Aina Landsverk Hagen

• Hagen, Aina Landsverk; Kitterød, Hilde Rønnaug; Winje, Brita Askeland; Haugen, Anders L. Hage; Sundar, Turid Kristin Bigum & Valle, Ann-Karin (2026). “I don’t want to disturb her”: a youth citizen social science community case study on the school health services in Oslo, Norway. Frontiers in Public Health. 14. doi: 10.3389/fpubh.2026.1718850. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction This study explores how youth can contribute as co-researchers in the development of school health services through a Youth Citizen Social Science (YCSS) approach. Despite strong policy support for user involvement, there is limited empirical knowledge on how Norwegian school health services incorporate the perspectives of youth. This pilot study forms part of the YouthPulse pilot project and investigates how young people conceptualize mental health and experience their local school health services. Methods A transdisciplinary research team collaborated with a junior high school in Oslo, engaging 20 students (aged 13–14) as citizen social scientists. Guided by the “House of Training” framework, the students received methodological training in interviews, surveys, and observation, and selected six subtopics related to mental health. Data were collected through peer interviews, a school-wide survey ( N  = 206), and participant observations in the class room. Findings were synthesized and presented in a Living Lab with school nurses, teachers, and municipal and national stakeholders to co-create recommendations for improving school health services. Results Students’ findings revealed that while most pupils knew where the school health service was located, few were aware of when it was available. Barriers to access included uncertainty about confidentiality, fear of being embarrassed when talking about mental health, and lack of awareness regarding the nurse’s role. The co-research process itself enhanced students’ research literacy, ethical awareness, and sense of agency. Stakeholders emphasized that the youth-led insights illuminated communication gaps, structural barriers and the need for stronger inter-professional collaboration between schools and health services. Discussion The pilot demonstrates that YCSS can produce meaningful knowledge on youth mental health while strengthening democratic participation and interdisciplinary learning in schools. Embedding citizen social science within curricular frameworks such as Health and Life Skills and “Efforts for others” can improve health literacy and service responsiveness. Broader implementation may foster equitable, practice-based evidence for participatory school health services nationally.

• Rudningen, Gudrun; Hagen, Aina Landsverk; Hansen, Per Bonde & Tolstad, Ingrid M. (2025). Situasjonell kreativitet: Hva kan papirdesken som forsvant, lære oss om kreativt arbeid? Mediehistorisk tidsskrift. 44(22), s. 12–28. doi: https:/medietidsskrift.no/wp-content/uploads/2025/11/MHT-44-2025-Rudningen-mfl.-IDO.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I løpet av 30 år med digitalisering i avisbransjen har spesielt desking av journalistikken blitt automatisert og de tradisjonelle deskarbeiderne borte i gjentatte nedbemanninger. Denne artikkelen tar for seg deskens rolle for det kreative journalistiske arbeidet og spør: Hva kan vi lære av det kreative, faglige og rela-sjonelle arbeidet desken representerte da norsk journalistikk gikk over til nettpublisering? Gjennom arbeidslivs-løpsintervjuer med vaktsjefer og deskere i en rekke nasjonale aviser, samt empirisk og autoetno grafisk materiale fra flere norske avishus de siste tiårene, undersøker artikkelen hvordan deskens utvikling og fall kan utfordre forståelsen av kreativitet som enten instrumentell, koblet til økonomisk profitt, eller human istisk, koblet til det kreative arbeidets egenverdi, ved å introdusere begrepet situasjonell kreativitet. Denne formen for kreativitet forstår vi som en praktisk tilnærming, der improvisasjon og forhandlinger rundt vedtatte normer og regler danner grunnlaget for å skape noe nytt.

• Millstein, Marianne & Hagen, Aina Landsverk (2025). Becoming Rebels. From Everyday Acts of Protest to Radical Imaginaries and Societal Change. Journal of Extreme Anthropology. 8(1). doi: 10.5617/jea.12214. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This is the editorial introduction to the special issue Becoming Rebels: From Everyday Acts of Protest to Radical Imaginaries and Societal Change. The editors discuss the global backdrop to contemporary protest politics, and argue for the importance of understanding activism through an everyday lens. Ethnographic research on everyday activism help us better understand the imbrications between shifting subjectivities, activists experiences, strategies and practices, and their politics of maneuvering. The introduction then presents the contributions in the special issue, which include articles, essays, book reviews and interviews. The editors end with some personal and academic reflections on what it means to becoming rebels in their own field of academia, and how they - and the activists portrayed in this special issue - may all act rebellious and push for transformative change.  

• Kitterød, Hilde Rønnaug; Hagen, Aina Landsverk & Lorenzen, Sara Berge (2025). Moments of Joy and Moments of Discomfort: Enhancing Young People’s Epistemic Justice and Researchers’ Reflexivity Through Youth Citizen Social Science. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). 6(2), s. 1–18. doi: 10.18261/ntu.6.2.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Citizen social science is an emerging research approach and launched by the European Commission as a priority in open science. With this follows new methodological and epistemological opportunities, and potential pitfalls. The article discusses the authors’ experience from Youth Citizen Social Science (YCSS) projects in Norway, where young people have been trained and involved as co-researchers in qualitative studies on social inclusion, urban development and public health; and explores how this, as a strive toward epistemic diversity, inspires reflexivity and introspection on behalf of the researchers. The article draws on the philosophical concept of epistemic injustice and argues that designing and applying citizen social science frameworks enhance epistemic justice for children and youth. The moments of joy and discomfort are important signposts for challenging acknowledged formats of research dissemination, and conventional methodologies in the data collection process, but also the larger scientific value system. The authors suggest the needed level of scientific reflexivity can be achieved through practices of epistemic disobedience, both towards science policy and science infrastructures.

