Anne Lise Ellingsæter

• Ellingsæter, Anne Lise (2026). Familiepolitiske kontroverser - hva har stått på spill? I Ekelund, Ragnhild; Kalstø, Åshild Male & Nicolaisen, Heidi (Red.), Velferdsstaten og 20 år med Nav. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788294167265. s. 225–234. doi: https:/www.scup.com/doi/epdf/10.18261/9788294167272-26. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2025). Offentlig barneomsorg i de nordiske velferdsstatene – en historie om partipolitisk strid. Norsk sosiologisk tidsskrift. 9(3-4), s. 5–20. doi: 10.18261/nost.9.3-4.2. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Hege (2025). Towards more gender equal parental time allocation: Norway, 1980-2010. Community, Work and Family. ISSN 1366-8803. s. 1–23. doi: 10.1080/13668803.2025.2521059. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research indicates a converging trend in how mothers and fathers allocate their time across Western societies, leading to a narrowing of gender gaps. Our case study, spanning three decades in the social democratic welfare state of Norway, offers new insights into the long-term processes that might drive these gender convergence trends. Data for this study were drawn from time- use surveys conducted between 1980 and 2010. This exploration of changing time allocation differentiates between mothers and fathers at various stages of parenthood, across different time periods and examines time devoted to work (including paid work, unpaid work, and total workload) as well as non-work (such as leisure and personal needs/rest). The gradual but uneven removal of institutional and cultural constraints – facilitated by the strengthening of egalitarian earner-caregiver policies and norms – was accompanied by significant shifts in how successive generations of parents allocated their time. Over the decades, mothers’ and fathers’ time allocation became more similar, particularly in the 2000s. Notably, the equalisation of time use was especially prominent among parents of preschool-aged children. However, among these parents, the total workload increased, resulting in less leisure time for both mothers and fathers.

• Ellingsæter, Anne Lise (2025). Norsk fruktbarhetsdebatt gjennom fem tiår. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 66(2). doi: 10.18261/tfs.66.2.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne historiske studien belyser hvordan endringer i fruktbarheten i Norge er blitt fortolket i offentligheten fra midten av 1970-årene til i dag. Analysen bygger på artikler fra riksdekkende aviser, og perspektiver fra politisk demografi og begrepet demografiske forestillinger blir anvendt. Alarm om «for lav» fruktbarhet, med reproduksjonsraten på 2,1 barn per kvinne som norm, har vedvart siden midten av 1970-årene, først oppfattet som en trussel mot nasjonen i form av avfolkning, etter hvert mot velferdsstatens bærekraft. Kvinners reproduktive valg har stått sentralt i fortolkninger av endringer i fruktbarheten – kvinner er blitt tildelt rollen som både offer, skurk og helt. Kriseforestillinger om «for lav» fruktbarhet er imidlertid blitt avvist – Norge kan tilpasse seg lavere fruktbarhet. Også instrumentalisering av kvinners barnefødsler i nasjonens interesse har møtt motstand og kritikk.

• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Hege (2023). Enabling family policies, changing gender norms: increasing childcare and housework among Norwegian fathers from 1980–2010. Journal of Family Studies. ISSN 1322-9400. 29(6), s. 2491–2508. doi: 10.1080/13229400.2023.2179524. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Father politics belongs to different ‘worlds’, according to Michael Rush. The Nordic ‘world’ has developed better opportunities for fathers’ involvement in unpaid family work than other Western countries, thus lessening the gap between increasing social expectations and fathers’ practices. In recent decades, Norwegian fathers have increased the time they spend on childcare and housework. This article explores the role of fathers’ education in generating this change. Our analysis of four linked time use surveys in 1980, 1990, 2000 and 2010 showed that the fathers spent more time on both housework and childcare in 2010 than in 1980, even when compositional changes among the fathers, including increased levels of education, were accounted for. This development likely resulted from enabling family policies, generation replacement and changing gender norms. While the total time devoted to housework and childcare increased among the fathers across all educational groups, in 2010 the fathers with a long university education spent the most time on these activities. They also had the highest rate of change, especially in the 2000s, which may indicate a further consolidation of new father practices.

