Konfliktdrevet migrasjon er en av de største globale utfordringene vi står overfor i vår tid, både for avreise- og ankomstland, men også det som skjer langs ruten. Eksisterende litteratur har i stor grad vært ute av stand til å forklare variasjoner i omfanget av mennesker fordrevet av konflikter, bortsett fra at konflikt driver migrasjon.
CONMIG bruker ulike metoder, som spørreundersøkelser, maskinlæring, intervju og deltakende kart, for å forstå hvordan ulike former for vold og intensitetsnivåer påvirker tvungen migrasjon, og hvor folk sannsynligvis vil flykte til. Basert ved Institutt for Fredsforskning (PRIO), samler prosjektet ledende forskere innen både konflikt- og migrasjonsstudier.
CONMIG tar for seg tre mangler i litteraturen:
For det første introduserer CONMIG en subnasjonal forskningstilnærming ved å koble disaggregerte data om konflikter med nye data om subnasjonale migrasjonsmønstre for Afrika mellom 2000 og 2015.
For det andre, mens tidligere forskning har en tendens til å slå sammen konflikter til et binært fenomen (konflikt / ikke-konflikt), vil CONMIG-prosjektet måle den lokale påvirkningen av forskjellige former og intensiteter av vold på fordrivelse, og skille mellom statsbasert vold (mellom regjeringen og en opprørsgruppe), ikke-statlig vold (mellom to opprørsgrupper), og ensidig vold, hvor sivile er målrettet av enten en regjering eller en opprørsgruppe.
For det tredje har forskning som forsøker å forklare konfliktdrevet migrasjon i stor grad feilet i å fange opp mulighetene for hvor man kan flykte, eller om slike muligheter i det hele tatt eksisterer. CONMIG vil bruke subnasjonale data og kvalitative intervjuer for å analysere karakteristikkene ved steder hvor folk søker tilflukt. Kvalitative intervjuer og kartleggingsverktøy vil bli brukt for å studere refleksjoner om push- og pull-faktorer for individers beslutninger om hvor de skal migrere.
Forbedret kunnskap om hvordan konflikter forårsaker tvungen fordrivelse og hvor folk flykter til, kan bidra til å utvikle forskningsbaserte intervensjoner for å lette konsekvensene og utvikle tidlig-varslingssystemer som identifiserer befolkninger i risiko.
Forbedret, handlingsdyktig forståelse av hvordan, og under hvilke forhold, konfliktrelatert vold spesielt sannsynlig vil generere utemigrasjon vil hjelpe humanitære aktører til bedre å prioritere mellom virksomhetsområder og forberede seg på nært forestående nødsituasjoner.