• Millstein, Marianne & Hagen, Aina Landsverk (2024). Becoming Rebels: From Everyday Acts of Protest to Radical Imaginaries and Societal Change | Journal of Extreme Anthropology. Journal of Extreme Anthropology. 8(1), s. i–xviii. doi: 10.5617/jea.12214. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This is the editorial introduction to the special issue Becoming Rebels: From Everyday Acts of Protest to Radical Imaginaries and Societal Change. The editors discuss the global backdrop to contemporary protest politics, and argue for the importance of understanding activism through an everyday lens. Ethnographic research on everyday activism help us better understand the imbrications between shifting subjectivities, activists experiences, strategies and practices, and their politics of maneuvering. The introduction then presents the contributions in the special issue, which include articles, essays, book reviews and interviews. The editors end with some personal and academic reflections on what it means to becoming rebels in their own field of academia, and how they - and the activists portrayed in this special issue - may all act rebellious and push for transformative change.  

• Hagen, Aina Landsverk (2024). Scaling Feminist Activism: On Transnational and Transgenerational Activism in Iran and Among the Global Diasporas Before and After Jina Mahsa Amini | Journal of Extreme Anthropology. Journal of Extreme Anthropology. 8(1), s. 137–150. doi: 10.5617/jea.12330. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The continuous protests in the Islamic Republic of Iran since Jina Mahsi Amini’s death in the fall of 2022 are challenging common perceptions of resistance, and even revolution. Through looking at the politics of maneuvering of both exiled feminists, activists, and young people in Iran, this essay highlights how their everyday strategies, practices and acts not only challenge censorship and oppression, but are also integral in the fight for the right to freedom of expression and the right to assemble or roam freely, within the nation state of Iran. Despite the authoritarian regime’s relentless and ongoing brutality, the dispersed activism collectives of exiled ‘foremothers’ and diasporic young Iranians in the global Women Life Freedom movement continue, resonating with and uniting women’s and human rights campaigns across the Global South and North. I argue that the perspectives of transnational flow and transgenerational networks are necessary to make visible how Iranian feminist activists have throughout the past centuries moved from deliberate strategies of scaling up and scaling out towards actions of scaling deep – instigating lasting cultural change in alliance with young Iranians protesting in the streets and on social media.

• Hagen, Aina Landsverk & Lorenzen, Sara Berge (2024). Chasing balloons as scientific practice: On transformative cocreation and epistemic ethics of care in the emerging field of youth citizen social science. International Journal of Action Research. ISSN 1861-1303. 20(1), s. 69–91. doi: 10.3224/ijar.v20i1.06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How does including youth in research within a citizen social science framework challenge and transform our participatory action research practices and approaches? Through a storying journey we unravel how the training and subsequent conducting of a co-creative research process with young citizen social scientists are evolving from a cacophony of traditions, approaches and disciplines, among them youth participatory action research, action research in organizations, citizen science and social anthropology. The article is based on empirical research with a group of young people in Oslo, Norway, involved in a large collaborative citizen social science project on social inclusion of youth in Europe. We have witnessed closely how an epistemic ethics of care is integral to securing the epistemic justice of youth and argue that citizen social science can promote both epistemic justice and epistemic abundance by including youth in all parts of a rigorous research process that produces new scientific knowledge. Yet, we found that performing an ethics of care is (close to) impossible within the current conditions and structures of social sciences, as our ideals and views on what science is, delimit the practices of relational care necessary for inclusive processes. The implications of our findings call for an ethics of care framework for both citizen social science and action research practices. ¿Cómo desafía y transforma nuestras prácticas y enfoques de investigación de acción participativa la inclusión de jóvenes en la investigación dentro de un marco de ciencia social ciudadana? A través de un viaje narrativo desentrañamos cómo la formación y posterior realización de un proceso de investigación co-creativa basada en la ciencia social ciudadana con jóvenes están evolucionando en el marco de una cacofonía de tradiciones, enfoques y disciplinas. Entre ellas destacan la investigación-acción participativa juvenil, la investigación-acción en organizaciones, la ciencia ciudadana y la antropología social. El artículo se basa en una investigación empírica con un grupo de jóvenes de Oslo, Noruega, involucrados en un gran proyecto colaborativo de ciencias sociales ciudadanas sobre la inclusión social de los jóvenes en Europa. Hemos sido testigos de cómo una ética epistémica del cuidado es un elemento integral de la justicia epistémica de la juventud y argumentamos que las ciencias sociales ciudadanas pueden promover tanto la justicia epistémica como la abundancia epistémica al incluir a la juventud en todas las fases de un proceso de investigación riguroso que produce nuevo conocimiento científico. Sin embargo, descubrimos que llevar a cabo una ética del cuidado es (casi) imposible dentro de las condiciones y estructuras actuales de las ciencias sociales, ya que nuestros ideales y puntos de vista sobre lo que es la ciencia delimitan las prácticas de cuidado relacional necesarias para procesos inclusivos. Las implicaciones de nuestros hallazgos exigen un marco de ética del cuidado tanto para las ciencias sociales ciudadanas como para las prácticas de investigación-acción.

• Hagen, Aina Landsverk; Engerbakk, Bjørk; Lorenzen, Sara Berge & Tolstad, Ingrid M. (2024). Rebels in their own job: How digging into a municipal mystery turned invited youth participation in an urban planning process into uninvited activism. Children & society. ISSN 0951-0605. doi: 10.1111/chso.12820. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Youth participation has become an important mechanism in many aspects of society, research and democratic institutions and in urban planning specifically. Yet, the ideal of participation often collides with the realities of planning as practice. In this article, we outline the halting process of transforming an old villa owned by the municipality into a youth house, and how youth trained as co-researchers transitioned from being invited participants to becoming uninvited activists wanting to hold decision-makers accountable for the delay. The empirical findings from Oslo, Norway highlight the complex processes of ‘thick’ participation practices to strengthen local democracy building.

