Ytre høyre vokser på sosiale medier

Islamofobi og muslim-fiendtlige holdninger er mest utbredt i høyreekstreme miljøer på sosiale medier, men etter «flyktningkrisa» ble skepsisen mot asylsøkere og innvandrere generelt styrket.

Det viser en kartlegging Birgitte Prangerød Haanshuus og Anders Ravik Jupskås har gjort av ytre høyre i sosiale medier. Studien er publisert i nyeste utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning. Arbeidet har utgangspunkt i Haanshuus sin masteroppgave, hvor hun kartla aktiviteten og analyserte innholdet på syv Facebook-sider, tilhørende grupper eller partier ytterst til høyre: Demokratene i Norge, Folkebevegelsen mot innvandring, , Norges Frihetsparti, Norsk Folkeparti, Norwegian Defence League, Pegida, Stopp islamisering av Norge og Sammen med Jupskås, som er nestleder ved C-REX, har hun gjentatt arbeidet, og de har nå data fra både mars 2015 og januar 2016.

- I løpet av den perioden får disse sidene til sammen mer enn doblet antallet som liker siden deres, fra 10.500 til mer enn 23.500 tusen. I tillegg har det vært økt aktivitet fra administratorene, som har lagt ut flere innlegg. Tilhengerne har også i større grad likt, delt og kommentert det som har blitt lagt ut, sier Haanshuus.

Det kan være overlapp mellom sidene, altså at én person kan like flere av sidene, men det er ingen tvil om ytre høyre har økt aktivitet på sosiale medier de siste årene. Haanshuus har fortsatt å følge med, og forteller at antallet som liker de syv sidene igjen har doblet seg, til 55.000 «likes» i mars i år. Siden de startet dette arbeidet har også flere nye grupper, som Den nordiske motstandsbevegelsen og Frie nasjonalister, fått Facebook-sider og deres tilhengere har ikke blitt regnet med i studien. Haanshuus tror det er flere grunner til økningen:

- Både terror og flyktningkrisa har nok hatt betydning. I tillegg generer aktivitet på Facebook mer aktivitet, så flere tilhengere har i seg selv en selvforsterkende effekt, sier hun.

Fra islamofobi til innvandringsmotstand

I perioden fra den første og andre datainnsamlingen ble det gjennomført flere terrorangrep i Europa, og økningen i antall asylsøkere gikk kraftig opp i de fleste europeisk land, også Norge. Forskerne ville se hvordan dette spilte inn på aktivitet og innhold på Facebook-sidene.

- I tillegg til økt aktivitet, som også kan ses i sammenheng med den økte asyltilstrømmingen, så vi en vridning fra en tydelig overvekt av islamfiendtlig innhold i mars 2015, til mer fiendtlighet rettet mot asylsøkere og innvandrere generelt ti måneder senere, sier Haanshuus.

Bekymringen ved enten økt muslimsk innvandring, eller flere asylsøkere til landet, er ganske lik:

- De frykter at flere muslimer eller flere asylsøkere vil føre til mer kriminalitet og spesielt flere overgrep mot kvinner, og frykter også for velferdsstatens bærekraft, sier Haanshuus.

Hvordan problemene de er opptatt av skal løses, har grupperingene færre svar på.

- Problembeskrivelsen er mest fremtredende, og det er bare unntaksvis at det presenteres løsninger. Da er det gjerne full stopp i asylinnvandring, særlig fra muslimske land, det tas til orde for. Enkelte tar også til orde for å forby islam i Norge, stenge moskeer og repatriere muslimske innvandrere til opprinnelseslandet, sier Haanshuus. 

- Det at de ikke har tydelige løsninger er et tegn på politisk umodenhet. De gir alarmerende og dystopiske beskrivelser av samfunnsutviklingen, sier Jupskås.

Ekkokamre

Flere forskere har beskrevet utviklingen i det høyreekstreme miljøet de siste tiårene som en forflytning fra «gata til data». Det kan ha bidratt til å gjøre dem mindre synlige. Haanshuus og Jupskås forteller at de finner lite motstand og diskusjon på sidene de har analysert.

- Det er en god del litteratur som har motbevist hypotesen om at sosiale medier som sådan fører til at det dannes ekkokamre, og vist at folk debatterer med meningsmotstandere der. Men vår studie gir inntrykk av at det i hovedsak er meningsfeller som treffer hverandre på disse sidene, og kan sies å være en form for ekkokamre, sier Jupskås.

Nynazistene på nittitallet møtte hard motstand, særlig fra Blitz-miljøet. Det at dagens ytre høyre møter mindre direkte motstand, i hvert fall på sosiale medier, kan likevel har en lignende effekt:

- Tidligere ble høyreekstreme truet, og det styrket samholdet dem imellom. Nå blir denne gruppen i større grad ignorert, og de får dyrket hverandres fortellinger, som også styrker samholdet dem imellom, sier Jupskås.

Av Astrid Hauge Rambøl
Publisert 26. juni 2017 11:05 - Sist endret 26. juni 2017 12:57