Konspirasjonsteorier blant høyreekstreme

Konspirasjonsteorier om minoriteter, medier og Arbeiderpartiet spres på sosiale medier.

Konspirasjonsforestillinger er svært utbredt på nettsteder knyttet til ytre høyre fløy i Norge. Blant de innvandrings- og islamfiendtlige gruppene er det muslimene, alliert med Arbeiderpartiet, som er konspiratørene. Hos de høyreekstreme og nazistiske gruppene er det jødene som blir utpekt som hovedfienden. Innvandringen blir her forklart som en bevist strategi fra jødenes side for å rasemessig utvanne og ødelegge Europa. Felles for alle gruppene er at de mener at mediene er en del av konspirasjonen og bevisst skjuler sannheten.

Det kommer frem i en ny rapport om høyreekstremisme i Norge. Cora Alexa Døving og Terje Emberland, begge forskere ved HL-senteret, har skrevet et kapittel om konspirasjonsteorier i sosiale medier knyttet til det ytre høyre i Norge.

De har gjennomført en kvalitativ studie av en rekke Facebook-sider til grupper som tilhører ytre høyre. Døving forteller at de fant relativt få eksempler hvor konspirasjonsteorier blir presentert i sin helhet, men mye av det de kaller «konspirasjonssnakk».

- Med det mener vi kommentarer og samtaler preget av mistillit til samfunnselitene, det politiske systemet og media, hvor ulike hendelser blir lagt frem som tegn på at noe foregår i det skjulte. Gjennom samtalene brukes anekdoter, rykter og løsrevne nyhetsmeldinger som beviser på en overhengende fare, uten at dette blir forklart mer inngående hva trusselen består i. Denne typen snakk bygger opp fellesskapsfølelse, den skaper et «vi» av de som ikke har latt seg lure, men som ser hva som «virkelig foregår», sier Døving.

Bruker lokale fortellinger og humor

Døving forteller at lokale fortellinger er en viktig del av konspirasjonssnakket.

- Vi lurte jo på hva som gjorde høyreekstrem idelogi appellerende i Norge, et land uten store sosiale problemer og relativt lite problemer knyttet til innvandring. Vi fant en del svar nettopp i måten konspirasjonene presenteres på. Gjennom konspirasjonssnakket levendegjør lokale fortellinger forestillingen om en truet nasjon.

Det linkes tidvis til tradisjonelle medier, men referanser til artikler fra «alternative medier» er en stor del av konspirasjonssnakket. Sannhetsgehalten i artikler blir sjelden diskutert.

- Vi har sett noen eksempler på at enkelte har kommet med korrigeringer i kommentarfeltet, men stort sett er det mest bekreftende kommentarer.

Humor, gjerne i form av «memer», utgjør en overraskende stor del av konspirasjonssnakket. Forstår du spøken, er det et tegn på at du skjønner kodene innenfor disse nettfelleskapene.

Fellesskap for frustrerte

Fra tidligere forskning vet man at troen på konspirasjonsteorier kan kobles til en følelse av frustrasjon, avmakt og mistillit til samfunnsautoriteter. Konspirasjonsteorier blir en måte å finne en enkel årsak til alt man misliker ved samfunnsutviklingen, gjerne i form av en syndebukk. Dette kan skape en slags følelse av orden og kontroll.

Selv om materialet Døving og Emberland har analysert ikke identifiserer avsenderne av disse konspirasjonsteoriene, finner de tydelige tegn på at konspirasjonssnakket bygger fellesskap.

- Konspirasjonssnakket var mye mer fellesskapsfremmende enn vi hadde trodd. Mange av kommentarene handler om å bekrefte hverandre, sier Døving.

Leker med tanken på vold

Tidligere forskning viser at folk som tror på konspirasjonsteorier har en større tilbøyelighet til å anse vold som et legitimt virkemiddel.

- Vi kan ikke si noe om hvorvidt personer som deltar i disse nettfellesskapene er potensielle voldsutøvere, men oppfordring til vold forekommer ganske ofte. Konspirasjonssnakket handler også om å oppfordre til ulike former for motstand. Det blir hevdet at samfunnet er overtatt av forrædere, quislinger. Særlig blir slike anklager rettet mot Arbeiderpartiet, som man mener er nikkedukker for muslimene. Dette er et språk som lett kan legitimere handling, også voldelig.

Hun understreker imidlertid at også andre virkemidler nevnes, som å starte et eget parti til høyre for Frp eller å boikotte ulike forretninger og institusjoner som man mener er en del av sammensvergelsen.


Les mer i den nye forskningsrapporten fra Politihøgskolen; Høyreekstremisme i Norge: Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier med bidrag fra Tore Bjørgo (red.), Cora Alexa Døving, Terje Emberland, Ingvild Magnæs Gjelsvik, Birgitte P. Haanshus

Av Astrid Hauge Rambøl
Publisert 22. okt. 2018 09:45 - Sist endret 22. okt. 2018 10:02