• Alves, Daniele Evelin; Lorenzen, Sara Berge; Hagen, Aina Landsverk; Murray, Ane Evenstad; Aschehoug, Erik & Abildsnes, Miriam [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Hva med sklier i stedet for trapper? Elevers medvirkning ved byggeprosjekter i nabolaget. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 2023(1), s. 42–49. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Tolstad, Ingrid M. & Lorenzen, Sara Berge (2022). Pandemi som mulighetsrom for digital transformasjon. I Eliassen, Knut Ove; Ogundipe, Anne & Prytz, Øyvind (Red.), Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder. Fagbokforlaget. ISSN 9788245043501. s. 463–494. doi: 10.55669/oa140513. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Tolstad, Ingrid M. & Bygdås, Arne (2021). “Magic through many minor measures”: How introducing a flowline production mode in six steps enables journalist team autonomy in local news organizations. AI & Society: Knowledge, Culture and Communication. ISSN 0951-5666. doi: 10.1007/S00146-021-01176-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While facing cuts, downsizing and revenue losses, media organizations experience paradoxical demands in being organized for print or linear production with daily deadlines and simultaneously striving to be ‘digital first’ and produce and publish stories online on a continuous basis throughout the day. In this paper, we describe eforts applied when introducing the metaphor fowline in a medium-sized newspaper organization in Norway with the aim of aligning their production and publishing processes to readers’ consumption of online news. Both the production volume of journalistic content, reader consumption and the newsroom workers’ experience of mastering their everyday work life increased dramatically in a very short time. The involvement of a temporary autonomous team in the planning and designing of a test pilot aiming to make fowline “as practice”, was integral to the digital transformation success, allowing for participative action across newsroom boundaries. Based on the empirical fndings from the local newspaper organization and drawing on theories on liminality (Turner 1982, 1986) and metaphorical work (Schön 1993), this article presents a set of six interrelated steps incorporating a structure for autonomous teams and their role in enabling lasting change in organizations facing digital transformation.

• Rosten, Monika; Hagen, Aina Landsverk & Tolstad, Ingrid M. (2021). Fra tynn til tykk medvirkning: Unge medforskere som lokale kunnskapsprodusenter. I Hagen, Aina Landsverk & Andersen, Bengt (Red.), Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202748821. s. 43–73. doi: 10.23865/noasp.150.ch2. Fulltekst i vitenarkiv
• Thorstensen, Erik; Hagen, Aina Landsverk & Brattbakk, Ingar (2021). Images of Place, Secularity and Gentrification: On Urban Religious Belonging in an Inner City Neighbourhood in Oslo. Secularism and Nonreligion. 10(1), s. 1–16. doi: 10.5334/SNR.144. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Through extensive fieldwork conducted in an inner city neighbourhood in Oslo, Norway, the authors found that a variation of actors and settings evoked different religious and secular images of place. In what ways is the urban experience shaping or challenging the religious sense of spatial belonging, and why is a secular discourse dominating the scene? In order to obtain such images and sense of place in the context of a recently established area based initiative, we interviewed representatives for the religious communities localized in the neighbourhoods of Tøyen and Grønland. Here we encountered no religiously infused language despite a sizeable spatial religious presence. In the sciences of religion, the view of a separation between the secular and the religious as a social fact and a social norm in modern societies dominates. We argue that there is a privatization of religion (Casanova 1994) within the larger discourse of urban renewal and gentrification. Simultaneously we find the reverse of Taylor’s (2007) proposal of the emptying of religion in social space: namely a filling up of religion in social spaces, that we label ‘urban religious belonging’. This article provides further empirically based knowledge into the connection of religion, secularism and the urban sphere, the difference between belief and representations or discourses, as well as a methodological approach for studying these connections and fractures.

• Alves, Daniele Evelin; Lorenzen, Sara Berge & Hagen, Aina Landsverk (2021). Skolefag som kanal for ungdomsmedvirkning i lokale utviklingsprosjekter. I Hagen, Aina Landsverk & Andersen, Bengt (Red.), Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202748821. s. 87–114. doi: 10.23865/noasp.150.ch4. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Andersen, Bengt (2021). Introduksjon til ung medvirkning, kreativitet og konflikt i planlegging. I Hagen, Aina Landsverk & Andersen, Bengt (Red.), Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202748821. s. 11–41. doi: 10.23865/noasp.150.ch1. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Lorenzen, Sara Berge (2021). Fra medvirker og medforsker til ung sosial entreprenør. I Hagen, Aina Landsverk & Andersen, Bengt (Red.), Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202748821. s. 147–171. doi: 10.23865/noasp.150.ch7. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2021). Egalitarian ideals, conflicting realities: Introducing a model for thick youth participation. I Hagen, Aina Landsverk & Andersen, Bengt (Red.), Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202748821. s. 277–306. doi: 10.23865/noasp.150.ch13. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Osuldsen, Jenny B (2021). Urban youth, narrative dialogues, and emotional imprints: How co-creating the ‘splotting’ methodology became a transformative journey into interdisciplinary collaboration. I Stender, Marie; Bech-Danielson, Claus & Hagen, Aina Landsverk (Red.), Architectural Anthropology: Exploring Lived Space. Routledge. ISSN 9780367555757. s. 135–148. Fulltekst i vitenarkiv
• Lorenzen, Sara Berge & Hagen, Aina Landsverk (2021). Hybride rom og levende laboratorier: Erfaringer fra uttesting av digitale medvirkningsmetoder. I Hagen, Aina Landsverk & Andersen, Bengt (Red.), Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202748821. s. 125–146. doi: 10.23865/noasp.150.ch6. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Osuldsen, Jenny B (2021). Splotting som erfaringsbasert verktøy for medvirkning og stedsforståelse ved byromsutforming. FormAkademisk - Forskningstidsskriftet for design og designdidaktikk. 14(1). doi: 10.7577/FORMAKADEMISK.2586. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når et sted skal utvikles, er kunnskap om lokalbefolkningens ønsker, innspill og behov avgjørende for både god planlegging og gjennomføring. I økende grad ser vi at kommunale myndigheter, planleggere, urbanister og arkitekter er opptatt av å få tak i folks stemmer utover den lovpålagte medvirkningen. Samtidig mangler viktige aktører både kompetanse og metoder for å kunne nyttiggjøre seg av medvirkningsinnspill. Hvordan kan folks personlige historier og refleksjoner bli en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for en stedsutviklingsprosess og hvordan får vi tak i folks mangfoldige erfaringer og meningsverden på en effektiv og ivaretagende måte? Vi har gjennom flere år med aksjonsforskning på barn og unges medvirkning i by- og stedsutviklingsprosesser, utviklet en kombinert tegneøvelse, dialogverktøy og læringsintervensjon vi kaller «splotting». Her tar vi utgangspunkt i det enkle spørsmålet: Hvor har du det godt? Metoden er testet og utviklet i samarbeid med blant andre lokal ungdom i Oslo og landskapsarkitektstudenter fra NMBU, og gir innsikt i steders betydning for de menneskene det angår uten bruk av forutbestemte kategorier og såkalte «forbildefeller». Splotting er spesielt egnet som verktøy i dialogbaserte medvirkningsprosesser innenfor by- og stedsutvikling med fokus på utforming av det offentlige rom som sosial arena, blant annet innenfor fag som arkitektur, design og sosialantropologi. Utfordringen har vært å sikre systematisk dokumentasjon og oversetting av folks refleksjoner til plantegning og formgivning. Metoden har slik store utviklingsmuligheter, og kan også brukes transdisiplinært i samarbeid med fagfelt som kunst og kultur, folkehelse og innenfor organisasjonsutvikling i offentlig sektor.