• Ellingsæter, Anne Lise (2022). Resisting or maintaining gender inequality? Wedding traditions among Norwegian millennials. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 66(1), s. 44–58. doi: 10.1177/00016993221074826. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Historically, wedding traditions have reflected unequal power dynamics between women and men. Anglo-American studies suggest that despite growing gender equality in society and preferences for egalitarian marriages among young adults, wedding traditions perpetuate patriarchal ideas. This article explores this puzzle in the Nordic context. Semi-structured interviews were carried out with Norwegian millennials, 27 women and men, who were soon to be married or had been recently. How this new generation navigates three wedding traditions rooted in gender inequality — the male marriage proposal, the gendered division of wedding planning and women's change of surname — was investigated by identifying gender dynamics at the institutional, interactional and individual level. The study makes two main contributions to the literature. First, it brings new insights into whether and how wedding traditions are maintained or resisted in a Nordic context, extending existing Anglo-American research. Second, representing a novel empirical lens to the Nordic context, the study also advances knowledge about the progress in gender equality in a hitherto little studied domain.

• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Hansen, Marianne Nordli (2021). How does parental time relate to social class in a Nordic welfare state? Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 65(2), s. 150–165. doi: 10.1177/00016993211052079. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Time intensive parenting has spread in Western countries. This study contributes to the literature on parental time use, aiming to deepen our understanding of the relationship between parental childcare time and social class. Based on time-diary data (2010–2011) from Norway, and a concept of social class that links parents’ amount and composition of economic and cultural capital, we examine the time spent by parents on childcare activities. The analysis shows that class and gender intersect: intensive motherhood, as measured by time spent on active childcare, including developmental childcare activities thought to stimulate children's skills, is practised by all mothers. A small group of mothers in the economic upper-middle class fraction spend even more time on childcare than the other mothers. The time fathers spend on active childcare is less than mothers’, and intra-class divisions are notable. Not only lower-middle class fathers, but also cultural/balanced upper-middle class fathers spend the most time on intensive fathering. Economic upper-middle and working-class fathers spend the least time on childcare. This new insight into class patterns in parents’ childcare time challenges the widespread notion of different cultural childcare logics in the middle class, compared to the working class.

• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Ragni Hege (2021). Den "uferdige" revolusjonen: Hva betyr utdanning for fedres familiearbeid? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 62(1), s. 27–50. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-01-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den «uferdige» revolusjonen henspiller på at kvinners tid til lønnsarbeid har endret seg mer enn menns tid til ubetalt husarbeid og omsorg for barn. For å få en bedre forståelse av drivkreftene bak disse endringene trenges mer kunnskap om hvordan utviklingen berører forskjellige grupper. I denne artikkelen undersøker vi norske fedres familiearbeid fra 1980 til 2010 med særlig vekt på betydningen av deres utdanningsnivå. Analysen, som er basert på fire sammenkoplede tidsbruksundersøkelser, vitner om at den «uferdige» kjønnsrevolusjonen har modnet i Norge: Fedre brukte mer tid på familiearbeid i 2010 enn i 1980. Økningen var like sterk for rutinehusarbeid som for omsorg for barn og kan tilskrives både endrede praksiser og endringer i fedregruppens sammensetning. Fedres mer familieinvolverte praksis økte i alle utdanningsgrupper og er trolig resultatet av tilretteleggende familiepolitikk og endrede kjønnsnormer. Fedre med lang universitetsutdanning skiller seg imidlertid ut med mest familiearbeid og høyest endringstempo, særlig for 2000-tallet. Dette kan være tegn på ytterligere konsolidering av fedres nye praksiser.

• Windwehr, Jana; Duvander, Ann-Zofie; Ellingsæter, Anne Lise; Eydal, Gudny Björk; Humer, Ziva & Nakazato, Hideki (2021). The Nordic Model of Father Quotas in Leave Policies: A Case of Policy Transfer? Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. ISSN 1072-4745. 29(1), s. 190–214. doi: 10.1093/sp/jxaa041. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This contribution asks whether the most recent innovation of Nordic family policies, the so-called father quota, has been an object of policy learning in countries that followed the Nordic example of leave policies earlier, such as Germany, Slovenia, and Japan. Our case studies show that analyses of policy learning, especially in the social field, need to take into account the specific contexts and actor constellations in “export” and “import” countries. Rather than representing a blueprint, the Nordic father quotas have served as an inspiration within messy and fragmented processes of policy learning leading to hybrid arrangements in import countries.

