Med andre ord diskuteres i liten grad bekymringer for etisk praksis blant virksomheter og bekymringer for økte rapporteringskrav om hverandre. Et sentralt premiss i flere av diskursene er at forbrukere aktivt søker informasjon om virksomheters etiske hensyn og innretter deres forbruk deretter. Hvorvidt forbrukere er aktive politiske og etiske aktører er dermed et sentralt diskusjonspunkt.

Se alle arbeider i NVA