• Bygdås, Arne; Hagen, Aina Landsverk; Tolstad, Ingrid M. & Skjælaaen, Gudrun R. (2020). Flowline at Work: Transforming Temporalities in News Organizations through Metaphor. I Reinecke, Juliane; Suddaby, Roy; Langley, Ann & Tsoukas, Haridimos (Red.), Time, Temporality, and History in Process Organization Studies. Oxford University Press. ISSN 9780198870715. s. 89–115. doi: 10.1093/oso/9780198870715.001.0001. Fulltekst i vitenarkiv
• Pålshaugen, Øyvind & Hagen, Aina Landsverk (2019). Creating the news while producing the news: Managing media innovation in times of uncertainty. I Bygdås, Arne; Clegg, Stewart & Hagen, Aina Landsverk (Red.), Media Management and Digital Transformation. Routledge. ISSN 9781138592087. s. 65–76. doi: 10.4324/9780429490187. Fulltekst i vitenarkiv
• Clegg, Stewart; Hagen, Aina Landsverk & Bygdås, Arne (2019). Introduction: Why is innovation needed in organizational media managing? I Bygdås, Arne; Clegg, Stewart & Hagen, Aina Landsverk (Red.), Media Management and Digital Transformation. Routledge. ISSN 9781138592087. s. 1–14. doi: 10.4324/9780429490187. Fulltekst i vitenarkiv
• Lyng, Selma Therese & Hagen, Aina Landsverk (2019). Barn og unges deltakelse i forskning: Muligheter og utfordringer. Norsk sosiologisk tidsskrift. 3(1), s. 6–12. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2019-01-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette temanummeret belyser og diskuterer utfordringer og muligheter i deltakelse og involvering av barn og ungdom, med utgangspunkt i fersk kvalitativ og kvantitativ samfunnsvitenskapelig forskning. Dette temanummeret byr på fire artikler der forfatterne bruker egen forskning i refleksjoner om utfordringer og muligheter i barne- og ungdomsforskning.

• Bygdås, Arne; Hagen, Aina Landsverk; Tolstad, Ingrid M. & Skjælaaen, Gudrun R. (2019). From deadline to flowline: Managing paradoxical demands in news organizations through metaphor. I Bygdås, Arne; Clegg, Stewart & Hagen, Aina Landsverk (Red.), Media Management and Digital Transformation. Routledge. ISSN 9781138592087. doi: 10.4324/9780429490187-3. Fulltekst i vitenarkiv
• Tolstad, Ingrid M.; Hagen, Aina Landsverk & Skjælaaen, Gudrun R. (2019). Managing for audience management: Taking steps towards a ‘glowline’ co-production in the newsroom. I Bygdås, Arne; Clegg, Stewart & Hagen, Aina Landsverk (Red.), Media Management and Digital Transformation. Routledge. ISSN 9781138592087. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Tolstad, Ingrid M. (2019). The idea propeller: Managing for collective creativity in newsrooms. I Bygdås, Arne; Clegg, Stewart & Hagen, Aina Landsverk (Red.), Media Management and Digital Transformation. Routledge. ISSN 9781138592087. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Stender, Marie; Bech-danielsen, Claus; Hagen, Aina Landsverk; Kobi, Madlen & Zhou, Ying (2025). The Routledge Handbook of Architecture and Anthropology: Contemporary Approaches to a Cross-Disciplinary Field. Taylor & Francis. ISBN 9781032800158. doi: 10.4324/9781003495017. Fulltekst i vitenarkiv
• Marie, Stender,; Claus, Bech-Danielsen,; Hagen, Aina Landsverk; Madlen, Kobi, & Ying, Zhou, (2025). The Routledge Handbook of Architecture and Anthropology: Contemporary Approaches to a Cross-Disciplinary Field. Routledge. ISBN 9781032800158. 434 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This handbook provides fresh insights into the debates and challenges that unfold in the cross-disciplinary field of architecture and anthropology. Based on studies of empirical contexts across the globe, the authors launch and test a broad variety of methods and advance various theoretical concepts. Architecture and anthropology have always had overlapping interests, but a range of developments in both areas make it more relevant than ever to intersect, overlap, combine or even merge the two disciplines. In anthropology, the spatial, material, and nonhuman turns have paved the way for an increasing interest in, and need for, of changing the world, rather than just studying it. On the other hand, architecture, beyond designing structures, has become interested in the uses and processes that unfold in, during, and after construction. The contemporary research and practices in both disciplines are testimonies that a cross-disciplinary exchange is inspiring for engaging with, and responding to, the challenges of a world in ecological, societal, and political turmoil. This handbook addresses established scholars, students, and practitioners alike by outlining contemporary developments and tensions at the intersection of architecture and anthropology.