• Ellingsæter, Anne Lise (2020). Likestilling i revers? Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205498693. s. 337–347. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2020). Kvinneopprør og familiepolitikk, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205498693. s. 80–96. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2020). Familiepolitisk linjeskift? Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205498693. s. 146–153. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2020). Tidsklemme og farsomsorg, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205498693. s. 154–166. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2020). Slaget om kontantstøtten, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205498693. s. 237–244. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2020). Barnehagerevolusjonen, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205498693. s. 323–336. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Hatland, Aksel; Haave, Per & Stjernø, Steinar (2020). Lange linjer i velferdsstatens utvikling, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205498693. s. 27–55. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Hatland, Aksel; Haave, Per & Stjernø, Steinar (2020). Den nye velferdsstaten, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205498693. s. 372–387. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Hatland, Aksel; Haave, Per & Stjernø, Steinar (2020). Den norske velferdsstaten etter 1966, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205498693. s. 20–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2020). Conflicting Policy Feedback: Enduring Tensions over Father Quotas in Norway. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. ISSN 1072-4745. 28(4), s. 999–1024. doi: 10.1093/sp/jxaa027. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This study aims to advance the understanding of drivers of fathers’ parental leave rights—a new political field and a main area of leave policy debate. Theoretically informed by the policy feedback literature, this case study of father quota policy in Norway demonstrates how conflicting political feedback processes over a quarter of a century, reflected in reforms by shifting government coalitions, have sustained tensions over the policy. The polarized public debate following an extension in the father quota in 2018 suggests that countermobilization via social media may play a new role in magnifying conflict and destabilizing post-reform processes.

• Ellingsæter, Anne Lise (2020). Fedrekvotepolitikkens dynamikk. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 61(4), s. 323–342. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-04-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fedrekvoten, øremerking av en del av foreldrepermisjonen til fedre, har helt siden innføringen i 1993 vært en omstridt og viktig markør i familiepolitiske motsetninger mellom venstre- og høyresiden. Men den politiske konflikten var på et historisk lavpunkt i 2018. Da ble et tidligere kutt i fedrekvoten reversert og vedtatt med støtte på tvers av de partipolitiske skillelinjene. Likevel utløste reformen en omfattende, polarisert offentlig debatt. Med reformen i 2018 som omdreiningspunkt er formålet med denne artikkelen å bidra til innsikt i dynamikken bak den norske fedrekvotepolitikken. Analysen bygger på perspektiver fra forskningslitteraturen om policy feedback og avdekker de motsetningsfylte feedback-prosessene som har preget fedrekvotepolitikkens historie. For den offentlige debatten av 2018-reformen hadde motmobiliseringen i sosiale medier avgjørende betydning med feedback tilbake på de politiske posisjonene. Debatten sirklet rundt de velkjente motsetningene i fedrekvotepolitikken: valgfrihet mot regulering, biologi mot likestilling.

• Ellingsæter, Anne Lise (2020). Father quota policy dynamics. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 61(4), s. 323–342. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2020-04-01. Fulltekst i vitenarkiv
• Duncan, Simon; Ellingsæter, Anne Lise & Carter, Julia (2019). Understanding tradition: marital name change in Britain and Norway. Sociological research online. 25(3), s. 438–455. doi: 10.1177/1360780419892637. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Marital surname change is a striking example of the survival of tradition. A practice emerging from patriarchal history has become embedded in an age of detraditionalisation and women’s emancipation. Is the tradition of women’s marital name change just some sort of inertia or drag, which will slowly disappear as modernity progresses, or does this tradition fulfil more contemporary roles? Are women and men just dupes to tradition, or alternatively do they use tradition to further their aims? We examine how different approaches – individualisation theory, new institutionalism, and bricolage – might tackle these questions. This examination is set within a comparative analysis of marital surname change in Britain and Norway, using small qualitative samples. We find that while individualisation and new institutionalism offer partial explanations, bricolage offers a more adaptable viewpoint.

• Ellingsæter, Anne Lise & Jensen, Ragnhild Steen (2019). Politicising Women's Part-time Work in Norway: A Longitudinal Study of Ideas. Work, Employment and Society. ISSN 0950-0170. 3, s. 444–461. doi: 10.1177/0950017018821277. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Numerous studies have expanded the understanding of part-time work as a gendered labour market phenomenon. However, there has been little research into how societies perceive women’s part-time work over time. The passage of several decades since women in great numbers entered the labour market in Scandinavia, many in part-time jobs, provides an opportunity to investigate this. We examine ideas about the nature and desirability of part-time work for women based on government advisory commission reports published in Norway between 1978 and 2016. With the gender contract as a conceptual lens, this longitudinal study of ideas demonstrates how a changing national context transformed perceptions of women’s part-time work and the ‘woman worker’. From being a strategy for increasing women’s economic independence and individual choice, part-time work has become undesirable, whereas full-time work for all women is promoted. The ideational and institutional drivers of the politicisation of women’s part-time work are discussed.

• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Østbakken, Kjersti Misje (2019). Immigrants and the ‘caring father’: Inequality in access to and utilisation of parental leave in Norway. Ethnicities. ISSN 1468-7968. 20(5), s. 959–982. doi: 10.1177/1468796819890109. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How do parental leave rights and interacting societal structures influence immigrant fathers’ compliance with the ‘caring father’ model—typifying Nordic welfare states? Nordic parental leave schemes differ; this study investigated the impact of the Norwegian policy. Strong, stratifying effects related to access, particularly unfavourable for non-Western immigrant fathers, were demonstrated. These effects stemmed not only from the scheme being based on work performance criteria, but also from fathers’ rights being conditioned on mothers’ economic activity. Moreover, the observed gap between eligible immigrant and native-born fathers in the take-up of the father quota (the part of leave earmarked for fathers) was explored further. The gap was associated with weaker individual resources; however, ethnic labour market segregation played a significant role. The gap narrowed with the increased duration of stay of these fathers, suggesting that adaptation processes also are involved. The analysis is based on high-quality register data of all partnered men who became fathers in Norway in 2011, following them until their child was three years old in 2014.

• Ellingsæter, Anne Lise (2018). Familiepolitikkens kjønnsforståelser - to spor og fire tiår. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 35(3-4), s. 246–255. doi: 10.18261/issn.1504-3054-2018-03-04-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den nye familiepolitiske kursen som ble staket ut i Norge på 1970-tallet, var et oppbrudd fra industrialismens mannlige forsørgermodell. Verdier og holdninger knyttet til kjønn og familie ble satt i spill og førte til langvarige partipolitiske rivninger om gammel og ny forsørger- og omsorgsmodell. I dag er seiglivede politiske motsetninger mellom venstre- og sentrum/høyre-siden i ferd med å stilne. Det familistiske sporet er svekket, og familiepolitikken konvergerer mot likestillingsmodellen.

• Ellingsæter, Anne Lise (2018). Norway: The Evolution of a Scandinavian Earner-Carer Model. I Shaver, Sheila (Red.), Handbook on Gender and Social Policy. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781785367120. doi: 10.4337/9781785367168.00029. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2018). Bryllup i avtradisjonaliseringens tidsalder. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 59(3), s. 261–279. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2018-03-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Avtradisjonalisering er et kjennetegn ved senmoderne samfunn. Utviklingen i ekteskapsinstitusjonen speiler avtradisjonaliseringsprosesser: ekteskapsratene går ned, samboerskap er blitt vanlig, flere barn fødes utenfor ekteskap og flere skiller seg. Ekteskapet har mistet sin selvfølgelige status som institusjonell ramme for samliv og foreldreskap. Men hvorfor fortsetter likevel det store flertallet å gifte seg, også i Norge, et land der avtradisjonaliseringsprosessene er mest markante? Basert på intervjuer med 27 kvinner og menn som enten nylig hadde giftet seg eller planla bryllup, undersøkes følgende to spørsmål i denne artikkelen: Hvilke motivasjoner hadde de for å følge tradisjonen med å gifte seg? Og hvordan skjedde ekteskapsinngåelsen – hvilken plass og mening hadde tradisjoner som frieri, vielse, bryllupsfeiring og navnebytte? Den gjengse motivasjonen for å gifte seg var at ekteskapskontrakten gir økt følelsesmessig trygghet i en tid med ustabile samliv. Tradisjonelle elementer inngikk i bryllupsritualene– men i flytende blandinger og omfang, og valgene involverte ulike nivåer av refleksjon og tilpasninger.

• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2017). Universalising childcare, changing mothers' attitudes: policy feedback in Norway. Journal of Social Policy. ISSN 0047-2794. 46(1), s. 149–173. doi: 10.1017/S0047279416000349. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The way that welfare policies influence the interpretative processes of social actors is attracting increasing attention. In this article, we investigate policy change impacts on ideas mothers have about the best form of care for their children. The data are taken from representative surveys among mothers of preschool-age children in 2002 and 2010 in Norway. The surveys cover a decade of marked reforms in childcare services with regard to the supply of places, parents’ fees and the right to be given a place in care. Policy change gave rise to major shifts in attitude. From conditional attitudes to the suitability of institutional care, the majority view shifted towards ‘childcare services only’ being considered the best form of care for preschool-age children. This occurred among mothers in all socio-economic groups and in all parts of the country. Based on policy feedback theories, mechanisms likely to have caused this shift – policy visibility, proximity and timing – are considered.

• Mosesdottir, Lilja & Ellingsæter, Anne Lise (2017). Ideational struggles over women's part-time work in Norway: Destabilizing the gender contract. Economic and Industrial Democracy: an international journal. ISSN 0143-831X. 40(4), s. 1018–1038. doi: 10.1177/0143831X16681483. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  High rates of part-time work have been associated with high female employment rates in the Nordic countries, except for Finland. Part-time work has played a key role in the modification of the male breadwinner gender contract by enabling women to enter paid work while continuing to take on the main domestic responsibilities. Previously tacit and little disputed, this ‘normalization’ of women’s part-time work has increasingly become a contentious issue in the public debate in Norway, both in terms of its persistently high level and of the cultural values surrounding it. In their case study, the authors analyse the articulation of these critiques and the underlying conflict dynamics that put the gender contract under pressure and facilitate its modification. The empirical focus is on events inciting debates and the arguments or ideational frames key political actors have used to support their position. The analysis is based on newspaper articles published during the period 1997–2013.

