Rapport om høyreekstremisme i Norge

Høyreekstremisme er ikke lenger et ungdomsfenomen. Det gjør forebygging vanskeligere.

Nå er det nesten bare godt voksne som er aktive i høyreekstreme miljøer. Bevegelsene har i stor grad har gått fra å være aktive i gatene, til å nå ha størstedelen av aktiviteten på nettet.

I en ny rapport utarbeidet på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet kartlegges høyreekstreme miljøer i Norge. Leder ved C-REX, professor Tore Bjørgo bidrar blant annet med det innledende kapittelet som er en historisk gjennomgang av høyreekstreme og høyreradikale miljøer i Norge fra 1990-tallet og frem til i dag. Han mener det har skjedd tre store endringer. For det første er det ikke lenger hovedsakelig ungdommer som er høyreekstreme.

– På 90-tallet bestod det såkalte nasjonalistmiljøet og nynazistgruppene hovedsakelig av ungdommer, tenåringer og folk tidlig i tyveårene. Slike høyreekstreme ungdomsmiljøer er nesten helt fraværende i dagens Norge. Nå er det nesten bare godt voksne, fra 20-åringer til 80-åringer, som er aktive.

Tore Bjørgo, Senterleder C-REX

En annen sentral forskjell er at fiendebildet har endret seg. Nå er det islam og muslimer som blir sett på som den store fienden, og Bjørgo mener at dette fiendebildet er langt mer utbredt enn tidligere.

– En del tror på Eurabia-teorien, en konspirasjonsteori som påstår at den europeiske eliten har inngått en avtale med den muslimske eliten om at muslimer skal ta over Europa. Dette er en konspirasjon som er ganske utbredt, og som har gjennomslag langt inn i etablerte politiske partier, sier Bjørgo.

Som med andre konspirasjonsteorier blir heller ikke Eurabia-teorien presentert i sin helhet mange steder, men Bjørgo mener at de som tror på teorien likevel får med seg budskapet.

– Det at Siv Jensen snakket om «snikislamisering» og Listhaug skriver denne typen ting på Facebook er tydelige tegn på at fiendebildet av muslimer har flyttet langt inn i den politiske hovedstrømmen. Det har blitt langt mer stuerent å snakke om muslimer som en fiende.

Forskerne Terje Emberland og Cora Alexa Døving ved HL-senteret har skrevet et kapittel i rapporten om konspirasjonsteorier.

Den tredje hovedtrenden er hvordan høyreekstreme og -radikale bevegelser i stor grad har gått fra å være aktive i gatene, til å nå ha størstedelen av aktiviteten på nettet.

– Veldig få møter opp når ulike organisasjoner arrangerer demonstrasjoner. Samtidig kan Facebook-sidene til de samme gruppene ha mange tusen medlemmer.

Les mer om bevegelsen fra gata til data her.

Nazister i gatene

Den nordiske motstandsbevegelsen
Foto: Wikimedia Commons

De siste årene har den nasjonalsosialistiske gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen vist seg å gå mot flere av trendene. Som resten av ekstremhøyre, rekrutterer heller ikke denne bevegelsen ungdommer. De er derimot ikke så opptatt av tilstedeværelse på sosiale medier, men legger vekt på å marsjere i gatene og spre propagandaplakater. Og med sin nazistiske og antisemittiske ideologi er det ikke først og fremst muslimene som utgjør deres hovedfiende.

– Den nordiske motstandsbevegelsen skaper et dilemma for politiet. De balanserer helt på knivseggen mellom lovlige og ulovlige ytringer. Både i Norge og Sverige har bevegelsen hengt opp klistremerker som viser hengeløkker hvor det står «reservert folkeforrædere», og i Sverige har de marsjert i gatene med plakater som avbilder politikere, forskere og andre med «folkeforræder» skrevet under. Da er man ikke langt unna det som bør ses på som ulovlige trusler.

På 90-tallet var de fleste som ble med i nynazistiske grupper mistilpasset ungdom. De kom fra ressurssvake hjem, hadde blitt mobbet, stod utenfor arbeidslivet eller hadde blitt truet eller banket av innvandrergjenger. Siden det var ungdommer var det lettere for politi og andre myndigheter å jobbe for å få dem ut av de ekstreme miljøene. Politiet har færre muligheter nå, når medlemmene av Den nordiske motstandsbevegelsen er voksne.

– Den Nordiske motstandsbevegelsen er en ny type nasjonalsosialistisk organisasjon, som er mye mer organisert enn det vi har sett tidligere. Medlemmene svinger ikke innom i en liten periode, de ser på det som et livsprosjekt, sier Bjørgo. 

Eliteforakt og få kvinner

To forhold har ikke endret seg de siste tiårene: Forakten for eliten og overvekt av menn i de høyreekstreme bevegelsene.

– Høyreekstreme bevegelser har alltid operert med et dobbelt sett med fiender. Den ytre fienden, for eksempel jøder, kommunister eller muslimer, og den indre fienden, forræderne som samarbeider med den ytre fienden, sier Bjørgo.

Kvinner er og har vært i mindretall i alle høyreekstreme bevegelser, men Bjørgo trekker frem hvordan flere høyreradikale og høyrepopulistiske partier har kvinnelige ledere, som Alternativ for Tyskland, Britain First og franske Nasjonal Samling (tidligere Front Nasjonal).

– Det er en tvetydighet i synet på kvinner i høyreekstreme bevegelser. På den ene siden ser man veldig konservative kjønnsroller. På den andre siden ser vi hvordan en del nyere høyreradikale grupper er opptatt av liberale verdier som likestilling og homofiles rettigheter. Dette ser vi særlig i den anti-islamske bevegelsen. En del sentrale personer her har bakgrunn fra ytre venstre og den radikale kvinnebevegelsen.

I rapporten blir også identitærbevelgesen og alt-right omtalt. Disse miljøene har ikke blitt særlig store i Norge ennå.

– Dette er grupper som prøver å fremstå som moderate, samtidig som de blant annet går inn for deportasjon av personer med annen etnisitet.

Bakgrunnen for rapporten er overlappende med hvorfor C-REX ble opprettet: Etter terrorangrepene 22. juli ble det klart at norske forskningsmiljøer ikke hadde god nok kunnskap om dagens høyreekstreme miljøer i Norge.

– På 90- og begynnelsen av 2000-tallet hadde vi mye forskning og god oversikt over de høyreekstreme miljøene i Norge. Men på midten av 2000-tallet forsvant særlig de høyreekstreme ungdomsmiljøene, og da ble det også lite forskningsaktivitet. Etter 22. juli 2011 ble det klart at de høyreekstreme miljøene var ganske annerledes enn før, sier Bjørgo. Da var det åpenbart behov for ny forskning.

Noe av det Bjørgo mener man fortsatt vet for lite om, er de som står bak hatefulle ytringer på nettet.

– Hvem som står bak og hva som motiverer dem, er noe av det vi trenger mer kunnskap om. Slike hatefulle ytringer får store konsekvenser for en del av dem som rammes.


Rapporten er skrevet av forskere fra Politihøgskolen, Senter for ekstremismeforskning og Senter for studier av Holocaust og livsynsminoriteter, og publiseres i Politihøgskolens rapportserie PHS Forskning. Les hele rapporten her.

Av Astrid Hauge Rambøl
Publisert 22. okt. 2018 09:45 - Sist endret 22. okt. 2018 10:27