• Stender, Marie; Bech-Danielson, Claus & Hagen, Aina Landsverk (2021). Architectural Anthropology: Exploring Lived Space. Routledge. ISBN 9780367555757. 312 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Andersen, Bengt (2021). Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202748821. 311 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2021). Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202748821. 306 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan gjør vi medvirkning med barn og unge? Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging tar for seg hvordan medvirkning med barn og unge utspiller seg i praksis, i steds- og byutviklingsprosesser i norske kommuner. Fra sine ulike ståsteder diskuterer samfunnsforskere, kunstnere, en arkitekt og en ung medvirker erfaringer og dilemmaer med å inkludere barn, ungdom og unge voksne som medvirkere. Leseren får konkrete eksempler fra medvirkningsprosesser og presentasjon av verktøy som er utviklet i samarbeid med ungdom, arkitekter og offentlig ansatte. Bidragene viser hvordan gode intensjoner om inkludering kan skjule makthierarkier, konflikter og interessemotsetninger. Samtidig peker boken på hvordan muligheten for kreativitet og nytenking er stor når unge inviteres inn til å medvirke i planleggingen av alt fra ungdomshus og skolegårder til parker og uteområder i nabolaget. Antologien gir inspirasjon til forskere, studenter, kommunalt ansatte, planleggere og andre praktikere som jobber med medvirkning i by- og stedsutvikling. Blant temaene som tas opp er medvirkning som medforsking, sosialt entreprenørskap og medvirkning i skolefag og i sosiokulturelle stedsanalyser, håndens kraft i kreative praksiser, samlokalisering som trend, digital og hybrid medvirkning og medvirkningens maktspill. Ved å introdusere en ny modell for «tykk medvirkning», søker antologien å sikre at unge innbyggere ikke bare blir hørt og sett, men også får mulighet til å være vedvarende ressurser i sine nærmiljøer. Bokens redaktører, Aina Landsverk Hagen og Bengt Andersen, er begge seniorforskere ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet – storbyuniversitetet. Forfatterne av antologien har også utviklet en digital ressurs for alle som er interessert i ungdomsmedvirkning: https://unghus.oslomet.no

• Bygdås, Arne; Clegg, Stewart & Hagen, Aina Landsverk (2019). Media Management and Digital Transformation. Routledge. ISBN 9781138592087. 168 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Stender, Marie; Bech-Danielsen, Claus; Hagen, Aina Landsverk; Kobi, Madlen & Zhou, Ying (2025). Introduction: Critical Agendas and Contemporary Approaches to the Cross-Disciplinary Field of Architecture and Anthropology, The Routledge Handbook of Architecture and Anthropology: Contemporary Approaches to a Cross-Disciplinary Field. Taylor & Francis. ISSN 9781032800158. s. 1–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2025). The Frustrated Need for Meaning: Situational Aesthetic Boredom and Collaborative Creativity in Everyday Architectural Competition Work, The Routledge Handbook of Architecture and Anthropology: Contemporary Approaches to a Cross-Disciplinary Field. Taylor & Francis. ISSN 9781032800158. s. 140–149. doi: 10.4324/9781003495017. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ABSTRACT Drawing on theories of collaborative creativity and situational and aesthetic boredom, this chapter aims to show how not just designs but also architect organizations change with every miniscule movement, statement, and (meta)reflection that are made by its employees. The complexity involved in what may seem like boring, repetitive workings of everyday life amongst architects, highlights the need for a saturated description from which the layers of process interaction can be unpacked, much like the architects themselves are doing when they are making new lines, constellations, and conceptualizations in an assembly of people, materials, and non-humans. The empirical backbone of this chapter is the few hours where two young architects conduct an informal meeting at a lunch table in an open office space of their company in Oslo, Norway, to discuss cores and staircases on a set of plan drawings for a competition submittal. The author shows how they are making sense of their situational aesthetic boredom as they weave their words repeatedly between the lines drawn. This chapter concludes by arguing how saturated moments are filled with information (on what often cannot be said out loud), even when they seem non-sensical, and how both architects and anthropologists strive and excel – in differing ways – in capturing this saturated realit

• Rosten, Monika & Hagen, Aina Landsverk (2024). Ung Medvirkning. Jakten på det kreative møtepunktet mellom medvirkning, medforsking og forskning på og med unge. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2024). Medvirkning med mening: Utforskende prosesser og erfaringer som inspirerer. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Millstein, Marianne; McCrory, Gavin; Taylor, Alex; Perez, Haizea & Tollefsrud, Mette (2023). Co-creation through sustainable partnerships: Universities dating urbanity. Fulltekst i vitenarkiv
• Lorenzen, Sara Berge & Hagen, Aina Landsverk (2023). 7 criteria for a socially inclusive job: How Youth Citizen Scientists contribute to the wellbeing of young people. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Kitterød, Hilde Rønnaug; Brozmanová, Simona; Taylor, Alex & Perez, Haizea (2023). Bugs and spiders in a web of wicked problems: Unlocking cogenerative responses to localized urban sustainability challenges through transformative student-researcher partnerships in universities and beyond. Fulltekst i vitenarkiv
• Alves, Daniele Evelin; Lorenzen, Sara Berge; Hagen, Aina Landsverk; Murray, Ane Evenstad; Aschehoug, Erik & Abildsnes, Miriam [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Hva med sklier i stedet for trapper? Elevers medvirkning ved byggeprosjekter i nabolaget. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 2023, s. 42–49. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosten, Monika; Hagen, Aina Landsverk & Lorenzen, Sara Berge (2023). Hvorfor skal ungdom ha en stemme - også i arbeidslivet? Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2023). Hagen, A.L. (2023) Making and unmaking heritage: Yarrow, Thomas. Architects: portraits of a practice. xii, 283 pp., illus., bibliogr. Ithaca, N.Y.: Cornell Univ. Press, 2019. J R Anthropol Inst. Journal of the Royal Anthropological Institute. ISSN 1359-0987. s. 19–20. doi: 10.1111/1467-9655.13982. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Brattbakk, Ingar; Lorenzen, Sara Berge; Reiersen, Frederick Alexander & Plassnig, Sara Noémie (2023). UNGfluencer: En vitenskapelig reise fra samfunnskrise til sosial endring. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Lorenzen, Sara Berge (2023). The bumpy research road: From YPAR to youth citizen social science as transformative practice. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Lorenzen, Sara Berge (2023). 7 criteria for a socially inclusive job: How Youth Citizen Scientists contribute to the wellbeing of young people. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2023). Rom for ung kreativitet: Meningsfull medvirkning & idéutvikling på åpne møteplasser. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Lorenzen, Sara Berge (2023). Barn & unges delaktighet: Metoder, prosesser og verktøy for kommuner. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2023). Idémangfold i fellesskap - for en bærekraftig (nær) framtid: Hva kan vi lære av arbeidet med ung medvirkning? Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2023). Hvordan styrke barn & unges rett og mulighet til å medvirke? Introduksjon til medvirkningskompetanse, -rommet & -mottaket. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Lorenzen, Sara Berge (2023). Unge medvirkere & medforskere: Hvordan kan vi lage ny kunnskap sammen? Fulltekst i vitenarkiv
• Rosten, Monika & Hagen, Aina Landsverk (2022). Towards Thick Participation: Creatively exploring anthropological methods for youth involvement and co-research in Norwegian urban planning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Lorenzen, Sara Berge; Rosten, Monika & Millstein, Marianne (2022). Coming of age in the city: Youth’s emergence as urban ecological citizens in times of urgency. Fulltekst i vitenarkiv
• Lorenzen, Sara Berge; Hagen, Aina Landsverk & Reiersen, Frederick Alexander (2022). How does it feel?: The embodied experience of social inclusion among minority youth challenging social exclusion in Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Tolstad, Ingrid M.; Lorenzen, Sara Berge & Engerbakk, Bjørk (2022). What happened to the house on the hill? How digging into a municipal mystery turned invited participation into uninvited activism. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Rosten, Monika Grønli; Tolstad, Ingrid M. & Lorenzen, Sara Berge (2022). Towards Thick Participation: Creatively exploring citizen anthropological science methods for youth involvement in Norwegian urban planning. Fulltekst i vitenarkiv
• Bygdås, Arne Lindseth; Hagen, Aina Landsverk; Tolstad, Ingrid M.; Rudningen, Gudrun & Alves, Daniele Evelin (2022). Managing for Audience Engagement: From Informative dissemination to integrative development. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Lorenzen, Sara Berge (2021). UngHus: Introduksjon til digital veileder om ungdomsmedvirkning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2021). Et sted å være ung: Medvirkningspyramiden, metodeutforsking og unges erfaringer i by- og stedsutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2021). Hvordan få alle med - på ung medvirkning? I Hoffmann, Trine Lise (Red.), Aktiv fritid for barn og unge – et hefte som inspirerer til ungdomsmedvirkning og inkluderende aktiviteter for barn og unge. KS, Bufdir & Frivillighet Norge. s. 58–59. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Osuldsen, Jenny B (2021). Bridging to disrupt: On transformative dialogues and exchanges of site-based interactions. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2020). Medvirkning som virker: Hvordan engasjere unge som medforskere og medvirkere i eget nærmiljø? Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Tolstad, Ingrid M. (2020). Youth participation and engagement in citizen social science activities. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Andersen, Bengt; Lorenzen, Sara Berge & Dalseide, Astri Margareta (2020). Ung medvirkning i planlegging – fra A til Å. Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling. ISSN 0805-083X. 2(52), s. 14–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Tolstad, Ingrid M. (2020). Medvirkning: Med fare for å skape motborgerskap? Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Lorenzen, Sara Berge (2020). Innovativ medvirkning: Hvordan engasjere unge som medforskere og medvirkere i eget nærmiljø? Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2020). Innovativ medvirkning: Hvordan engasjere unge som medforskere og medvirkere i eget nærmiljø? Fulltekst i vitenarkiv
• Tolstad, Ingrid M. & Hagen, Aina Landsverk (2020). Å propellere seg fram til nye innsikter sammen:Tusjen som verktøy og det kreative mellomrommet. Norsk medietidsskrift (NMT). ISSN 0804-8452. 27(4). doi: 10.18261/ISSN.0805-9535-2020-04-06. Fulltekst i vitenarkiv
• Tolstad, Ingrid M. & Hagen, Aina Landsverk (2020). Med hjerte for medvirkning – hvorfor og hvordan få unge med på lag. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2019). Hvordan engasjere unge i planlegging - og sikre reell medvirkning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2019). Hvordan engasjere unge i planlegging - og sikre reell medvirkning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2019). "Jeg visste ikke at jeg hadde ideer: Hvordan engasjere unge i lokalt innovasjonsarbeid? Fulltekst i vitenarkiv
• Skjælaaen, Gudrun R.; Bygdås, Arne & Hagen, Aina Landsverk (2019). Socio-material boundary dynamics and collective action: Responses to and consequences of introducing ‘digital first’ in media organizations. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Tolstad, Ingrid M. (2019). Mapping urban spaces as creative practice: Ethnographic experimentation and co-creation with local youth. Fulltekst i vitenarkiv
• Tolstad, Ingrid M. & Hagen, Aina Landsverk (2019). Fem råd til redaksjoner som vil lykkes med innovasjon. [Journal]. Medier24. Fulltekst i vitenarkiv
• Tolstad, Ingrid M.; Hagen, Aina Landsverk & Dalseide, Astri Margareta (2019). Observational modelling: Facilitating youth participation and change through tactile creativity. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosten, Monika; Hagen, Aina Landsverk & Tolstad, Ingrid M. (2019). Samskaping og usynlige barrier i et åpent hus. Fulltekst i vitenarkiv
• Tolstad, Ingrid M. & Hagen, Aina Landsverk (2019). Conflicting centers of attention: Managing tensions between industry and creativity in a Norwegian film talent development program. Fulltekst i vitenarkiv
• Alves, Daniele Evelin; Hagen, Aina Landsverk & Tolstad, Ingrid M. (2019). Et sted å være: Hvordan finner vi ut hva unge selv opplever som meningsfull fritid? Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Kristiansen, Øystein (2019). Medvirkning i en ny medieverden: Organizing for Media Innovation. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2019). Episode 3: Innovasjon i norsk mediebransje. [Radio]. Den norske mediepodden. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Tolstad, Ingrid M. & Lorenzen, Sara Berge (2019). OMEN-podden episode 1: Deadline er død, leve flowline. [Radio]. https://soundcloud.com/user-163730992-978581626/omen-episode. Fulltekst i vitenarkiv
• Tolstad, Ingrid M. & Hagen, Aina Landsverk (2019). Developing talent in film: method book workshop. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2018). Eksperimentelle metoder og metodeutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Tolstad, Ingrid M. & Hagen, Aina Landsverk (2018). Exploring the gap: Medvirkning til mangfold gjennom kollektiv idéutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Bygdås, Arne; Skjælaaen, Gudrun R. & Tolstad, Ingrid M. (2018). OMEN: Organizing for Media Innovation. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2018). How youth participation shakes up anthropology and architecture: Stories from Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Bygdås, Arne; Skjælaaen, Gudrun R.; Tolstad, Ingrid M. & Hagen, Aina Landsverk (2018). From Deadline to Flowline: Managing temporalities in news organizations through metaphor. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk (2018). Fra deadline til flowline: Omstilling og idearbeid i avisbedrifter. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Lorenzen, Sara Berge; Alves, Daniele Evelin; Andersen, Bengt; Dalseide, Astri Margareta & Tolstad, Ingrid M. (2023). Unges deltagelse og engasjement i lokal stedsutvikling på Mortensrud: Utvikling av systematikk for kunnskapsbasert og målrettet medvirkning for og i Osloskolen gjennom UDE-modellen, med case fra Mortensrudprosjektet (felt 10, 11 og 12). OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Andersen, Bengt; Alves, Daniele Evelin; Lorenzen, Sara Berge & Dalseide, Astri Margareta (2023). Medvirkning med mening Ung medvirkning og innovasjon som kommunal kompetanse – og kilde til konflikt i by- og stedsutvikling. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788276094572. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For å sikre at barn og unge i Oslo kommune får medvirket og sagt sin mening, har AFI bistått i Utdanningsetatens arbeid med å få medvirkning inn i Osloskolen. Oppdraget har hatt spesielt fokus på medvirkning i forbindelse med utbygging på Mortensrud i Oslo. Vi har gjennom samarbeid med ungdom, lærere og ansatte i kommunen identifisert 20 suksesskriterier for medvirkning i langvarige, komplekse utviklings- og byggeprosjekter – disse utgjør til sammen de tre viktigste bestanddelene ved medvirkning: Medvirkningskompetanse, medvirkningsrommet og medvirkningsmottaket. Vi diskuterer verdien av, idealet om og effekten av medvirkning, og presenterer et sett av anbefalinger til beslutningstagere. Det langsiktige målet med arbeidet er å utvikle en systematikk for kunnskapsbasert og målrettet medvirkning for og i Osloskolen, med overførbarhet til andre etater i Oslo kommune og norske skoler og kommuner generelt.

• Hagen, Aina Landsverk; Bygdås, Arne Lindseth; Lorenzen, Sara Berge; Trætteberg, Håkon Solbu; Thau, Mads & Løvgren, Mette [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2023). Unges mulighet til å medvirke - En samskapt studie av ungdoms deltagelse og engasjement i norske kommuner. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788276094503. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater fra studien U+MxV (Ung medvirkning) i totalt åtte norske kommuner. Forskningsprosjektet har hatt tett involvering av unge medforskere fra seks av kommunene i både datainnsamling og analyse. Også skrivearbeidet har vært et kollektivt, innovativt samarbeidsprosjekt med hele 18 forfattere. I vårt intervjumateriale snakkes det mye om ungdomsrådet som arena for ungdomsmedvirkning, men vi finner at det også foregår mye medvirkning gjennom fritids- og kulturaktiviteter der unge sitter i styrer. Hvor godt ungdoms-rådet fungerer avhenger delvis av hvor selvgående de er og om de fronter egne saker, men også av den Kommuneansatte koordinatoren som er bindeleddet til administrasjonen og politikerne i kommunen. Viktige uformelle kanaler for medvirkning er ungdomspolitiske dager hvor ungdom samles for å diskutere saker som de ønsker å gjøre noe med. De to mest vanlige sakene unge i våre intervjuer har vært opptatt av er kollektivtilbudet og psykisk helse. Ung medvirkning fungerer best når de unge er autonome og selv styrer medvirkningsarbeidet.

• Pataki, György; Czeglédi, Alexandra; Ridley, Julie; Turda, Maria; Procentese, Fortuna & Gatti, Flora [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). D3.2 Meta-report on the Typology of Drivers and Model for Social Inclusion. Zenodo. Fulltekst i vitenarkiv
• Sadeghi, Talieh; Egeland, Cathrine & Hagen, Aina Landsverk (2023). Unge med oppfølgingsbehov: Opplevelser av samhandling med NAV. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788276094565. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om unge som får oppfølging fra NAV. Ved hjelp av en landsdekkende spørreundersøkelse har vi kartlagt og analysert de unges opplevelser av samhandling med NAV, med et fokus på digitale tjenester. Våre resultater tyder på at mange av de unge er fornøyde med samhandlingen med NAV. Et flertall er tilfredse med NAVs tjenester generelt og de digitale tjenestene spesielt. De unges tillit til både NAV og veileder er relativt høy, og mange opplever endringene fra tiden før pandemien som positive. Vår tolkning av disse funnene er at kvaliteten på tjenestene rettet mot de unge er tilfredsstillende. Til tross for disse positive funnene, tyder våre resultater på at NAV har flere forbedringsområder i arbeidet rettet mot de unge. Flere av respondentene gir uttrykk for at informasjonen fra NAV er mangelfull, ustrukturert og formidlet med ord og uttrykk som er vanskelig å forstå for de unge. På bakgrunn av dette anbefaler vi at NAV forenkler språket i informasjonen som gis de unge. Dette gjelder spesielt nav.no ettersom disse nettsidene er den mest brukte informasjonskanalen blant de unge. Det er også flere som uttrykker frustrasjon over at NAV bruker for lang tid på å besvare henvendelser fra de unge. Rask avklaring på henvendelser er viktige faktorer for både tillit og tilfredshet. NAV bør derfor i større grad etterstrebe å redusere tiden det tar fra bruker henvender seg, til de får svar. Våre funn tyder videre på at NAV i for liten grad tilpasser oppfølgingskanal til de unges behov og ønsker. Det er for eksempel flere som oppgir at de kun får oppfølging på digitale flater, selv om de har gitt uttrykk for at de trenger og ønsker fysiske møter. NAV bør i større grad etterstrebe å møte brukerne i den kanalen de har behov for.

• Hermansen, Hege; Hagen, Aina Landsverk; Hatlevik, Ove Edvard; Johannesen, Monica; Mifsud, Louise & Rudningen, Gudrun [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Delrapport 1: Følgeforskning av Den gode studentopplevelsen (EVA-DGS). OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk & Bygdås, Arne Lindseth (2022). Ung medvirkning i norske kommuner: En kunnskapsoppsummering. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788276094411. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på en kartlegging av det generelle kunnskapsgrunnlaget på ung medvirkning i norsk, svensk og dansk forskningslitteratur. Vi har sett spesifikt på hvilke praksiser for medvirkning med unge som det beskrives er gjort i norske kommuner, enten i forskningsartikler og - rapporter, populærvitenskapelige artikler, avhandlinger og studentoppgaver, samt på nettsider, i manualer og digitale ressurser. Oppsummeringen diskuterer medvirkningsbegrepet, lovverk og ulike motivasjoner for ung medvirkning. Vi finner mye litteratur på formelle organer som ungdomsråd, der temaer som rekruttering, representativitet, engasjement, tilrettelegging, innflytelse og makt diskuteres. Litteraturen på ung medvirkning i uformelle organer er i hovedsak empiriske case-beskrivelser og de siste årene preget av fokus på metodeutvikling. Vi tar for oss ulike barrierer og dilemmaer ved ung medvirkning som kommer fram i litteraturen, og oppsummerer de sentrale kunnskapsgapene i feltet.

• Tolstad, Ingrid M.; Hagen, Aina Landsverk & Lorenzen, Sara Berge (2020). Rom for talentutvikling. Rapportering fra følgeforskning av talentutviklingsprogrammet FilmLab i Norge 2016–2019. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I prosjektet TalentForsk har forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet – storbyuniversitetet, fulgt filmtalentutviklings-programmet FilmLab Norge gjennom dets tre gjennomførte kull (2016-2019). FilmLab-programmet ble etablert av Mediefabrikken fordi Norge, sammenlignet med andre land, i liten grad har fokusert på utvikling av filmtalenter som har fullført utdanning, men ennå ikke etablert seg i bransjen. TalentForsk er finansiert av midler fra Akershus Fylkeskommune (nå Viken) og Talent Norge. Formålet med prosjektet har vært todelt. På den ene siden ønsket Mediefabrikken og FilmLab-teamet et forskningsbasert grunnlag for å kunne gjøre en kontinuerlig evaluering og justering av det faglige opplegget underveis. Samtidig har de hatt en ambisjon om å kunne fremskaffe kunnskap om ‘FilmLab-metoden’ for talentutvikling, som kan deles videre innad i filmbransjen og på tvers av fagfelt.

• Lorenzen, Sara Berge; Hagen, Aina Landsverk & Dalseide, Astri Margareta (2019). Ung på Oppsal: Oppsummering av ungdomstråkk på Oppsal. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Aina Landsverk; Lorenzen, Sara Berge & Dalseide, Astri Margareta (2019). Ung på Lambertseter: Oppsummering av ungdomstråkk på Lambertseter og Karlsrud. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosten, Monika; Hagen, Aina Landsverk & Tolstad, Ingrid M. (2019). Samskaping og usynlige barrierer i et åpent hus. Evaluering av partnerskapet i Furuset bibliotek og aktivitetshus (FUBIAK). NOVA, Oslomet. ISSN 9788278946954. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Som et resultat av partnerskapet mellom Deichman og Bydel Alna, åpnet dørene for Furuset bibliotek og aktivitetshus (FUBIAK) i mars 2016. I nyrenoverte lokaler skulle det som tidligere var Deichman filial Furuset, Furuset frivillighetssentral og Furuset ungdomssenter, samlokaliseres og samorganiseres. Siden har huset hatt imponerende besøkstall, og fremstår på mange måter som en solid suksesshistorie. De positive resultatene for FUBIAK er også godt dokumentert gjennom husets svært innholdsrike program og aktivitetstilbud. Målet med denne evalueringen har vært en mer kritisk kartlegging av hvordan samarbeidsmodellen og partnerskapet fungerer, med utgangspunkt i de ansattes og eiernes erfaringer og relevant dokumentasjon. Datainnsamlingen foregikk sommeren 2018, med påfølgende analyse av relevant dokumentasjon og intervjuer med ansatte og partnere. I dette notatet presenteres hovedfunnene i evalueringen knyttet til FUBIAK som konsept, organisasjon og partnerskap, samt anbefalinger for den fremtidige driften. Publikasjonen kan bestilles, pris kr.70,-

Se alle arbeider i NVA