• Ellingsæter, Anne Lise & Pedersen, Eirin (2016). Institutional Trust: Family Policy and Fertility in Norway. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. ISSN 1072-4745. 23(1), s. 119–141. doi: 10.1093/sp/jxv003. Fulltekst i vitenarkiv
• Duvander, Ann-Zofie & Ellingsæter, Anne Lise (2016). Cash for childcare schemes in the Nordic welfare states: diverse paths, diverse outcomes. European Societies. ISSN 1461-6696. 18(1), s. 70–90. doi: 10.1080/14616696.2015.1124903. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2016). Mødre og jobb - i evig ubalanse? I Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (Red.), Ulik likestilling i arbeidslivet. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205496019. s. 37–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2016). Kampen om familiepolitikken: Farvel til hybridregimet? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 57(3), s. 227–256. doi: 10.18261/issn.1504-291x-2016-03-01. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2015). Making, Unmaking and Remaking: The Evolution of Nordic Cash for Childcare Schemes. I Engelstad, Fredrik & Hagelund, Anniken (Red.), Cooperation and Conflict the Nordic Way : Work, Welfare, and Institutional Change in Scandinavia. De Gruyter Open. ISSN 9783110444285. s. 262–280. doi: 10.1515/9783110436891-015. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2015). Politisering av foreldreskap: Likestilling, anerkjennelse og valgfrihet, Myndighet og medborgerskap: Festskrift til Gro Hagemann på 70-årsdagen 3. september 2015. Novus Forlag. ISSN 9788270998197. s. 185–196. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Ellingsæter, Anne Lise (2024). Nordic Earner-Carer Politics: A Comparative and Historical Analysis. Edward Elgar Publishing. ISBN 9781802207071. doi: 10.4337/9781802207088. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Hatland, Aksel; Haave, Per & Stjernø, Steinar (2020). Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205498693. 440 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Vår tids moderne tider. Det norske arbeidstidsregimet. Universitetsforlaget. ISBN 9788215028071. 243 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Ellingsæter, Anne Lise (2026). Work-family policy in a time of fertility decline. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2026). Offentlig barneomsorg i de nordiske velferdsstatene - en historie om partipolitisk strid. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2026). Familiepolitiske kontroverser - hva har stått på spill? Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2025). Fedrekvoten: et utdatert familiepolitisk minefelt? Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2025). No føder vi fleire barn igjen: Pronatalisme på norsk? [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2024). Kan fruktbarhetsnedgangen løses politisk? s. 18–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2024). Nordisk historisk overblikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2024). Reproducing the welfare state: Imaginaries of changing fertility in a Nordic context. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2024). Nordic Earner-Carer Politics. A Comparative and Historical Analysis. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2023). Familier og familiepolitikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2023). Bør kjernefamilien skrotast? [Radio]. Kompass P1. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2023). Alle foreldres rett. s. 20–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2022). Flere kvinner tar ulønnet permisjon. Skyldes det den økte fedrekvoten? s. 30–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2022). Comment to A. Penner et al.: Within-Job Gender Pay Inequality in 15 Countries. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2022). Childcare in the Nordic countries. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2020). Degendering: How the perception of women's part-time work changed in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Hatland, Aksel; Haave, Per & Stjernø, Steinar (2020). Motsetningenes forening. s. 14–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2019). Deltid - fra løsning til problem? [Radio]. NRK P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2019). Er det grunn til ståhei om fedrekvoten? Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2019). Bør vi føde barn for staten? s. 28–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2019). Family formation policy: Reproduction, fertility and childlessness. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2019). A frontier for gender equality? Father quota reform and policy feedback in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2019). Kvinners deltidsarbeid - fra løsning til problem? Fulltekst i vitenarkiv
• Haslie, Nina Alnes & Ellingsæter, Anne Lise (2018). Forskere: Slik kan regjeringen sørge for likestilte foreldre. [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2018). Working time regimes and family policies in modern economies. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2018). Familiepolitikkens kjønnsforståelser - to revolusjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Universelle ordninger i en ny tid. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Forslag til endringer i foreldrepermisjon og kontantstøtte. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Farsrolle i takt med tiden. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Utvalg foreslår gratis barnehage. [TV]. NRK, Distriktsnyheter Midtnytt (Trøndelag). Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Husmoren har blitt nesten borte. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Statsråd Solveig Horne mottar utredning om støtten til barnefamiliene. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Brækhus, Hege; Fasting, Mathilde; Kvande, Elin; Håkonsen, Lars & Markussen, Simen (2017). En familiepolitikk for i dag, og i morgen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Gratis barnehage til alle barn. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Dagsrevyen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Dagsnytt 18. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Barnefamilienes økonomi. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). The Making of a Nordic Earner-Carer Model. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Hvorfor todelt permisjon? Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). Bryllup i avtradisjonaliseringens tidsalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2017). NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnfamiliene. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2016). Bryllup i avtradisjonaliseringens tidsalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2015). The rise and fall of birth rates as a social problem: Norway 1965-2012. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2015). Work and family in the Nordic countries. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2015). Family policy, fertility and institutional trust. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2015). Institutional trust: Family policy and fertility in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2015). Normative policy feedback: Universalising childcare services, equalising mothers’ attitudes in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2015). Hvordan og hvor byråkratiske er vi? Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2015). Likestillingsparadokset. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2015). Morgenbladetsalongen: Likestillingsparadokset. [Internet]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2014). Nordic earner carer models – why stability and instability. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise (2014). Comment on Maria Charles. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Ragni Hege (2022). Den mannlige forsørgeren: Endringer i praksis og idealer belyst ved utvalgte forskningsbidrag. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 9788277637259. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Industrisamfunnets mannlige forsørgermodell, der menn forsørget familien gjennom lønnsarbeid mens kvinner tok seg av hus og barn, har siden 1970-tallet vært under avvikling både som ideal og som praksis. I det norske samfunnet deltar nesten alle kvinner i arbeidslivet, også mens de har små barn, og menn bidrar mer i det ulønnede familiearbeidet, både husarbeidet og omsorgsarbeidet (Ellingsæter & Kitterød, 2021). Men vi blir stadig minnet om at likestillingen er mangelfull, i arbeidslivet så vel som i familien. Det er fremdeles betydelige kjønnsforskjeller på en rekke arbeidslivsindikatorer og i omfanget av familiearbeidet. Det er bred enighet om at en nødvendig betingelse for økt likestilling er at menn øker sitt bidrag til det ulønnede arbeidet. Men det som i mindre grad har vært tematisert i norsk likestillingsforskning og -debatt, er endringer i den mannlige forsørgerrollen. Ulike forsørgerroller vil kunne påvirke menns og kvinners mulighetsrom, og bidra til å opprettholde kjønnsforskjeller i arbeidsliv og familie. Med dette notatet ønsker vi å løfte fram noen problemstillinger, analytiske perspektiver og empiriske utviklingstrekk knyttet til dette temaet. For dette formålet trekker notatet veksler på utvalgte forskningsbidrag. Det er altså ikke snakk om en fullstendig litteraturgjennomgang.

