Hvordan finne rød tråd i emneplanlegging?

Lag tydelige mål for emnet, og definer hva du ønsker at studentene skal sitte igjen med ved å skrive gode læringsutbyttemål. Når du skriver målene kan det være lurt å tenke på hvordan de kan hjelpe studentene med å beskrive sin egen kompetanse. Hva ønsker du at de skal ha lært? Under finner du fire elementer som kjennetegner et godt læringsutbyttemål inspirert av en modell utviklet ved NTNU. 

Aktiv bruk av verb

Først bør læringsutbyttemålet inneholde et verb. Verbet skal vise hvordan studentene skal vise hva de har lært. Det er viktig at verbet er rettet mot hva studentene skal kunne når emnet er gjennomført. Verb skal være aktivt og selvstendig. Eksempler på dette kan være «forstå», «utvikle», «analysere». Verbet har også nær sammenheng med «nivå», men det bør unngås en direkte sammenligning med nivået over og under

Objekt

Videre skal læringsutbyttemålet inneholde et objekt. Dette skal si «hva» studentene har lært. Mer konkrete kompetansemål gir mer faktisk innsikt i emnet utover overskriftene, som kan oppleves mer funksjonelle. Samtidig er det en balanse i at læringsutbyttemål ikke bør bli for konkrete, slik at man utelukker innforstått kompetanse. Det skal ikke være lister over pensum, men bør likevel konkretisere hva studentene skal kunne.

Nivå

En undersøkelse av læringsutbyttemål ved fakultetet viser at den store majoriteten ikke sier noe om nivå. Nivå fungerer kvalifiserende, og forteller i hvilken grad studentene skal ha ferdigheten eller kunnskapen. Dette kan gjøres på ulike måter, enten direkte ved å skille mellom «god kunnskap, meget god kunnskap, kjennskap til» eller mer indirekte gjennom bevisst bruk av verb. Her kan man hente veiledning fra Blooms taksonomi ved å velge verb som passer til det som er forventet.

• Du kan se hente inspirasjon til hvordan bruke Blooms taksonomi på denne siden (engelsk). 
• Norsk oversettelse og inspirasjon til verb kan du se på denne ressurssiden fra UiA.

Det er beskrivende om det for eksempel står at studentene skal «gjengi» eller «vurdere» internasjonale relasjoner teorier. Det er et nyttig verktøy for å vise hvordan emner hører sammen og sier noe om vektleggingen av de ulike tematikkene innad i emnet. Det er også nok en mulighet til refleksjon for underviseren over hva det er realistisk å forvente av studentene med den tiden og de ressursene man har til rådighet. Samt hvordan kan dette nivået av kunnskap testes med de rammene man har for eksamen. 

Kontekst

Videre bør hvert læringsutbyttemål settes i en faglig kontekst. Dette bygger videre på «nivå» ved å si noe om hvilke krav som stilles til den oppnådde kunnskapen til studenten. Et eksempel fra et emne som gjør dette på en god måte er HGO4011. Læringsutbyttemålet beskriver ikke kun at man skal kunne kritisk analysere hvordan man tilegner seg kunnskap, men at det skal gjøres innenfor samfunnsgeografi. 

Eksempler på gode læringsutbyttemål

• Se hvordan TIK4011 aktivt bruker verb for å vise hvilket nivå det er forventet at studentene skal mestre. 
  • For eksempel: "Ability to critically engage with key literature in encounters with empirical cases and materials."
• Se hvordan læringsutbyttemålene i UTV1000 er konkrete og varierer bruk av ulike verb for å vise hva som er forventet av studentene. 
  • For eksempel: "Diskutere tilnærminger til internasjonal bistand i forhold til aktuelle temaer i utviklingsdebatten, både skriftlig og muntlig."
• Se samspillet mellom objekt og verb i STV2235 som gir godt innblikk i emnet.
  • For eksempel: "Understand the theoretical explanations for causes of human rights violations, as well as for their consequences"

Digitale ressurser er et nyttig hjelpemiddel for å kunne gjøre undervisningen mer interaktiv og tilgjengelig. Dette bidrar til aktiv læring og økt læringsutbytte.  

Eksempler på digitale læringsaktiviteter

• LINKs Tips om hybrid undervisning. Siden viser hvordan man kan kombinere digitale og fysiske flater i undervisningen.