• Nordberg, Tanja Haraldsdottir; Ellingsæter, Anne Lise & Mangset, Marte (2018). Lederen som forvalter av familiepolitikken: mellom kjønnede normer og virksomhetenes målsettinger. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788283641257. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne avhandlingen utforskes familiepolitikkens møte med arbeidslivets krav. Ledere har en lovpålagt plikt til å aktivt fremme likestilling. De har samtidig mye makt og stort rom for skjønn i hvordan de tilrettelegger for ansattes uttak av omsorgsrettigheter. I tillegg skal ledere ivareta standarder for godt arbeid og mål for virksomheten. Avhandlingen utforsker dette spenningsforholdet gjennom å undersøke hvordan ledere forholder seg til ansattes bruk av foreldrepermisjon og til arbeidstidsreguleringer, og hvordan lederne veier hensyn mellom ansattes rett til tilrettelegging og kravene fra arbeidet i virksomheten. Avhandlingens empiri er kvalitative intervjuer med 34 ledere innenfor politiet og juristene. Dette er profesjoner som tidligere var mannsdominerte, men som nå er preget av økende kjønnsbalanse kombinert med intern kjønnssegregering. Politi- og juristlederne representerer i tillegg organisasjoner som regnes som henholdsvis «familievennlige», altså politiets etterforskningsavsnitt og offentlig advokatvirksomhet, og «familieuvennlige», altså politiets ordenstjeneste og privat advokatvirksomhet. Ved å undersøke lederes oppfatninger innenfor disse konkrete arbeidskontekstene bidrar avhandlingen til kunnskap om lederes rolle som tilretteleggere, om interne kjønnssegregeringsprosesser og om politikkens grenser. Teorier om profesjonalisme, institusjonelle logikker og ulike tidsforståelser utgjør det analytiske rammeverket i avhandlingen. For å bedre forstå hvordan profesjonalisme kommer til uttrykk i konkrete arbeidsorganisasjoner blir ledernes perspektiver analysert med utgangspunkt i ulike institusjonelle logikker. Avhandlingen viser hvordan den profesjonelle logikken, som blant annet innebærer dedikasjon til profesjonelle verdier og faglig utvikling, arter seg ulikt innenfor ulike organisasjonskontekster. Hvordan lederne vurderer ansattes faglige kompetanse, omdømme og status, utgjør grunnlaget for karriereprogresjon i de ulike profesjonene og organisasjonene. Dette er samtidig grunnlaget for hva lederne anser som sentrale problemer og løsninger knyttet til tilrettelegging for ansattes arbeid/familietilpasninger. Avhandlingens funn viser at ansattes omsorgsrettigheter står sterkt både i politiet og blant juristene, samt i offentlig og privat sektor. Lederne i studien er opptatte av å tilrettelegge for de ansatte, og ser ikke i utgangspunktet på ansattes bruk av familiepolitiske virkemidler som et problem. Samtidig bidrar ledernes tilretteleggingspraksis, med enkelte unntak, til å opprettholde kjønnsskjev bruk av ordningene og kjønnsskjeve konsekvenser. Lederne er primært opptatte av å tilrettelegge på et minimumsnivå, ved å sikre mulighet til bruk av ordningene innenfor rammen av organisatoriske hensyn. De er mindre opptatte av å bidra utover mulighet til bruk, altså tilrettelegge på en måte som fremmer likestilling. Avhandlingen synliggjør at tilrettelegging kan utgjøre et dilemma for ledere. Det er arbeidskrevende å tilrettelegge på en likestillingsfremmende måte. Samtidig er det summen av ledernes vurderinger innenfor organisasjonens daglige virksomhet som utgjør hva politikken blir i praksis. Avhandlingen viser imidlertid at det ikke er slik at hensynet til likestilling må vike når det veies opp mot organisatoriske hensyn, men at likestillingshensynet i liten grad gjøres til gjenstand for vurdering. Arbeidsgivers plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering regnes for å være et av de viktigste verktøyene for å oppnå likestilling i arbeidslivet. Lovgiver tar samtidig for gitt at arbeidsgivere ønsker å fremme likestilling, men ansvaret er utydelig, lederne har i liten grad bevissthet om hva som er deres ansvar i henhold til aktivitetsplikten. Uklarhetene om hva som er arbeidsgivers forpliktelser, bidrar til å opprettholde grensene for hva det er mulig å oppnå ved hjelp av politiske virkemidler.

• Ellingsæter, Anne Lise (2017). NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Departementenes servicesenter. ISSN 9788258313233. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA